«Fortsetter TIL denne illevarslende trenden på eget gress er ikke nedrykk bare en mulighet, men også en realitet»

Kommentar: Tre hjemmetap på seks kamper i 2016 forteller at det lenger ikke er tilfeldigheter at TIL ikke vinner ofte nok på Alfheim.

Tromsø tar ferie som et bunnlag.  Foto: NTB Scanpix

fotball

Trenere og spillere er ikke bedre enn resultatene forteller, og den faretruende tendensen både lukter og smaker av nok et år i nedrykksstriden.

Våren har vært preget av mange tunge opplevelser for TILs spillere og trenere. 0-6 og 0-4 borte mot Aalesund og Vålerenga, samt 1-2 hjemme mot Bodø/Glimt på 16. mai er bunnpunktene. Derfor var oppturen med 3-0-seier borte mot Stabæk i serien forrige lørdag, og cupavansement mot Odd i midtuka, sårt tiltrengt for en klubb som trengte selvtilliten disse kampene ga.

Rune Robertsen, sportsredaktør hos iTromsø. 

Mye lå derfor til rette for at TIL skulle vinne sin tredje strake seier mot Sarpsborg lørdag ettermiddag. Sola strålte og de hjemmesupporterne som hadde tatt turen trodde virkelig på tre poeng.

I stedet kom nok en bråstopp i 1-2-tapet mot østfoldlaget i den siste kampen før en drøy måneds kampfri for Gutan. Og det var sett i ettertid fullt fortjent. Bortelaget herjet de første 36 minuttene – og ledet fortjent 2-0. Ikke før Thomas Lehne Olsen scoret i sin fjerde kamp på rad kom TIL i gang, men klarte ikke å skape noe skikkelig trykk uansett hvor mye de gjerne skulle ønsket det.

Før sesongen var et av målene til Bård Flovik å gjenskape Fort Alfheim. God og attraktiv fotball, og ikke minst resultater. Fort Alfheim er et uttrykk som i mange år har vært kjent i fotball-Norge. I sesongene 2010, 2011 og 2012 var TIL totalt det nest beste hjemmelaget i landet. 34 av 45 mulige poeng ble i snitt hver av disse tre årene igjen på Alfheim. En sjokkerende bra statistikk, og det var ikke uten grunn at Alfheim den gang var beryktet som et sted ingen ville dra til.

Seks hjemmekamper ut i 2016 har TIL tapt tre av dem. Kun to er endt i seier, og totalt sju av 18 mulige poeng er ikke en gang i nærheten av godkjent. Fortsetter TIL denne illevarslende trenden på eget gress er ikke nedrykk bare en mulighet, men også en realitet.

Å prestere på eget gress handler i stor grad om å tørre. Og det er her TIL har feilet i for mange av hjemmekampene. Mot Sarpsborg ble det for mange lange baller opp mot en ensom Sofien Moussa. For sjeldent klarte forsvarsspillerne å finne lagkameratene lenger fram i banen. Jeg vet at TIL har trent på hvordan de ønsker å spille langs bakken. Utfordringen er at det ikke skjer ofte nok når det gjelder i kamp.

Har spillerne ikke tilstrekkelig tro på det som skal utføres, er spillerne ikke gode nok, eller er ikke hovedtrener Floviks plan god nok? Til nå ser det nesten ut som det er en kombinasjon av alle de tre elementene over.

Så langt i 2016 har TIL forbedret seg på bortebane mål mot tidligere år. Bare tre av sju kamper på fremmed gress er endt med tap. Det blir ikke en gang en fattig trøst når TIL ikke er gode nok der de skal legge grunnlaget for en eliteserieeksistens. På Alfheim stadion.

I fjor berget TIL plassen med 29 poeng. Fortsetter TIL å hente poeng som i dag ender de opp på 30 poeng når 30 runder er spilt i høst. Det betyr historisk sett at et direkte nedrykk er et faktum.

Nå er langt fra alt helsvart i hvordan TIL har prestert i vår. Men får ikke TIL orden på prestasjonene på Alfheim vil høsten bli tyngre enn mange hadde forutsatt. Bård Flovik har i hvert fall god tid til å tenke på hvordan han skal bygge opp et vidåpent Fort Alfheim siden neste kamp ikke er før 9. juli mot Haugesund.

Det er ikke for mye å forvente at TIL da har funnet ut hvordan de skal framstå slik at tre poeng blir igjen i Tromsø.