Hun er neste generasjon «Ivers» i norsk fotball: – Jeg har like mye temperament

Odd og Steffen tråkket opp fotsporene. Nå er tredje generasjons Iversen i ungdomsrekkene på landslaget.

Dette er barnebarnet til Odd Iversen. Hun har et rått talent, glimt i øyet og innrømmer at hun kan være litt stygg i munnen på banen. Høres det kjent ut?   Foto: Morten Antonsen

fotball

Finnes det et mer sagnomsust navn i Fotball-Norge enn Iversen?

Odd og sønnen Steffen sørget i fem tiår for topp underholdning med sin boheme stil, temperament, gode humør, legendariske kommentarer og ikke minst sine ekstreme talent på banen.

Nå er arven klar: Emma Iversen er 15 år, barnebarn av Odd og datter av Steffens bror Jan. Hun er Oslo-jente, spiller for Vålerenga og ble nylig tatt ut på ungdomslandslag for første gang.

– Ambisjonen er å komme på A-landslaget om noen år og også å leve av fotballen, sier Emma, som akkurat var i Trøndelag på ferie.

– Jeg føler jo tilknytning til byen, hele familien min er jo herfra, sier hun.

Fra skaptrønder til bohem

Selv om hun er hovedstadsjente, erkjenner hun at hun har et forhold til Trondheim. Emma er også oppvokst som RBK-supporter, men har lagt det forholdet på is.

Litt som Odd og Steffen gjorde i sine tider. Etter å ha tatt en legendarisk scoringsrekord med 30 mål på 18 seriekamper, skutt RBK til sitt første seriegull og tatt klubben ut i Europa, fikk Odd Iversen et turbulent forhold til egen klubb på 1970-tallet.

Odd ble bohem og dro til VIF, der han blant annet scoret et nytt ikonisk mål. Brassemålet mot Moss i 1977 er blant grunnene til at Emma konstant svarer «bestefar» på spørsmål om hvem som er fotballforbildet.

Nydelige scoringer, sterke kommentarer og temperament. Slik huskes Odd Iversen, som her gir Ronny Petterson en skyllebøtte under Norges 2–4-tap mot Sverige i Göteborg for 50 år siden. «Ditt førbainna kveithau» fikk den svenske keeperen høre at han var.  Foto: Tommy Wiberg /Pressens Bild/NTB scanpix

– Jeg hørte masse om ham helt siden jeg var liten. Historier og videoer. Da ble det forbildet, sier Emma.

Også Steffen gjorde seg bemerket blant RBK-fansen da han valgte VIF da han returnerte til Norge fra England i 2004. Hans bidrag var godt som gull da Rosenborgs utrolige rekke på 13 seriegull ble stoppet av VIF i 2005.

Før han, som faren, avsluttet karrieren RBK.

– Scorer ofte viktige mål

Men det er ikke bare VIF-flørtene som gjør at folk ser at Emma heter Iversen til etternavn.

– Vi kan gjenkjenne bevegelsesmønstrene hennes, hvordan hun spiller fotball. Først og fremst er hun en vinnerskalle, hun vil så gjerne vinne og er flink til å score mål. Hun scorer ofte viktige mål, sier Vålerenga-trener Kenneth Østerås.

Kanskje kvinnelandslaget endelig skal få nyte godt av Ivers-familien.   Foto: Morten Antonsen

På landslaget spiller Emma høyrekant, på kretslaget er hun midtstopper, mens i VIF spiller hun indreløper. Med andre ord en skikkelig «potet».

Også pappa Jan ser likhetene mellom Odd og Steffen og Emma.

– Jeg kan være litt stygg

– Jeg vil si hun har den råskapen som Odd hadde. Den kjenner jeg igjen. Steget hennes. Også har hun det gampende steget til bestefaren, sier Jan Iversen.

– Også er hun rask på tunga, det kommer noen gloser. Kommentarene ligger klare og det kan vel overføres til begge. Men hun har smilet på lur. Akkurat der er hun ganske lik Steffen, sier faren.

Antydningene til temperament, det bekrefter ungjenta selv.

– Hvis dommeren gjør feil, får han høre det. Jeg kan være litt stygg i tilbakemeldingene eller pådra meg kort for en stygg takling hvis jeg blir sur, sier Emma ærlig.

– Men hvordan er det egentlig å vokse opp som tredje generasjon Iversen?

– Det er veldig kult og gøy å kunne si at man er tredje generasjon, men det er litt vanskelig å skulle bevise for alle som ser på. Mange tror etternavnet hjelper, men det er også ulemper. Folk forventer mye mer og lever jeg ikke opp til de, blir det vanskelig, sier hun.

– En dedikert spiller

Og brassesparket bestefar på utsøkt vis gjennomførte mot Moss på Melløs i 1977. Det sliter hun med å kopiere.

– Jeg har prøvd en del, men ingen har gått inn, erkjenner Emma.

En dag går de nok inn for henne også. Hun har i hvert fall forutsetningene til å bli kvinnelandslagets første «Ivers».

Bestefar Odd senket Frankrike borte i 1967, mens onkel Steffen står med herrelandslagets eneste EM-mål, fra den ikoniske 1–0-seieren over Spania i 2000.

– Hun er en dedikert spiller som vil mye. Hun er smart, fotballklok, gode basisferdigheter. Også har hun bra fysikk til å være så ung. Jeg tror hun vil bli bedre og bedre når hun får trent med bedre grupper og utviklet ferdighetene sine. Jeg tør ikke spå hvor langt hun kan nå, men hun har alle muligheter til å nå langt, sier Østerås.