Hvem gråter for Sandefjord?

Kommentar: Nesten ingen andre enn klubbmedlemmene er lei seg etter denne Sandefjord-flausen. Laget får eventuelt prøve igjen i 2020.

Publikummere i eliteseriekampen i fotball mellom Sandefjord og Lillestrøm på Komplett Arena.  Foto: Teigen, Trond Reidar / NTB scanpix

fotball

Sandefjord-Lillestrøm 1–3

Dette var kampen Sandefjord absolutt burde vinne for å få spille i Eliteserien neste år. Det virket som om de var klar over det – et kvarters tid.

Men resten: Tregt, kjedelig angrepsspill. Gavmildt forsvarsspill. Om det siste kan vi gjenta det en kollega skrev om Fredrikstad-forsvaret en gang på 80-tallet. Det var som en sang av Ulf Lundell, «Jag trives bäst i öppna landskap».

Lillestrøm forsto det. Alle målene var en effektiv utnyttelse av denne svakheten hos Sandefjord.

Ola Bernhus  Foto: Dons Signe

Viktig, kanskje avgjørende

Utgangspunktet var ganske likt – tilsynelatende. Begge lag var i må vinne-stemning, men likevel: Det måtte være lettere å angripe kampen for Sandefjord som er på opptur enn for Lillestrøm, som er det motsatte.

Det burde gi seg utslag i måten lagene gikk til kampen på.

Og ja, Sandefjord visste hva de måtte og styrte mye i starten. Men det var kanskje tvil å spore likevel, de sliter med en lenge opparbeidet mistro til egne ferdigheter. Derfor ble det bare med et par misbrukte sjanser før laget visnet bort.

Lillestrøms Daniel Alexander Pedersen jages av fire Sandefjord-spillere.  Foto: Teigen, Trond Reidar / NTB scanpix

Gode innkjøp

Å slite mot nedrykk er derimot vane for Lillestrøm, de har sett at det som regel går bra. Mer og mer vant de duellene og traff med pasningene, og ledelsen midt i omgangen (Thomas Lehne Olsen) virket logisk. Det kunne vært mer ved pause.

Det ser ut til at Lillestrøm har handlet godt i sommer. Både islendingen Arnor Smarason og dansken Daniel Pedersen er det som kan kalles ballspillere, de tenker like mye som de springer.

Det er sårt tiltrengt i et lag som har pleid å mase bort ballen i angrep etter angrep. Fra tribunen kan Kanarifansen se at Pedersen peker, styrer og steller. Laget har manglet det

Finspill

Trener Jörgen Lennartsson har sagt at han vil ha et Lillestrøm som har ballen mer, kontrollerer kampen bedre og angriper med større variasjon. Et lag som er vanskeligere å møte. Han har fått til mye på kort tid.

Toppscorer Thomas Lehne Olsen sa riktignok etter uavgjort mot Haugesund sist at det må bli slutt på dette finspillet. Men han klagde neppe på det fine da han fikk pasningen fra Pedersen foran ledermålet. Det var elegant fotball.

Scoringen til 2–0 var litt av hvert, først slit og innsats av Erik Brenden før han vandret målbevisst innover og lot Smarason trille ballen i tomt mål. Så kom et nytt, brått angrep og en kombinasjon Haakenstad-Brenden-Smarason til 3–0.

Enda et bra mål, og etter ti kamper uten seier fikk Lillestrøm endelig den uttellingen som sjansestatistikken har anvist.

Klar fremgang

For å ta de fire Lennartsson-kampene. De kunne/burde ha slått Molde og Haugesund, de var riktig gode før Frode Kippe ble utvist mot Sarpsborg, og de var klart bedre enn motstanderen denne gangen.

Men nedrykkskamp blir det likevel, det er blitt en LSK-tradisjon.

De trenger ikke å frykte at Sandefjord kommer bakfra, ikke etter dette.

Noen vinket farvel til Sandefjord allerede før sommeren, flere gjør det nå. Det var modig gjort av Marti Cifuentes å påta seg oppdraget med å berge plassen, og han skal ha for forsøket.

Hans metode skulle være mer pasningsspill, mer offensiv fotball, idrett på et noe høyere nivå.

Vi har sett tydelige spor av det, men ikke i denne kampen.