I dag er det 25 år siden Norges historiske triumf: Dette sier VM-heltene om seieren

Den 19. juni 1994 skrives både norsk TV- og fotballhistorie. Norge slår Mexico 1–0 i fotball-VM.

Første rekke f.v.: Erik Mykland, Øyvind Leonhardsen, Erik Thorstvedt, Lars Bohinen og Stig Inge Bjørnebye. Bakerste rekke f.v.: Rune Bratseth, Jan Åge Fjørtoft, Alf Inge Håland, Sigurd Rushfeldt (?), Henning Berg og Jostein Flo   Foto: Tor Richardsen

fotball

Klokken nærmet seg midnatt, men 2,1 millioner av Norges 4,3 millioner innbyggere var benket foran TV-skjermene. Denne søndagskvelden setter NRK en utrolig seer-rekord.

Norge spiller fotball-VM for første gang på 56 år. Dette skal alle ha med seg.

Datoen er 19. juni 1994. «Drillos» er i ferd med å overraske alle igjen. På benken sitter en skuffet Kjetil Rekdal. Om to timer er han Norges første matchvinner i et fotball-VM noensinne.

– Tida går altfor fort, humrer matchvinneren 24 år og 364 dager senere.

– Det var som en sauna

Det sier de andre profilene vi ringte også. Til 25-årsjubileet til Norges første VM-seier i fotball.

622 mil og seks tidssoner unna Oslo ligger RFK Stadium i Washington DC. Stadion oppkalt etter Robert F. Kennedy.

52.000 tilskuere stekes i varmen. Over 50 varmegrader er ingen norsk fordel når motstanderen heter Mexico.

Kjetil Rekdal jublet for vinnermålet.  Foto: Bjørn Sigurdsøn

– Det var absurd varmt. Det er det første jeg husker, sier Erik Thorstvedt.

– Det var en trykkende varme. På benken var det air condition, men ellers var det som en sauna, sier Rekdal.

– I sola var det 50 grader. Det var heftig. Vi fikk ikke engang drikkepauser og det var ikke bøtter med vann på sidelinja. Det var helt sykt, sier kaptein Rune Bratseth.

Kapteinen i fare

Og det var han som ledet Norge ut på matta i den amerikanske hovedstaden.

– Jeg tenkte på de som satt hjemme, jeg var stolt over å være kaptein. Stolt over å få gå inn i et sluttspill. Det var spesielt, sier Bratseth.

– Jeg husker jeg tråkka over på trening, hadde en dårlig ankel og var usikker på å få spille. Kanskje var det greit å få avledet oppmerksomheten. Jeg spilte en ålreit kamp mot Hugo Sanchez (Real Madrid) og bytta drakt med han etterpå, sier den daværende Werder Bremen-profilen.

Det sto 0–0 lenge, men ti minutter før slutt entret Rekdal banen.

– Jeg var irritert over at jeg ikke fikk starte og at det var et tilfeldig bytte. Erik Mykland gikk av med krampe. Jeg kom inn på sentral midtbane og gjorde noe jeg ikke skulle. Jeg jaktet mål og ble med i angrep, gjenforteller Rekdal.

– Absurd situasjon

Jan Åge Fjørtoft gikk ned i en duell, den ungarske dommeren Sándor Puhl gav fordel, og ballen lander perfekt ned til Rekdal.

– Det var bare å ta med seg og prøve et skudd, sier Rekdal. Skuddet gikk inn, og fem minutter før slutt var Norge i ledelsen. NRK-kommentator Arne Scheie var i himmelen.

På overtid skjer det utrolige. Mexico jakter utlikning og Ramón Ramírez finner Luis Roberto Alves sørgelig alene foran mål, mellom Henning Berg og Bratseth.

Thorstvedt har vært ute i duell med Ramírez og målet er åpent, men fra fem meter stupheader Alves ballen i stolpen. På returen lander ballen oppå samme mann og det blir en ny duell på streken. Den vinner Berg.

Rune Bratseth i duell med mannen som burde utliknet for Mexico: Luis Roberto Alves.   Foto: EPA

– Det var en absurd situasjon og en sjanse omtrent så stor som den kan få blitt. Det var et under at det ikke ble 1-1. Folk kastet seg inn og det var bare kaos. Masse rør. Jeg husker tiden nesten sto stille og at jeg kjente på en syk lettelse, sier Thorstvedt.

Klem av Pelé

Klokken var passert midnatt da Norge jublet for seier. Og da fikk Bratseth oppleve et nytt, stort øyeblikk.

– Der kom Pelé og gratulerte oss med seier. Han var en stor helt, kanskje den største, fra oppveksten. Så kommer han ned i garderoben til oss! Jeg syns det var spesielt, selv om det ikke er alltid at man tenker på det når man er midt oppi det. Det var ganske stort, sier Bratseth, som fikk en klem av den eneste mannen med tre VM-gull.

Norge skulle tape mot Italia og spille uavgjort mot Irland, noe som gav fire poeng i gruppa. Alle lagene endte på samme poengsum og hele tre lag gikk videre. Men der tapende finalist Italia & Co hadde nok scorede mål til å gå videre, gikk Norge ut.

– Ikke noe behov

– Jeg og Drillo har snakket om at vi kanskje kunne gått videre om dynamikken var annerledes. Kanskje vi hadde vært mer på hugget om vi bare hadde fått et poeng, sier Thorstvedt.

Men seieren i Washington var uansett legendarisk i norsk fotball. Spesielt nok har ikke heltene sett kampen i reprise. De har heller ikke tenkt til å markere dagen.

– Som spiller er det ofte nyttig å se kamper i reprise, men jeg har ikke noe behov for det nå, sier matchvinner Rekdal.