«I dette europamesterskapet hadde Norge gått videre»

KOMMENTAR: EM viser at norsk landslagsfotball ikke er så langt nede som mange tror.

Illustrasjon av Klaudius, iTromsø. 

fotball

Landslagssjef Per-Mathias Høgmo ble satt i gapestokken etter at Norge mislyktes med å komme til EM i november. Skuffelsen var stor – og Per-Mathias fra Gratangen – fikk gjennomgå i hovedstadspressen og sosiale medier fordi han ikke maktet å ta Norge til et mesterskap. Men hvor svakt var egentlig det Norge leverte?Resultatene i de innledende rundene av mesterskapet forteller en annen og mer nyansert historie enn den umiddelbare slakten Høgmo og landslaget fikk av mange i høst.

I kvalikgruppespillet havnet Norge på 19 poeng, poenget bak Kroatia og fem poeng bak Italia. Som lag nummer tre i gruppa møtte våre beste menn Ungarn over to kamper om en siste plass i mesterskapet. 0–1 og 1–2 gjorde som alle vet at Norge feilet i siste hinder på veien mot et første mesterskap på 16 år, mot det mange mente var den enkleste motstanden vi kunne få.

Rune Robertsen, sportsredaktør hos iTromsø. 

Syv måneder etter dobbeltkampene er det lett å se at veien til EM ikke var så enkel likevel. Kroatia, Italia og Ungarn har vunnet hver sin gruppe i Frankrike, og med det vist styrke gjennom tre innledende oppgjør – og ikke bare i enkeltkamper.Jeg var på plass både på Ullevaal og i Budapest i november og fikk der se et norsk lag som spillemessig var helt på høyde med ungarerne. Inntrykket var nesten slik at Norge undervurderte et Ungarn-lag anført av en 40 år gammel keeper med joggebukse. Det er Norge i så fall ikke alene om. En seier og to uavgjorte i gruppespillet over den siste halvannen uka sendte ungarerne til topps foran Island, Portugal og Østerrike.

Noe av det som manglet i høst var en målscorer som kunne være der når laget trengte det som mest. Premier League-spiller Joshua King var ikke engang med i troppen mot Ungarn. Siden da har han tatt store steg, og ville vært en spiller som kunne gjort en forskjell på topp for Norge i et mesterskap. Ta også med Adama Diomande som fra i august av spiller i Premier League for Hull. Sistnevnte er en uforutsigbar angrepsspiller med internasjonalt snitt.

Nå skal det sies at det norske laget selvsagt langt fra et komplett. På midtstopperplass har vi utfordringer, og fra utsiden synes det en mangel på en tydelig nok tanke om hvordan laget skal spille offensivt. Utrolig nok er Norge også for ustabile på dødballer imot. Men internasjonal fotball er så jevnt om dagen at jeg tror Norge med de nødvendige marginene på sin side ville sikret seg en av de 16 plassene som gir åttendedelsfinale i EM – fordi vi hadde vært gode nok. Faktum er at Norge var uhyre nære å kvalifisere seg, og at de lagene som stoppet Norge ikke bare deltar, men dominerer i EM.

Da Norge på 1990-tallet hadde storhetstiden sin med to VM og en EM-deltakelse hadde vi en rekke spillere i som var sentrale i store europeiske klubber. Vi er ikke i nærheten av slike tilstander i 2016, men trass i det på dørstokken til å kvalifisere oss.

I september starter kvalifiseringen til VM i 2018. Dit er det bare 13 europeiske lag som skal, og bare i Norges gruppe finner vi EM-lagene Tyskland, Nord-Irland og Tsjekkia. Å forvente at Norge skal spille VM i Russland er å sikte høyt.

Vi må være selvkritiske i Norge fordi det fortsatt er en vei å gå før landslaget er i et mesterskap. Men ingen må tro at vi er lenger unna enn at dersom vi hadde vært med i EM i Frankrike hadde vi hatt noe der å gjøre.

Nå får vi heller vente fire lange år på neste reelle mulighet for å oppleve Norge i et mesterskap. Så høyt skal og bør lista ligge.

Inntil da får vi glede oss over våre gode venner på Island.