Ikke snakk ned hatet mellom TIL og Glimt

KOMMENTAR: Glem 4-4-2 eller 4-3-3. Mot Bodø/Glimt må TIL-spillerne ha en «attityd» som ligger utenpå drakta fra første sekund om eliteserieplassen skal sikres mot hatlag nummer én, skriver Rune Robertsen.

RIVALER I NORD: Det er ingen grunn til å snakke ned hatet mellom klubbene, skriver Rune Robertsen om møtet mellom Tromsø og Bodø/Glimt.  Foto: Mats Torbergsen / NTB scanpix

fotball

Mye står på spill for Tromsø Idrettslag den kommende søndagen, og det slitte uttrykket «den neste kampen er den viktigste» treffer for en gangs skyld veldig godt. Side opp og side ned har vært skrevet om Gutans utfordringer denne sesongen, og med to serierunder igjen kan klubben fortsatt rykke ned. På toppen av trusselen om 1.-divisjonsspill i 2016 er årets siste hjemmekamp mot Bodø/Glimt. Erkerivalen i et titalls år kan være med på å sende TIL ned en divisjon. Det skiller riktignok drøye 50 mil mellom byene, men den iboende fiendskapen er så definitivt til stede når det kommer til hvem som er best på fotballbanen.

SETT DENNE?

Styremedlem trakk seg

Etter få møter i eliteserien de siste seks årene kunne noen få seg til å tro at hatforholdet mellom de to nordnorske storhetene var på et nedadgående engasjement. Det har heldigvis blitt kraftig motbevist denne uka. Mandag hadde herværende avis et intervju med TIL Holding AS-styremedlem og Glimt-supporter Geir Seljeseth som ikke kunne svare på hvem han holdt med i søndagens storkamp, og heller ikke kunne ikle seg TIL-skjerfet på oppfordring. Torsdag ettermiddag trakk han seg fra vervet etter tre stormfulle dager både i media og blant folket på Facebook og Twitter.

Følelsene som da kom fram forteller at TIL fortsatt betyr mye for mange i Tromsø og Nord-Norge. Det er ingen grunn til å snakke ned hatet mellom klubbene. Likegyldighet er det verste for både Glimt og TIL, og det er interessant å se hvordan klubbledelsen i TIL åpenbart undervurderte hvordan folket kom til å reagere på å ha en av «fienden» i sin midte.

Stusset over treneruttalelser

Jeg stusset litt på at TIL-trener Bård Flovik onsdag uttalte til Nordlys at «vi er ikke i en posisjon til å hausse opp det derbyet. For oss er Glimt nå bare en vanlig motstander vi må slå for å berge plassen». Floviks tanke var at han ikke for tidlig i uka skulle legge press på spillernes skuldre. Og med viten om at spillerstallen i stor del består av en rekke unggutter uten særlig rutine fra slike kamper som klubben står overfor søndag, kan man forstå det. Samtidig må disse gutta en gang bli voksne, og skal TIL berge plassen er det noen av disse som må stå fram og tåle presset om å levere. For én ting må være helt klart: Oppgjøret som venter søndag, som for øvrig er spådd til å spilles i ekte nordnorsk møkkavær, er ikke som andre kamper TIL har spilt.

Disse 90 minuttene er langt mer enn bare normale forberedelser og litt oppvarming før fløyta blåser for første gang. Her kan spillerne snakkes ørene fulle om formasjon og taktikk, men den egentlig nøkkelen til å lykkes er at «Gutan» tar styringa fra første sekund og feier over Bodø/Glimt gjennom fysisk og psykisk tilstedeværelse. Jeg så det var noe snø, nok til å lage en skavle ved sidelinja, da jeg var på Alfheim fredag. Send Trond Olsen ut i skavla før det er spilt fem minutter, og du sender en beskjed som ikke går an å misforstå.

En vis mann sa en gang at «en ekte by har en domkirke, et fotballag i øverste divisjon og et lokalt bryggeri». Forhåpentlig står domkirka i 1000 år til. Mack derimot har flyttet til Balsfjord og TIL er på vei ned i 1.-divisjon. På alle måter så feil som det kan bli for en fremadstormende by som Tromsø. Muligheten både for supportere og kritikere til å oppleve eliteseriefotball er til stede på søndag, og den bør de ta. I verste fall kan det nemlig bli lenge til neste gang...

Rune Robertsen, sportsredaktør hos iTromsø.