Lagerbäck er på sporet av noe større

Kommentar: Lars Lagerbäck slo seg selv, for begge lagene var hans produkt – i spillestil, formasjon, innsats, holdninger. Han gliste godt.

Lars Lagerbäck fikk se et norsk lag som svingte litt i prestasjonene. Lyspunktet var det offensive spillet.  Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

fotball

Island–Norge 2–3

Riktignok er det Heimir Hallgrímsson som trener Island nå, men det lukter Lagerbäck av alt Island gjør – og av alt Norge gjør.

For de norske spillerne gjaldt det, for hver enkelt, å markere styrke i den nest siste treningskampen før alvoret begynner med Kypros-kampen i september.

Det står om plass på laget. For Lars Lagerbäck gjaldt det noe mer, å vise islendingene at han begynner å få det til i Norge også.

Ola Bernhus, kommentator i Aftenposten.  Foto: Dons Signe / Rekaa Tone

Joshua King og Alexander Sørloth kom inn for Norge og snudde kampen.  Foto: FREDRIK VARFJELL / BILDBYRÅN NORWAY

Det siste først, ja, Lagerbäck er på sporet av noe. Mars-kampene mot Australia og Albania lovte bra, denne mot Island – en bedre motstander – var en solid oppfølging.

Og denne gangen ble det stilt helt andre krav. Island er en mektig motstander, har det vist seg, et duellag som aldri tviler og aldri hviler. Kunne Norge stå imot?

Muskler og vilje

Svaret var positivt helt fra start. Hver norske spiller viste nok muskler, slik at duellkampen endte omtrent uavgjort i første omgang. Stilig fotball var det ikke. Begge lag har såpass grovkalibret pasningsspill at det ikke er mulig å kreve fløtespill.

Men likevel – det var noe lekkert som foregikk da Norge gjennom god bevegelse maktet syv trekk før Bjørn Maars Johnsen lagde ledermålet etter et lite kvarter.

Omgangene beste angrep endte med omgangens beste enkeltprestasjon, skuddet fra Johnsen.

Det var ikke like lett å hente frem buketter da Island utlignet. Jonas Svensson, som mange mente hadde tegnet et langtidsabonnement på høyrebackplassen, fikk problemer med Rúrik Gíslason helt fra start.

Svensson var heller ikke spesielt lur da Gislason kom feiende etter en halvtime.

Det ble nedrivning og straffe, Alfred Finnbogason scoret, og omgangen endte 1–1.

Forrykende fotball hadde vi ikke fått se, men de tre yngste på det norske laget – Kristoffer Ajer, Sander Berge og Iver Fossum – ga enda en gang Lagerbäck beskjed om at det ikke er så farlig å satse på ungdom likevel.

Svensken har hatt motvilje mot det i sin trenerkarrière.

Jevnt og artig

Andre omgang lignet på den første – jevnspilt, intenst, men også sjansefattig – en stund. Det endret seg.

Men det gjelder å ta vare på detaljene, som alltid i jevne kamper. Stefan Johansen skjøt i stolpen, mens Gylfi Sigurdsson (denne gangen som innbytter) utnyttet muligheten presist da Rune Jarstein ga retur – 2–1.

Mer og mer begynte dette å ligne hjemmeseier. Islendingene virket kompakte, massive, fulle av trøkk.

Vi er kanskje litt ødelagt av flere års skuffelser med det norske A-landslaget, men nå begynte vi å vente på 3–1.

Men de norske spillerne følte det ikke slik, kanskje ingen av dem, og slett ikke Joshua King, som var kommet inn. Han taklet keeper Frederik Schram og scoret i tomt mål – og 2–2 måtte da være bra?

Ikke bra nok.

Innkast, Ajer, King og Aleksander Sørloth – og dermed 3-2., Da Sigurdsson skjøt i stangen i sitt siste forsøk, klappet Lagerbäck for seier og smilte lurt.

Men han var kanskje ikke helt glad for å ha pirket i islendingenes selvtillit like oppunder VM.

Fem sterke menn

Han har mange problemstillinger å kose seg med frem til høsten. Én av dem, han har fem spisser som har litt å by på, i hvert fall på det nivået Norge skal spille i EM-kvalifiseringen.

Elyounoussi og Johnsen var en suksess, Sørloth og King kom inn og lagde hvert sitt mål – og Ola Kamara viste forrige gang at han har lett for å score, han også.

Artig og nytt. Men spørsmålet er vel egentlig hvem av de fire andre som skal supplere King