Skremmende rasismetall fra engelsk fotball. Slik er stoda i Norge.

I engelsk fotball ble det rapportert 274 rasismeanklager forrige sesong. Tallene er ikke i nærheten av de samme i Norge.

Raheem Sterling er blitt en frontfigur i kampen mot rasisme.  Foto: Darko Vojinovic / AP / NTB scanpix

fotball

Raheem Sterling i England. Moise Kean i Italia.

To stjerner som forrige sesong ble utsatt for rasisme, og ble saker som tok stor spalteplass i mediene.

I engelsk fotball økte antall rapporterte rasismesaker med 43 prosent, fra 192 saker i 2017/2018-sesongen til 274 saker forrige sesong. Det viser en rapport fra antirasismeorganisasjonen Kick It Out.

Men her hjemme er sakene langt færre. Norges Fotballforbunds (NFF) doms- og sanksjonsutvalg har siden 2013 behandlet seks saker som omhandlet rasisme.

I tillegg til disse sakene har det også blitt rapportert inn enkelte forhold hvor NFFs påtalenemnd ikke har funnet grunnlag for å ta ut påtale.

– Det er viktig å skille mellom spillere og trenere og en vanlig person på tribunen som ikke er medlem av supporterklubb. Hvis en vanlig person på tribunen kommer med rasistiske bemerkelser, er det politisak, ikke noe som NFF skal håndtere, sier NFFs kommunikasjonsdirektør Svein Graff.

Dette gjør at vi ikke kan sammenligne tallene fra England og Norge direkte, men tallene gir en pekepinn på at rasisme i norsk fotball ikke er et like utbredt problem som i England.

Mellom 2013 og 2018 har sakene som ble behandlet av NFF variert fra 3. divisjon til Eliteserien. Konsekvensene av sakene varierte: To kamper karantene, frifinnelse, tre kamper karantene og irettesettelse til klubb er resultatene av sakene i Norge.

– Ni tilfeller er ni for mye

I en Eliteserieundersøkelse gjort av Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO) i 2018 svarte ni spillere at de hadde vært vitne til rasistiske episoder i forbindelse med kamp på elitenivå de to siste sesongene.

Like mange svarte at de hadde vært vitne til rasistiske episoder på trening.

96 spillere deltok i undersøkelsen. Det gjør at nesten ti prosent av dem har opplevd rasistiske hendelser.

– Ni tilfeller er ni tilfeller for mye, og vi får også saker innimellom her i Norge. Likevel opplever vi at norsk fotball har god bevissthet og stor grad av selvjustis når det gjelder rasisme og annen hets, sier prosjektleder Peter Wern i Gi rasisme rødt kort.

Slik svarte de 96 spillerne som deltok i Eliteserieundersøkelsen i 2018.  Foto: Skjermdump NISO

– Er ikke i nærheten av å bli løst

Manchester Citys Raheem Sterling var involvert i flere rasismesaker forrige sesong, og var ikke redd for å snakke om det i media. Han skrev også en kommentar i The Times, hvor han snakket om rasisme.

«Det er utrolig, i 2019, at jeg føler behovet for å skrive en artikkel i en avis hvor jeg ber om radikale endringer i spillet jeg elsker. Men jeg gjør det fordi rasismeproblemet i fotball er så alvorlig, går så dypt og ikke er i nærheten av å bli løst», skriver engelskmannen.

Peter Werni mener tallende fra England er skremmende, mens Kick It Out-sjef Roisin Wood mener den store økningen henger sammen med brexit.

– Vi ser mange rapporter som sier «reis tilbake dit du kom fra», noe vi ikke har sett på en stund og som virker å ha kommet tilbake etter brexit, sier Wood til BBC.

Chelsea-supporteren som kom med rasistiske tilrop til Raheem Sterling på Stamford Bridge forrige sesong, har nå blitt utestengt fra stadion på livstid.

– Sosiale medier bekymrer mest

Utfordringene som bekymrer Peter Werni og Gi rasisme rødt kort, er hets og rasisme i sosiale medier. Der har det vært flere saker i norsk fotball, og det er en arena som er vanskelig å regulere.

– Hets i sosiale medier er et samfunnsproblem, ikke bare i fotballen. Vi har ikke gjennomført undersøkelser mot spillerne på dette, men det er relevant for framtidige undersøkelser, sier Werni.

Kampanjen Gi rasisme rødt kort startet i Norge i 2000, og siden den gang har norske utøvere stilt opp på markeringer, skolebesøk og arrangementer.

– Rasisme, hets og annen mobbing blir vi nok dessverre aldri kvitt, men hvis alle aktører innen fotballen fortsetter det holdningsskapende arbeidet, vil vi kunne begrense omfanget, sier Peter Werni.