«TIL har ikke råd å sette talenter som Marcus på benken»

KOMMENTAR: Tromsø Idrettslag ønsker seg en levedyktig hverdag ved hjelp av egne penger. Svaret på det er å bruke gutter som 18 år gamle Marcus Holmgren Pedersen.

I DRIVET: Marcus Holmgren Pedersen i aksjon for TIL mot Viking sist søndag.  Foto: Bertinussen, Rune Stoltz / NTB scanpix

fotball

Applaus fra de snaue 3.000 tilskuerne som var på Alfheim søndag forteller hva de ble varm av på en iskald Tromsø-kveld. Når du taper 0–2 hjemme mot et nyopprykket lag i andre serierunde, er det nemlig ikke mye å juble for.

Jeg la merke til to anledninger da Alfheim-publikummet våknet litt ekstra ut av vinterdvalen. Etter 71 minutter pådro Viking-spiss Tommy Høiland seg et gult kort etter en ettersleng og litt påfølgende kjeftbruk. For et sultent publikum er det mat når en profil som Høiland mister besinnelsen, og det fikk han også høre fra tribunehold.

Den andre gangen var da Marcus Holmgren Pedersen viste frem fart og ferdigheter etter å ha kommet inn med en halvtime igjen. De trofaste sliterne som hadde tatt turen opp til Alfheim hadde hatt lite å juble for. Derfor var Holmgren Pedersens innhopp kjærkomment i en kamp som lange perioder gikk i saktefilm offensivt for «Gutan».

Uten særlig respekt utfordret han Vikings høyreback, og klarte ved flere anledninger å komme i posisjon til å legge inn. Mer skulle ikke til for å glede majoriteten av Alfheim-publikummet.

For mange var dette det første virkelige bekjentskapet med Marcus Holmgren Pedersen. De som har fulgt TIL gjennom vinteren har selvsagt sett det Hammerfest-oppvokste hurtigtoget ta steg på TILs høyreside.

Fra å være en ukjent B-lagsspiller med et par korte innhopp på A-laget i fjor høst, har Holmgren Pedersen virkelig blitt en reell konkurrent i vinter. Selvsagt vokser ikke alle trær inn i himmelen, og dette talentet har som alle andre en del ting å jobbe med. Råmaterialet er likevel til stede, og iTromsø er kjent med at Holmgren Pedersen allerede er en spiller mange utenfor Tromsø følger med på.

Med unge spillere er det ofte en taktikk å matche dem inn forsiktig. Erfarne spillere foretrekkes i mange tilfeller fordi de ikke varierer så mye i prestasjonene, og samtidig er litt bedre enn talentet de konkurrerer med.

TIL liker å snakke høyt om at de er en utviklingsklubb, og en rekke spillere har de siste årene blitt tatt opp fra klubbens akademi. iTromsø omtalte i februar en måling som viste at TIL er det laget i Eliteserien som vært flinkest i bruken av egenproduserte spillere under 24 år i 2016, 2017 og 2018. Kent-Are Antonsen og Lasse Nilsen (født 1995) er ofte å se i førsteelleveren. Det samme gjelder Jostein Gundersen, Runar Espejord og Mikael Norø Ingebrigtsen (født 1996).

Slikt forsterker TILs identitet som et lag for Tromsø og Nord-Norge. Også A-laget skal tross alt være for spillere fra Harstad, Sør-Tromsøya og Øksfjord.

Likevel mangler en rekke puslespillbrikker for at klubben skal være i vater. Nesten hvert år presenteres det betydelige underskudd, totalt 23 millioner siden 2015. Hjelp fra «gode venner» som Trond Mohn, Consto, Harila og Kræmer har, sammen med andre sponsorer, vært med å holde skuta flytende. Det er åpenbart at ikke klubben vil drive butikken slik på sikt. TIL skal forsørge seg selv, og ha en sunn økonomisk drift.

Det gjøres best ved å selge spillere for betydelige summer relativt jevnlig. For det er ikke bare TILs A-lag som koster penger. Mange millioner investeres hvert år i klubbens akademi.

Rune Robertsen, sportsredaktør i iTromsø. 

Klubber i europeiske ligaer har forskjellige preferanser på hva de ser etter når de skal hente spillere. Her finnes ingen absolutt vitenskap, men et fellestrekk som går igjen er alder. Ønskemålet for mange er å hente spillere de selv kan utvikle videre til videresalg. Det er ikke tilfeldig at for eksempel land som Nederland og Belgia er transittland for spillere på veien til noe større.

For at TIL skal bli en del av en slik næringskjede må de aller helst kunne tilby spillere fra 18 til 21 år som har erfaring fra Eliteserien. Da kan vedkommende bli solgt videre, til for eksempel et av de ovennevnte landene for en betydelig sum. Og da snakker vi langt mer enn «småpenger» på et par millioner.

Men da rekker det ikke med et og annet innhopp. Spilleren må gis en rekke muligheter, også når det går dårlig. Og kanskje må en litt eldre spiller benkes for at akkurat dette talentet skal utvikles slik at TIL kan tjene de pengene som trengs for å drifte klubben.

Hvilket talent som skal satses på, blir også avgjørende. For det ligger i kortene at laget ikke kan ha mer enn ett eller to slike prosjekter i førsteelleveren på én gang. Slike spillere trenger gode rollemodeller på banen som kan hjelpe dem frem.

Her må klubbledelsen levere gjennom å finne utenlandske spillere som er langt bedre enn spillerne som allerede er i Tromsø. Slik at importspillere er til hjelp for de lokale stortalentene – ikke konkurrerer dem ut av laget. TIL vil dessuten bli langt fra den første klubben som gjør et slikt tydelig valg, selv om konsekvensen kan være svakere tabellprestasjoner.

Og her kommer vi igjen tilbake til Marcus Holmgren Pedersen. Fordi han har ekstremkvaliteter som gjør at han med rett utvikling kan bli et stort salgsobjekt for TIL innen relativt kort tid. Med riktig utvikling videre vil en slik spiller kunne selges for mange millioner, og på den måten være med å forsvare klubbens drift.

Forutsetningen er at han brukes. Tør TIL og Simo Valakari å gripe denne sjansen?