TV 2-profil: - Skal jeg virkelig dø her?

Aleksander Schau fryktet for livet da han skulle se på en tidlig variant av engelsk fotball.

Aleksander Schau (t.v.) og Thomas Aune har samlet noen av de aller beste fortellingene fra engelsk fotballs historie.   Foto: Espen Hansen

fotball

— Det var hundrevis av folk som presset mot det samme punktet, og det punktet var meg, forteller Aleksander Schau.

Schau og kollega Thomas Aune har tidligere gitt ut bok om norsk fotballs historie. En humrebok med fortellinger du ikke ante fantes i fotballens fortid her i landet. Nå er de ute med Det vakre spillet, engelsk fotballs historie (uten alt det kjedelige). Akkurat like stappet med både morsomme, alvorlige, underlige og bisarre historier fra fotballens hjemland.

De to TV 2-profilene, med fortid i NRK P3 med FK Fotball, har elsket fotball hele sitt liv og har vært svært tett på engelsk ball siden 2003. En av de bokstavelig talt vonde historiene er den selvopplevde der Schau holdt på å bli klemt i hjel:

Scenen er byen Ashbourne i Derbyshire. Anledningen er den årlige Royal Shrovetide Football. Under kampen er byen delt i to, Up'ards mot Down'Ards. Ballen er svær som en medisinball, og målene er mange kilometer fra hverandre.

— Vold er ikke ulovlig

— Alt er lov unntatt å drepe, og det merket vi. Vold er ikke ulovlig, men unødvendig vold bør du ikke drive med, forklarer Thomas Aune.

— Ballen kastes opp i midten av byen. Det man vet på forhånd er at ballen kommer til å havne i elven, og at den kommer til å gå gjennom sentrum. Der har de spikret igjen absolutt alt av vinduer for å beskytte dem, legger han til før makkeren overtar:

— I starten skjer det ingenting, det står et par hundre mennesker mot et par hundre og bare dytter på hverandre. Men når ballen først beveger seg, er det en folkemasse som er i bevegelse. Det er umulig å kontrollere det som skjer med folkemassen. Mens vi er der, så er ballen både i den største åkeren og i de smaleste gatene jeg har sett, sier Schau.

Jakten på fotballens råtasser er ett av bokens mest underholdende kapitler. Vinnie Jones (som her tar balletak på Paul Gascoigne), ville gjerne være en av de verste, men måtte innrømme at han ikke var det.   Foto: NTB Scanpix

— Vi tror vi står på en sikker plass, men plutselig kommer ballen flyvende mot meg. Jeg ser at han sniken der (nikker mot Aune) bare forsvinner, kommer seg unna. Jeg blir trykket opp mot en bjelke på et overspikret butikkvindu, i ribbenshøyde. Da kjenner jeg hele brystkassen begynner å svikte, det er en enda verre følelse enn det høres ut som. Det er som en veldig sterk mann klemmer en tynn kurvstol. Da brekker det ene ribbenet, jeg får brist i et annet og det tredje er ute av stilling. Det stikker ut lenge etterpå. Det er noe av det mest ubehagelige jeg har opplevd. Jeg ble reddet av en 16 år gammel småbarnsmor som pep: «Slipp han fyren der ut».- Det var hundrevis av folk som presset mot det samme punktet, og det punktet var meg. Først tenkte jeg: Har jeg reiseforsikring? Så: Skal jeg virkelig dø her? Jeg hadde ikke lyst til å ende der. Og så kom altså hun med pipestemmen og reddet meg, forteller han.

Favorittene

Schau grøsser når han tenker tilbake. En fryktelig historie og ikke den de to trekker frem når vi ber dem velge sin favoritt.

Aune synes historien om Rebecca Lindon er fascinerende:

— Hun var 17-barnsmor og gift med en fyr som utviklet fotballer og rugbyballer i byen Rugby. Rebecca fikk jobben med å blåse opp griseblærer med munnen. Hun klarte å pådra seg en sykdom fra disse blærene og døde. Kvinnen med 17 barn var den første som døde av å blåse opp fotballer. Dette var midt på 1800-tallet.

Schau synes det er vanskelig å velge:

— Det varierer fra dag til dag. John Lambie (manager i Partick Thistle), som irettesatte spillerne sine med å slå en død due i trynet på dem, er bra. Peter Storey er ikke kjedelig heller. Den tidligere Arsenal-spilleren smuglet pornofilmer og drev massasjeinstitutt etter karrièren. Men den beste er vel den om C B Fry som fikk tilbud om å bli konge av Albania. Han var landslagsspiller i fotball, men kunne absolutt alt. «Den ultimate allrounderen» står det på gravstøtten hans. Han var best på skøyter, i slegge, lengde, 100 meter, fotball, cricket, gresk filosofi, politikk, Det siste ifølge ham selv. Han var litt for glad i Hitler i tiden før krigen, men han er noe av det mest fascinerende jeg vet om. Han trente ikke på de øvelsene han var best i verden på. Han bare stilte opp og var best. Jeg tror det hjalp ham at han også trodde han var best, sier Schau med et bredt smil.

Ufortalte historier

Kameratene startet med boken i februar, og det skulle fort vise seg at de måtte utelate noe. De har historier til minst et par bøker til.

— Alt jeg leser er fotball, alt jeg ser er, med noen unntak, fotball. Vi er glade i en god digresjon. Hvis man leser om én spiller er det gjerne folk som nevnes i bisetninger hvor man bare må ut med spaden og grave. Det er der man finner de sykeste historiene, sier Schau.

— Man blir jo innimellom litt sjokkert. Var det virkelig så ille? Som han som var den første som scoret i en landskamp og senere begikk folkemord i Sierra Leone. Han hadde vi ikke på blokka da vi begynte, men han dukket opp i en bisetning. En vag bisetning. Det er alt fra helgener til Hitler-sympatisører og til folk som driver med folkemord. Det er hele spekteret. Verdens snilleste og verdens verste. Fotball er en ganske inkluderende idrett, humrer forfatterne.

- Var det noen som var så ille at dere ikke kunne ha dem med i boken?

— Nja, det er slik man ikke kan si, for det handler om personvern. Du vil ikke krenke folk for mye. Men et eksempel: Nordmenn i England. Hvis man fikk carte blanche der ... Det er nok veldig mye overtaling som skal til for å få lov til å skrive de beste historiene, sier Thomas Aune.

Da apen ble ordfører

Her er et par-tre av historien denne journalisten likte best:

  • Mannen som dømte finalen i 1878 hadde det velklingende navnet Segar Bastard, men dømte så godt at han fikk navnet "Fløytenes ridder".
  • Mannen inni ape-maskoten til Hartlepool, Stuart Drummond, ble kastet ut av en bortekamp der han simulerte sex med en kvinnelig vakt. Han ble også bortvist fra en kamp etter en dristig seanse med en oppblåsbar sexdukke. Men det beste er da maskoten, som et PR-stunt, stilte opp til direkte ordførervalg i byen. Han fikk flest stemmer, men byen kunne ikke ha en ape til ordfører. Derfor måtte Drummond ut av kostymet for å svinge ordførerklubben. Mannen ble like godt gjenvalgt to ganger!

Historiene om Paul Gascoigne er mange, men alle er dessverre ikke like festlige for hovedpersonen selv.  Foto: NTB Scanpix

Paul Gascoigne hadde mye rart for seg, men dette er en av de mer uskyldige: En gang forsvant ballen over gjerdet på treningsanlegget til Tottenham. Slapp av. Jeg henter den!, sa Gazza, og hoppet over gjerdet. Så dro han hjem. 24 timer senere, i de samme klærne og med ballen under armen, hoppet han over gjerdet og inn igjen på treningsfeltet, og sa triumferende: Her er den! Boken er her, den også, utgitt på Gyldendal forlag.