Wengers dilemma

Angripe helhjertet, eller spille kynisk fotball?

Wenger har hatt en forkjærlighet for å fylle laget med sine mange offensive midtbanespillere, og satse på å spille seg gjennom de vanskeligste floker. Det har ikke alltid lykkes, skriver Tore Strand.  Foto: Digitalsport

fotball

De fleste Arsenal-tilhengere vet vanligvis svaret på det spørsmålet. Deres filosofi er bygd på en offensiv stil der Arsenal alltid bestreber seg på å spille ut motstanderen.

Men Arsene Wenger har fått noe å tenke på etter at Arsenal to ganger har tatt turen til Manchester, og returnert med gevinster etter kamper der rivalene har hatt ballen mest. I januar vant de 2-0 på Etihad i ligaen, og 2-1 i FA cup-kvartfinalen mot Manchester United i februar. 2-0-triumfen mot City kom etter at Arsenal kun hadde ballen i 35 prosent av tiden. Samme tendens var det på Old Trafford da Arsenal vant 2-1 etter en kamp der de hadde ballen i 41 prosent av tiden.

Lørdag spiller Arsenal hjemme mot Liverpool, og det er de færreste som tenker i de baner at Arsenal vil spille forsiktig, og kun satse helhjertet fremover når mulighetene byr seg. Men i de innerste Arsenal-kretser er det et tema hvordan en skal ta opp kampen med de andre topplagene.

Slitt mot de beste

For spesielt på bortebane har Arsenal i flere år slitt mot de aller beste. Derfor var trumfen borte mot Manchester City kjærkommen. Ikke siden 2003 har Arsenal hatt ballen så lite i en kamp, men til tross for det var det Santi Cazorla og Olivier Giroud som scoret de to eneste målene.

Wenger har hatt en forkjærlighet for å fylle laget med sine mange offensive midtbanespillere, og satse på å spille seg gjennom de vanskeligste floker. Det har ikke alltid lykkes, for Arsenal har kun vunnet en av de siste elleve kampene mot sine argeste rivaler Chelsea, Manchester City, Manchester United, og Liverpool.

Nå er ikke bildet så enkelt som at Arsenal vinner alle kamper hvor de har ballen minst. Det motsatte eksempelet var i Monaco der Arsenal vant 2-0, og nesten sikret seg mesterligaavansement, i en kamp der Arsenal styrte det meste og hadde ballen 67 prosent av tiden.

Ubeseiret i mars

Uansett ballinnehav så har Arsenal vist solide takter de siste ukene. Unntaket var 1-3-kampen hjemme mot Monaco, et resultat som nok en gang betød at Arsenal ble slått ut før mesterligaen nådde sin avgjørende fase. Men foran duellen med Liverpool har Arsenal klatret opp i ryggen på tabelltoer Manchester City takket være en god periode, spesielt på hjemmebane. Arsenal har vunnet de åtte siste kampene hjemme på Emirates, den lengste rekken av hjemmetriumfer siden det ble tretten på rad i 2005. Ta med at Arsenal kun har sluppet inn et eneste mål på de fem siste kampene, så vitner det om at det er et lag i prima form Liverpool møter. Anfield-gjengen har heller ikke den aller beste statistikk å slå i bordet med mot Arsenal. Liverpool har nemlig kun vunnet en av de atten siste bortekampene i alle turneringer mot Arsenal.

Siste sjanse for Liverpool

Liverpool tar imidlertid turen til London struttende av selvtillit etter gode resultater på bortebane de siste ukene. Keeper Simon Mignolet har holdt nullen i de seks siste kampene, og det er hele ni timer og nitten minutter siden Liverpool sist slapp inn et mål på bortebane.

For Liverpool er oppgjøret mot Arsenal en siste mulighet til å henge seg på i kampen om mesterligaplassene. Nederlaget hjemme mot Manchester United sved, og for Brendan Rodgers er det kun seier det handler om i påskeduellen. I en kamp der Wengers dilemma er om han skal legge opp til en forsiktig taktikk, eller satse på å dominere kampen og styre det meste.

Det siste vil nok passe et Liverpool-lag som er kjent for å sette fart fremover når sjansen byr seg.