Er du forvirret av den russiske utestengelsen? Her er åtte spørsmål og svar som forklarer.

Russland er utestengt fra OL, men mange russere får lov til å delta. Likevel er Vladimir Putin sint og vil anke.

Thomas Bach og Vladimir Putin er presidenter i henholdsvis IOC og Russland. Her under Sotsji-OL i 2014.  Foto: Charlie Riedel / TT NYHETSBYRÅN

idrettspolitikk

Kort forklart

  • Styret i Det internasjonale antidopingbyrået (WADA) utestengte denne uken Russland fra alle OL og VM de neste fire årene.
  • Bakgrunnen er det statsstøttede dopingprogrammet russerne drev fra 2012 til 2015. Så sent som i år manipulerte russerne en database med resultater fra dopingprøver tatt i perioden de jukset.
  • Til tross for utestengelsen vil det trolig være hundrevis av russiske OL-utøvere de neste fire årene.

Hundrevis av russiske OL-utøvere, til tross for utestengelsen?

Ja, etter all sannsynlighet blir det sånn. Det er Russland som nasjon som er utestengt. Eller helt presist, Wada har ilagt sanksjoner mot Det russiske antidopingbyrået (Rusada).

Ingen utøvere vil få delta under det russiske flagget, og russiske deltagere må gjennom strengere kontrollrutiner enn andre lands utøvere før de får delta.

Under vinter-OL i Pyeongchang i 2018 deltok 168 russere i 15 idretter under betegnelsen «Olympiske utøvere fra Russland».

Hvorfor får så mange russiske utøvere være med?

Den første Wada-rapporten om russisk dopingjuks kom i 2015. Året etter kom rapportene til juristen Richard McLaren. I desember 2016 slo sistnevnte fast at over 1000 russiske utøvere hadde vært en del av det utspekulerte dopingprogrammet.

Wada sitter på en database fra antidopinglaboratoriet i Moskva. Samtidig som Wada vil straffe Russland, vil de unngå at uskyldige og rene utøvere bli utestengt. Derfor har de åpnet for unntak for enkeltutøvere.

For at russiske utøvere skal få delta i de to neste OL, må:

  • utøverne ikke ha anklager mot seg i McLaren-rapportene
  • det ikke være rapportert om positive dopingprøver på utøverne i databasen
  • ingen av dataene knyttet til deres prøver være manipulert
  • utøverne ha blitt testet både i og utenfor konkurranse i tiden før det aktuelle mesterskapet.

Alexander Zubkov bærer det russiske flagget under åpningsseremonien av Sotsji-OL i 2014.  Foto: Mark Humphrey / AP

Det er lenge siden rapporten i 2016. Hvorfor kommer straffen nå?

I fjor høst ble Det russiske antidopingbyrået tatt inn igjen i varmen hos Wada. En betingelse var at de skulle overlevere data fra Moskva-laboratoriet som de hadde holdt tilbake.

Da Wada omsider fikk dem i januar i år, viste det seg at russiske myndigheter hadde manipulert og slettet data. I tillegg hadde de prøvd å plante e-poster som skulle sette et sentralt vitne i et dårlig lys.

Det var dette som gjorde at Wada-styret nå vedtok nye sanksjoner mot Rusada.

Fotball-EM spilles allerede i juni. Hva skjer med russerne der?

Svaret er «ingenting». Russland er et av 12 arrangørland for mesterskapet. Russerne får spille to av kampene i gruppespillet på hjemmebane i Sankt Petersburg. Der skal også en kvartfinale spilles.

Siden EM ikke regnes som en global turnering, men som kontinental, så vil ikke Wada-avgjørelsen få noe å si for russernes deltagelse.

Derfor jukset de

En rapport fra Det internasjonale antidopingbyrået slår fast at russiske idrettsledere ble bekymret da nasjonen bare tok tre gull i Vancouver-OL i 2010.

Fire år senere skulle de arrangere vinter-OL på hjemmebane. Da var det forventet helt andre resultater.

Den tidligere lederen for antidopinglaboratoriet i Moskva, Grigory Rodchenkov, har fortalt hvordan han fikk beskjed om å sette i verk et systematisk dopingprogram inn mot Sotsji-OL.

Russland tok 11 gull på hjemmebane. President Vladimir Putin var strålende fornøyd med lekene.

Ok, men hva med fotball-VM i 2022?

Russland får delta i den europeiske kvalifiseringen, som starter med Nations League neste høst. Det er foreløpig uklart hva som skjer hvis de tar en av de 13 europeiske plassene.

Det internasjonale fotballforbundet (Fifa) har sagt at de vil ha en dialog med Wada om veien videre. Det er tvilsomt om russerne får spille under navnet Russland, men det er heller ikke sikkert at laget blir kastet ut.

Husk at Fifa arrangerte VM i Russland sist sommer. Det skjedde til tross for at det statsstøttede dopingprogrammet var kjent to år i forveien. Det er tette bånd mellom Fifa-ledere og russiske ledere.

Fifa-president Gianni Infantino var svært fornøyd med fjorårets Russland-VM.  Foto: Mikhail Klimentyev / TT NYHETSBYRÅN

Hva skjer nå?

Russerne hadde mandag tre uker på seg til å anke saken til Idrettens voldgiftsrett (CAS).

Gjør de det, så vil Wada få tid til å skrive sitt tilsvar. Dommerne vil deretter komme frem til en avgjørelse. Kjennelsen i CAS blir stående som den endelige dommen.

Blir Wada-avgjørelsen stående, vil det bli opp til de internasjonale særforbundene å følge opp saken innenfor sine idretter. De må da ettergå alle sine russiske utøvere og se om de tilfredsstiller kravene.

I langrenn er det Det internasjonale skiforbundet (FIS) som styrer. Der er den norske skipresidenten, Erik Røste, styremedlem. Han mener at de samme utestengelsene også må gjelde i verdenscupen, som i VM og OL. Det er ventet at saksgangen vil ta en del tid.

Hvor streng er egentlig straffen?

Wada og Den internasjonale olympiske komité (IOC) er blant dem som kaller sanksjonene svært strenge. Andre mener de er for milde.

Wadas avtroppende visepresident, Linda Helleland, tilhører siste gruppe. Hun reagerer sterkt på at det kan bli hundrevis av russiske utøvere også i de neste OL-ene.

Sjefen for det amerikanske antidopingbyrået, Travis Trygart, ville ha alle russiske utøvere utestengt.

Hva sier russerne?

Vladimir Putin varslet tirsdag at Russland kommer til å anke saken til CAS. Han pekte på at det ikke var noen anklager rettet spesifikt mot landets olympiske komité. Putin mente derfor at Russland må få delta under sitt eget flagg.

Presidenten kaller også avgjørelsen for en kollektiv avstraffelse. Det er han ingen tilhenger av.

Andrej Klimov, lederen for utenrikskomiteen i Føderasjonsrådet, mente beslutningen handlet om en anti-russisk global propaganda.

– I Wada dominerer Nato-landene, og dette har trolig påvirket deres beslutning, sa han.