Nå kreves svar på ett sentralt spørsmål om Russland-skandalen: – Ikke sikkert det er fnugg av bevis

Den russiske dopingskandalen har rullet og gått i to år. Først nå varsler WADA at utøvere skal etterforskes.

Flere russiske utøvere har fått delta i OL, til tross for at de har stått på lister som mistenker dem for doping. De har rett og slett ikke blitt etterforsket, selv om det har gått to år siden første rapport.  Foto: Andy Wong / TT / NTB Scanpix

idrettspolitikk

Frem til nå har kun elleve russiske utøvere blitt dømt for brudd på dopingreglementet som følge av McLaren-rapporten som kom for halvannet år siden.

Det har vært et salig kaos i snart to år. Utestengelser, frifinnelser og politisk spill har nærmest overskygget OL og idrettsglede. Bunnlinjen i den russiske skandalen er dette: Russland har drevet organisert doping. Spørsmålet er om utøverne har vært en del av det eller ikke.

Nå vil WADA tvinge gjennom et endelig svar på det spørsmålet.

Var de 1000 med på jukset?

Siden McLaren-rapporten kom rett før OL i 2016, har man med jevne mellomrom fått mer og mer innsikt i hva det faktisk er som har skjedd i Russland.

Vi har blant annet sett bevisene for hvordan Russland angivelig har byttet ut urene dopingprøver med rene. Men vi vet ikke om utøverne selv var med på å dope seg.

1000 navn sto opprinnelig oppført i rapporten som avdekket systematisk doping. Rundt 50 av disse, deriblant langrennsutøvere som Legkov, er etterforsket til nå.

I helgen varslet WADA at 60 av de gjenværende 950 russiske utøverne på listen skal etterforskes. Hva som skjer med de resterende utøverne, vet vi ikke.

– Jeg synes det virker lavt. Det kan godt tenkes at av de 1000, er det veldig mange som kan fjernes nesten med et pennestrøk. Det er ikke sikkert det er fnugg av bevis, denne listen er bare indikasjon på noe. Poenget er at alle må gjennomgås, sier spesialrådgiver i Antidoping Norge, Rune Andersen.

Legger ansvaret på særforbundene

Antidoping Norge brukte enorme ressurser på å etterforske Johaug-saken for halvannet år siden. Likevel har daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, tidligere tatt til orde for at man måtte etterforske de 1000 russerne.

– Er det nå sånn, at det vi opplevde som starten, altså McLaren-rapporten, som skulle danne grunnlag for ytterligere undersøkelser, blir slutten istedenfor? I den forstand at man henlegger saken fordi det ikke er gode nok beviser i McLaren-rapporten, så er man ferdig med de sakene. Det mener jeg er den store elefanten i rommet, sa Solheim i desember.

Daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim.  Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Nå får Solheim det kanskje som han vil. I hvert fall til en viss grad.

– Vi ønsker å snakke med de internasjonale særforbundene. Vi kommer til å gi dem informasjonen vi sitter med, og høre om de vil opprette sak, sier president i det internasjonale antidopingbyrået (WADA), Craig Reedie, til insidethegames.

Og legger til:

– Dersom de ikke oppretter sak, er vi klare til å gå til idrettens voldgiftsrett (CAS).

– Man skal ikke ha tiltro

Reedie vil med andre ord tvinge gjennom en etterforskning av flere av de russiske utøverne. Det er vel og bra, men det er også et stort men: Er de internasjonale særforbundene i stand til å gjøre en slik omfattende jobb?

Rett før OL i Pyeongchang sendte nemlig den tyske TV-kanalen ARD en dokumentar om utestengelsen av Russland fra OL. Der kom det frem at flere særforbundene godtok at russiske utøvere fikk delta i OL i 2016, til tross for at det var sterke indisier mot flere av utøverne. Særforbundene skyldte den gangen på dårlig tid til etterforskning.

– Jeg vet om internasjonale særforbund som hadde informasjon, men som ikke ønsket å gjøre noe med det. De ville ha minst mulig støy. Det var overhodet ikke noen vilje til å gjøre det, selv om de fikk tilgang til data, sier Andersen om den situasjonen.

– Det er særforbundenes oppgave å foreta den type etterforskning og undersøkelser dersom utøvere er mistenkt for doping. Forbundene har forpliktet seg til WADA-koden, sier Rune Andersen.  Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Derfor er han naturligvis også redd for at slike ting kan skje igjen.

– Jeg synes ikke man skal ha tiltro til at særforbundene gjør jobben godt nok. Det har vi spilt inn ovenfor WADA. Derfor må det ettergås veldig nøye, slik at man er sikre på at hver enkelt sak er fulgt opp på skikkelig måte, understreker Andersen i Antidoping Norge.

Han understreker at dette er et viktig steg i riktig retning. Noen internasjonale særforbund har kapasiteten til en slik jobb, andre ikke. Uansett må WADA være nøye med å følge opp.

– Det er ikke nok å bare overlevere data til særforbundene som har enten mangel på kompetanse eller vilje til å foreta etterforskning. WADA må faktisk påse at det skjer noe. Det har de sagt at det skal de gjøre. Dersom de mener at det ikke skjer nok, da kommer de til å påpeke det, eller bringe saken inn til CAS, forklarer Andersen.