Norske idrettsstjerner har angst for fremtiden: - Jeg kunne sitte med tårer i øynene utenfor jobben og skjelve

Toppidrettsutøvere er bekymret for hva de skal gjøre etter at idrettskarrièren er over.

Tarjei Skarlund slet med overgangen til arbeidslivet etter idrettskarrieren. I dag trives han på kontoret, fordi han også har muligheter til å kommunisere med flere mennesker.  Foto: Jonas Haarr Fristad

idrettspolitikk

OSLO/STAVANGER: – Ni av ti er usikker på hva de passer til og flere har uttrykt angst for hva som venter i arbeidslivet den dagen de ikke lenger er aktive.

Det sier forbundsleder Joachim Walltin i Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO), som er toppidrettsutøvernes fagforbund.

– Alle sier det samme. Overgangen til et annet arbeidsliv er stor, og de gruer seg. Heldigvis går det bra med de fleste på sikt, men for å hjelpe dem har vi satt i gang en rekke tiltak, sier Walltin.

Joachim Walltin, selv tidligere elitespiller i fotball, får bekymringene til toppidrettsutøverne.  Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Satt i bilen og skalv

Tidligere sandvolleyballspiller Tarjei Skarlund er blant dem som kan underskrive på at overgangen ble brutal. Han la opp etter ti år i sandvolleyballsirkuset og ante ikke hva som ventet.

Etter OL i London i 2012 valgte 37-åringen fra Ålesund å kutte ut toppidretten. Han og makker Martin Spinnangr hadde oppnådd mye, og før det hadde Skarlund også vært i OL i Beijing med Jørre Kjemperud som partner.

Nå var tiden inne til å prioritere familien og få mer tid med kone og barn i Stavanger. Med en bachelor i økonomi og administrasjon gikk han med godt mot inn i jobbsøkertilværelsen. Etter et par måneder ble den tidligere landslagsspilleren fast ansatt som controller i oljebransjen.

Men ikke noe ble som han hadde tenkt.

Skarlunds beste råd

Toppidrettsutøvere som er i ferd med å avslutte karrièren, bør gjøre en mer nøye evaluering av personligheten sin og hva man ønsker å gjøre, slik at det kan matche den nye jobben.

Ikke bare ta en jobb for å komme i gang med hva som helst, men finn noe man passer til.

Ikke slipp idretten like brått som jeg gjorde. Fortsett å trene, hold deg inne i miljøet og kanskje kan man bidra med noe?

Tenk på livet etter toppidretten parallelt med å være aktiv. Søk hjelp for å finne riktig utdannelse underveis. Kom i gang med å forberede et liv etter at toppidrettstiden er over.

Ikke vær redd for å bytte beite, hvis det første arbeidsstedet ikke er slik du forventer.

Benytt deg av det gode kontaktnettet du får gjennom idretten. Kanskje noen tidligere sponsorer kan bidra, de er jo kjent med kvalitetene dine fra før.

– Bare én måned etter at jeg hadde fått meg jobb, merket jeg at alt bare ballet på seg. Det ble tyngre og tyngre. Jeg kunne sitte med tårer i øynene utenfor jobben og skjelve. Jeg visste ikke om jeg klarte å gå inn. Livssituasjonen ble plutselig endret så brått, sier Skarlund.

Han betegner seg selv som en energisk, supersosial fyr som liker folk, og har en sterk interesse i relasjoner mellom mennesker.

Kontorjobben ble en stor kontrast

– Det var ganske tøft å skulle starte i en vanlig jobb. Jeg var vant til et idrettsliv hvor alle konsekvenser av arbeidet slo tilbake på meg selv, hvor jeg styrte min egen hverdag, var mye på farten og møtte mange mennesker. Nå ble det en jobb der Excel-arket på sett og vis ble min beste venn, hele dagen. Det er kanskje en av de største kontrastene man kan ha i jobbsammenheng.

Toppidretten er spesiell fordi utøverne bare har seg selv å takke hvis resultatene uteblir.

– Man får en veldig tett oppfølging av mange forskjellige mennesker. Hver eneste arbeidsoppgave, ja nesten hver bevegelse, blir evaluert og drøftet med treneren. I arbeidslivet er det helt opplagt litt annerledes.

Føltes som tvangstrøye

Som sandvolleyballspiller styrte han sin egen hverdag. Nå var det helt andre rammer den ferske arbeidstageren måtte forholde seg til.

– Det føltes litt som å ta på seg en tvangstrøye, innrømmer trebarnsfaren.

Kontrasten til å ha oversikt over tall, styre budsjetter og beregne hva prosjekter skulle koste i fremtiden, mener han ikke kunne vært større enn den tidligere jobben i sanden.

– Jeg tenkte hele tiden at i neste prosjekt blir det mer interaksjon med andre mennesker, men slik ble det ikke.

Gikk på en smell

Skarlund følte seg utilpass i den nye situasjonen, og forsto etter hvert at han hadde gått på en skikkelig smell. Tidlig tok han kontakt med idrettspsykologen som han og makker «Spinny» hadde brukt gjennom fire år. Harald Christian Knudsen var ansatt gjennom Olympiatoppen.

– I løpet av det året vi to samarbeidet, fikk jeg en struktur på det hele. Han hjalp meg til å komme inn i den vanlige tankegangen, ikke minst å venne meg til den nye livssituasjonen. Etter det gikk det veldig fint på jobben. Det var først etter å ha fått hjelp av idrettspsykologen jeg forsto at det ikke var noe galt med jobben, sier Skarlund.

NISO-leder Joachim Walltin mener at reaksjonen til Skarlund ikke er unormal. Av fagforbundets 1100 medlemmer har svært mange opplevd at det er tøft å gå fra det «frie livet» i idretten, der man styrer mye av hverdagen, til en jobb der man er mer låst.

- Jo dårligere man er forberedt, jo tøffere er det, sier Walltin.

Han forteller at medlemmene har oppfordret NISO til å ta opp dette temaet, fordi problemet føltes stort. Nå har NISO tatt initiativ til Idrettens karrièresenter sammen med Fotballforbundet, som forbereder utøvere til den dagen de ikke lenger kan leve av eller for idretten sin. Utøvere fra mange ulike idretter går den skolen.

Skummelt å starte om igjen

Tidligere toppidrettsutøver Nina Solheim, som har OL-sølv i taekwondo fra Beijing i 2008, har de siste årene jobbet som coach i Smart karrière. Hun anslår at omtrent 70 prosent av utøvere som nærmer seg slutten av sitt toppidrettsliv, føler på at det kommer til å bli vanskelig å begynne i en vanlig jobb.

Hun syntes selv også at det var tøft, en skummel tanke bare å starte «et nytt liv».

Nina Solheim gjorde suksess med søl i Beijing-OL, og søsteren Mona var med. To måneder senere hadde medaljevinneren lagt opp.  Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

I dag veileder hun utøvere som er ferske på karrièrestigen, men også dem som ser slutten på et liv i toppidretten.

– Det er viktig ikke å stå på bar bakke den dagen man ikke lenger konkurrerer på høyt nivå. Utfordringen er at når aktive slutter, har de ikke den samme selvtilliten når de skal over på en ny arena. Men jeg er enig med Walltin i at det går seg til etter hvert.

Forståelsesfull sjef

Det gjorde det også for Tarjei Skarlund, som heldigvis hadde en veldig forståelsesfull sjef. Veteranen presenterte problemene og sa at han ikke kunne fortsette på samme måte. Dermed fikk han litt friere hverdag i starten. Han kunne bruke treningsrommet i løpet av dagen, og kanskje avbryte om det ble for ille.

– Jeg mistet ikke mange dager i forbindelse med dette, takket være friheten sjefen min ga meg. Dette ble starten på et bedre arbeidsliv.

Livet i sanden var topp i ti år. Så begynte Tarjei Skarlund å tenke på et «normalt» liv.  Foto: Junge, Heiko / NTB Scanpix

Årsaken til at Skarlund valgte å bytte beite, fra trening og reisevirksomhet verden rundt som spiller, var at han fryktet det skulle bli vanskelig å få seg jobb hvis han begynte å nærme seg 40 år.

Da han hoppet av som spiller, var han 34 år. Høydepunktene i karrièren hadde vært en 2. plass i Grand Slam i Stavanger (2010), tredjeplass i EM i den Haag (2011), og to OL-deltagelse.

Han hadde elsket livet i sanden, kampene, spenningen, miljøet og resultatene. Det alltid å strekke seg, sette seg mål, evaluere og prøve å bli litt bedre hele tiden, trigget ham.

Ny hverdag kan være en utfordring

Skarlund mener at Olympiatoppen burde hatt enda bedre oppfølgingsansvar overfor dem som har vært under deres paraply i mange år, når en toppidrettskarrière er over. Det for å sikre at eks-utøvere kommer seg videre på en god måte.

– Det er ikke noe ukjent problem at mange sliter med å tilpasse seg en ny hverdag. Og da kan det bety mye å få oppfølging når det gjelder karrièrevalg, ikke minst hva som kan bidra til trivsel i fortsettelsen.

Rådgiver Tonje Hinze kan opplyse at Olympiatoppen har fått på plass en slik ordning de siste årene. Siden 2013 har hun hjulpet utøver med fremtidsplanlegging, og bemanningsbyrået Adecco er samarbeidspartner.

– Vi er opptatt av livet ved siden av, og livet etter toppidretten. Det er ingen tvil om at det går lettere med planlegging. Vi vet at utøvere i en del utholdenhetsidretter som langrenn, skiskyting, roing og padling, må bruke flere år fra de er juniorer før de kommer opp på et godt seniornivå. De gjør lurt i å tenke mer helhetlig, for eksempel med utdanning underveis, fortsetter rådgiveren.

- Vi ser også at det gi en bedre idrettslig utvikling. Dessuten går det an å skape seg et nettverk, knytte til seg sponsorer og jobbe med å finne ut hvilken kompetanse man har.

Hinzes inntrykk er at noen utøvere er veldig godt forberedt til den dagen som nødvendigvis må komme, mens andre begynner å tenke på det den dagen de slutter som aktive.

– De skyver disse tankene foran seg.

Smilet er ikke langt unna. Tarjei Skarlund er fornøyd med hverdagen.  Foto: Jonas Haarr Friestad

Fikk brukt for egenskapene sine

Tarjei Skarlund valgte å bytte jobb etter fire år.

– Det ble dårligere tider i oljebransjen og jeg ble permittert 50 prosent. Jeg fikk muligheten til å «zoome» ut og kunne søkestillinger som jeg selv mener jeg passer bedre til. Jeg startet som Account Manager i PcP. Norge AS, og får muligheten til å bruke litt mer av de kvalitetene jeg har som person. Endelig kan jeg få skape og pleie relasjoner.

– Angrer du for at du ikke var i toppidretten lenger?

– Nei, jeg er glad i det livet jeg gikk til, med familien min. Jeg trengte bare en måte å tilpasse meg den nye situasjonen på. Da jeg fikk filtrert en del av tankegangen og lagt en ny strategi, fikk vi rettet opp dette. Jeg ønsket å finne roen rundt en «normal» jobb. Det var målet hele tiden.

– Har du inntrykk av at eks-toppidrettsutøvere sliter med å få seg andre jobber?

- Nei. De er generelt attraktive, har et stort kontaktnett, og er også veldig målrettet. De vil mye med det de gjør. Det kjenner jeg selv også. Hvis jeg har en jobb som trigger meg, har jeg lyst til å jobbe hardt. Det motiverer å kunne gjøre en god innsats, noe som henger igjen fra idretten.

Skarlund mener at når du ikke interesserer deg veldig for det du driver med, er det ikke så bra.

– Jeg tror nok de fleste gjør jobben sin, men om du ikke har interesse for det du gjør, blir det med det, og ikke så mye ekstra.

- Og det å være godt forberedt til en ny fase av livet, er det beste rådet som kan gis for dem som er aktive på topp i dag.

Hør Aftenpodden Sport hvor Mette Bugge forteller om da hun jaktet på to brasilianske superstjerner: