Qatar er en lilleputtnasjon i idretten. Likevel arrangerer landet store mesterskap. Her er grunnene.

VM i friidrett i Qatar er godt i gang. Det styrtrike landet uten toppidrettstradisjoner har de siste årene brukt mange milliarder på idrett.

Abderrahman Samba er den store friidrettsstjernen i Qatar, men har vært skadet nesten hele sesongen. Her fra et stevne på Khalifa stadion i februar, der VM arrangeres. Samba er født og oppvokst i Saudi-Arabia, men valgte først å konkurrere for farens hjemland Mauritania før han skiftet til Qatar i 2015.   Foto: IBRAHEEM AL OMARI / BILDBYRÅN

idrettspolitikk

Qatar er et monarki med en offisiell befolkning på 2,6 millioner, majoriteten av disse er utenlandske gjestearbeidere, og landet har et flateinnhold på størrelse med Vestfold.

Qatar er heller ingen stor idrettsnasjon, i alle fall ikke i OL-sammenheng. Der ligger de så vidt foran Böhmen på medaljestatistikken, med ett sølv og fire bronse.

Så hvorfor arrangerer et idrettsmessig lilleputtland prestisjetunge mesterskap som VM i friidrett innendørs (2010), svømme-VM (2014), håndball-VM for menn (2015), sykkel-VM (2016), VM i friidrett (2019) og fotball-VM (2022)?

– Anerkjennelse

– For det første gir det dem en anerkjennelse og anledning til å vise fram et glansbilde av seg selv. I det øyeblikket fotball-VM starter i Russland, da ser vi idrettsinteresserte på. Det er en enorm PR-effekt. Et fantastisk utstillingsvindu, uten at skyggesider som homofobi og kvinneundertrykking vises, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty har lenge påpekt de dårlige forholdene for arbeidere i Qatar.

Russland, som nylig har arrangert OL (2014) og fotball-VM (2018), måtte tåle mye kritikk for konflikten med nabolandet Ukraina og brudd på menneskerettighetene.

Egenæs støttes av professor ved NHH, Tina Søreide:

– For et land som bryter menneskerettighetene gir det enorm anerkjennelse og knyttes til noe positivt. Det gir også store verdier. Vi hører om mesterskap som går i minus, men det er store pengestrømmer i sving, så typisk vil mektige aktører tjene på det.

Korrupsjon

NHH-professor Søreide har korrupsjon og økonomi som noen av sine spesialfelt.

Arbeidere under bygging av Lusail Stadium. Anlegget får plass til 80.000 tilskuere, og her skal både åpningskampen og finalen i fotball-VM spilles.   Foto: NIKLAS LARSSON / BILDBYRÅN

Og korrupsjon er et nøkkelord.

Nylig ble den qatarske forretningsmannen Yousef al-Obaidly siktet av franske myndigheter i forbindelse med tildelingen av friidretts-VM, mistenkt for korrupsjon.

I tillegg ble en av de mektigste i idrettsverdenen, PSG-sjef Nasser al-Khelaifi, siktet i forbindelse med det samme. Tidligere president i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF), Lamine Diack, er også koblet til kriminalitet, mistenkt for å ha tatt i mot penger for å skjule positive dopingprøver. Han er også mistenkt av franske myndigheter for hvitvasking av penger.

Én ting er at Qatar ønsker å pynte på imaget sitt, men det er internasjonale organisasjoner, som FIFA og IAAF, som gir mesterskapene til Qatar.

– Det er ganske mye dokumentasjon om korrupsjon i tildelingen av fotball-VM, og det er gode grunner til å tro at de betalte bestikkelser for å få VM. På generelt grunnlag er det større grunn til å tro at det er korrupsjon ved tildeling av mesterskap og kontrakter hvis tildelingen går til et ikke-demokratisk regime, sier Tina Søreide.

Hun legger til at det også var korrupsjonsmistanker da Tyskland fikk fotball-VM i 2006.

Tina Søreide.   Foto: Marit Hommedal

Slipper å svare for pengebruken

– I Norge har vi et demokrati, og myndighetene må forsvare pengebruken overfor innbyggerne. I land hvor man ikke må forklare hvordan pengene blir brukt, er de ikke så bekymret for den biten. I store mesterskap er det store kontrakter som inngås, ikke bare om infrastruktur, men også en rekke andre kontrakter. Et mesterskap kan bli en måte å overføre penger fra staten til egne eller alliertes selskaper. De trenger ikke å forsvare denne pengebruken, sier Søreide.

Qatar

Mohammad Rubel fra Bangladesh og Dilip Kumar, fra India er to av gjestearbeiderne som jobber med å bygge VM-anlegg. De bor i et område som kalles Challenger City i Doha.   Foto: NIKLAS LARSSON / BILDBYRÅN

Charlotte Lysa er forsker ved Universitetet i Oslo og har skrevet flere artikler om idrettens betydning for Qatar, deriblant denne.

– For Qatar har sportssatsingen vært en viktig del av en utenrikspolitisk strategi for å bli mindre avhengig av nabolandene og styrke bånd til land utenfor Gulf-regionen. Dette inkluderer ikke bare store arrangementer, men også investering i sportsklubber, egne prestasjoner og TV-rettigheter, sier hun.

Finalen på 10.000 meter i Asiamesterskapet i april, foran tomme tribuner.   Foto: IBRAHEEM AL OMARI / BILDBYRÅN

Vi forbinder sykkelmesterskap med folkefest, men under sykkel-VM i Doha i 2016 var det knapt tilskuere langs løypen.   Foto: IBRAHEM ALOMARI

I Norge har vi et demokrati og må forsvare pengebruken. I land hvor man ikke må forklare hvordan pengene blir brukt, er de ikke så bekymret for den biten.

Et annet spørsmål er om Norge er med på å legitimere regimet i Qatar ved å delta i mesterskapene. Charlotte Lysa mener Qatar som arrangør må ses i sammenheng med andre arrangørland:

– Det er viktig å huske på at Qatar også opererer i et internasjonalt system hvor slike mesterskap gis til ikke-demokratiske regimer. Et vertsland er dermed ikke bare en del av problemet, men også et symptom, sier Lysa.

Hun mener det er vanskelig å tegne en klar grense på hva slags stater som er «godkjent» som arrangørland.

– Norge selger forsvarsmateriell til Qatar og land hvor det står enda dårligere til, vi investerer oljepenger og reiser på ferie. Hvorfor er det annerledes med sport, eller legitimerer vi gjennom alle disse handlingene?

Charlotte Lysa.   Foto: Privat

Qatar har flere ganger vært i søkelyset på grunn av brudd på menneskerettigheter og spesielt forholdene til gjestearbeiderne som bygger stadionanlegg.

Det ble blant annet opplyst om at flere fremmedarbeidere har omkommet under bygging av anlegg og infrastruktur til fotball-VM. Arbeidernes forhold har flere ganger blitt sammenlignet med slaveri.

Norge selger forsvarsmateriell til Qatar og land hvor det står enda dårligere til, vi investerer oljepenger og reiser på ferie. Hvorfor er det annerledes med sport?

Qatar er omstridt også blant nabolandene, og i 2017 startet flere av dem en boikott. Les mer om dette i faktaboksen under.

Qatar og boikott

2017: Flere av Qatars naboland, deriblant Saudi-Arabia, Egypt, Jemen og Forente arabiske emirater (FAE) innledet en økonomisk og politisk boikott av Qatar. Bakgrunnen for boikotten dreier seg i korthet om at nabolandene mener Qatar støtter terror. Boikotten har fått både diplomatiske og økonomiske konsekvenser.

2019: Under Asiamesterskapet i fotball i vinter, kastet FAE-supporterne sko og flasker utpå banen under semifinalen mot Qatar. Verken Egypt, FAE eller Jemen deltok i asiamesterskapet i friidrett i april, men Saudi-Arabia sendte ni deltakere for å konkurrere i Qatar.

2019: Høsten 2019 er det ingenting som tyder på at konflikten blir løst: – Det har vært veldig liten endring siden boikotten ble innført. Det kommer av og til små drypp av tegn på optimisme, og særlig frekvensen av og hardheten i retorikken er blitt noe redusert, men alt i alt har situasjonen stort sett vært den samme, mener Charlotte Lysa ved UiO.

– Kan denne boikotten ramme de store idrettsmesterskapene?

– Det er veldig lite sannsynlig at boikotten påvirker forberedelsene til friidretts- eller fotball-VM. Det har vært ytret bekymring for mangel av enkelte varer, som betong, særlig i begynnelsen. Selv om landegrensen til Saudi-Arabia er stengt har Qatar et sterkt bånd til en rekke andre land som leverer varer via luft og sjø, sier hun.

Vi har flere ganger kontaktet arrangøren for å få en kommentar til saken, men foreløpig uten svar.

Khalifa International Stadium høsten 2018. Her skal friidretts-VM arrangeres.  Foto: Vadim Ghirda / TT NYHETSBYRÅN