Astrid Uhrenholdt Jacobsen innstilt på OL-gambling: – Den sjansen må jeg ta

Langrennsprofilen vet det kan slå begge veier.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen har OL som sesongens høydepunkt.   Foto: Mette Bugge

langrenn

Når Astrid Uhrenholdt Jacobsen (30) forbereder seg til OL, vet hun at det også betyr litt gambling.

Veteranen er kjent for å komme sent, men godt i skiløypa. Ofte har hun mislykkes i den nasjonale åpningen på Beitostølen, og brukt lang tid i verdenscupen på å få de gode resultatene.

Det er veldig sjelden at hun går kjempefort før jul.

Først i slutten av desember og starten på januar har hun kommet i slag, enkelte ganger tidsnok til å levere i Tour de ski.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen

Født:

Klubb: Heming

Yrke: Langrennsløper og medisinstudent

Sivilstand: Samboer

Meritter: Tre VM-gull, ett sølv og fem bronse. 14 gull og totalt 28 medaljer i NM. Fem verdenscupseire.

Bør vise styrke tidligere

I vinter skjønner hun at det lønner seg å markere seg tidlig, for å kunne ta en OL-plass.

Likevel vil hun kjøre det løpet hun har mest tro på, selv om det kan være litt farlig i en OL-sesong.

– Jeg mener for min egen del at ingenting er viktigere enn å være i toppform i OL. Hvis det viser seg at jeg er i kjempeform da og ikke blir tatt ut, er det kjipt, men den sjansen får jeg ta.

Onsdag møter hun resten av langrennseliten på kvinnesiden i Lillehammer.

De siste dagene har hun fartet fra Oslo til Sjusjøen, tilbake til Oslo igjen, og deretter til OL-byen fra 1994.

I disse omgivelsene på Sjusjøen stortrives Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Her har familien også hytte.   Foto: Mette Bugge

Blir hard kamp på 10 km

Hun sa ja til å være mentor for unge, lovende langrennsløpere fra 14 nasjoner, og trente en økt med dem. Deretter var det oppdrag på Ekebergsletta under Norway Cup i fotball, før hun skal møte Marit Bjørgen, Heidi Weng og de andre i stallen til trener Roar Hjelmeset.

Men når det strammer seg til i høst, vet hun veldig godt at hun også må si nei. For OL i Pyeongchang er lokkende, og det er 10 km hun først og fremst satser på.

– Nå har jeg fått med meg at veldig mange vil satse på øvelsen, men det er bare gøy, synes hun.

Klokskap kommer med alderen

Hemingløperen er en profil som de unge utøverne i Norge setter stor pris på. Og de vil gjerne høre hva hun mener om dette og hint.

– Det er vanskelig med gode råd. Jeg har faktisk tenkt litt over det i det siste. Mange av de tingene man gjør feil som yngre, ser man lettere når man er 30. Jeg så det ikke da jeg var 25 en gang. Og dermed spør jeg meg selv – hjelper det noe at jeg sier det?

Hun kjenner seg i alle fall igjen i en ungdommelig iver hos 98 utøvere som helt frem til fredag skal være samlet på Sjusjøen. Det er Norges bidrag for å styrke langrennsfamilien, høyne nivået og få flere nasjoner i toppen.

– Ungdommelig pågangsmot er det som gjør at man tror at man nesten kan klare alt. Men mange har lett for å bli utålmodig og kjøre seg selv i senk.

Hun har selv erfart at klokskap kommer med alderen.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Johannes Høsflot Klæbo har ungdommen i ryggen. Begge var innom som mentorer på Sjusjøen.  Foto: Mette Bugge

Må tørre å utfordre seg selv

Landslagets nest eldste løper etter Marit Bjørgen er blitt flinkere til å spille på lag med kroppen, ikke trykke den ned.

– Men det er en læring man bare må ta. Hvis man aldri er i nærheten av å utforske grensene, men blir for safe, blir man aldri verdensmester heller.

Selv ble hun verdensmester i sitt første senior-VM i Sapporo 2007 som 20-åring, den gangen på sprint. Det var første seier i et renn som senior. I Japan ble det dessuten bronse i lagsprint og stafett.

De to neste VM-gullene er kommet i stafett.

Det Uhrenholdt Jacobsen er opptatt av, er at de unge skal forstå at det er mange veier til mål. Alle er forskjellige.

– Det kan være vanskelig å forstå. Noen trener masse, men det som er sikkert er at ikke alle skal gjøre det. Det er lettere å se nå, at alle er ulike. Derfor løser man oppgavene forskjellig.

Oslo-løperen ser også at mye har forandret seg fra hun var ung.

– Jeg fikk mobiltelefon da jeg var 16 år. Det var ikke smarttelefon. Vi hadde ikke sosiale medier og jeg brukte ikke mye tid på internett. Jeg var sånn sett mye mer beskyttet.

Lett for å gå i fellen

Hun forteller at hun visste utrolig lite om hvordan de beste trente.

– Nå vet de unge alt. Det har ført med seg at mange unge tror at man skal trene så mye som Martin Johnsrud Sundby, som eksempel. Det skal man kanskje gjøre når man er på hans alder.

Uhrenholdt Jacobsen har tatt med bikkja Dovre på tur, av rasen Kleine Münsterländer. Han holder først til i bilen, men får seg senere en luftetur på Sjusjøen.

Bikkja må med på tur. Hunden fikk hun og samboeren i april.   Foto: Mette Bugge

På de årlige samlingene har hun stilt opp som mentor for internasjonale løpere, og nettopp det med å være bevisst på treningsmengden er noen hun snakker om til de unge.

– Medaljer deles ikke ut på hvem som har logget flest treningstimer i dagboken, men til dem som kommer seg fortest fra A til Å. Dit kan man komme seg på mange forskjellige måter. Fokuser på hvor mye kan jeg trene med bra kvalitet istedenfor hvor mye kan jeg trene.

De suger til seg alle inntrykk

Da Uhrenholdt Jacobsen var ung og lovende var det ikke slike juniorsamlinger på tvers av landegrensene, men hun gikk på skiskole i Norge.

– På sommerskiskolen var jeg som en svamp, og slik har de unge det sikkert nå også. De suger alt til seg, får med seg alt. De er som tente lys, og utrolig ivrige etter å lære av hverandre. De er veldig søkende. Det er en fantastisk fase å være i. Så mye som er spennende og motiverende.

Landslagsprofilen vrir seg litt i sofaen, og begynner å tenke på dette med motivasjon. Hva trigger henne nå etter så mange år?

– I den gjengen jeg er mest i, særlig de som har holdt på lenge, er det en utfordring å holde motivasjonen oppe. Hva skal jeg gjøre for å klare det hundre prosent?

Hun svarer på eget spørsmål.

– For meg kan det være å gjøre en endring i treningsarbeidet. Det å gjøre endring i treningsarbeidet. Vi hadde en ny samling i Bø, og de tvistene der ikke alt er forutsigbart, er motiverende.

Uhrenholdt Jacobsen i balanse

Noe av det nye hun har innført er balansetrening.

– Ja, jeg jobber med det for å få nye fokusområder. Selv om det ser ut som om jeg går bra på ski, som om jeg har god balanse, er jeg ganske dårlig. Jeg hadde gjort meg dårlig i alpinbakken. Jeg har en rar fotstilling.

Hun har øvd med trener Morten Bråten på Olympiatoppen, ekspert på nettopp dette. Men som hun sier: Igjen er det egeninnsatsen som gjelder.

– Tanken er at det skal hjelpe meg nedover og gå enda mer effektivt. Man ser det ikke med det blott øyet, men jeg føler selv at jeg aldri står avslappet på skiene. Klarer jeg det, kan jeg gå enda mer effektivt.

Og dermed prestere i Pyeongchang.