De store endringene skremmer norske langrennsutøvere

– Det er viktig å ta sin del av ansvaret, sier Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

Ingvild Flugstad Østberg og Therese Johaug på Grawandbreen i Val Senales. En bre som er blitt mindre og mindre de siste 30 årene.  Foto: Jon Olav Nesvold / BILDBYRÅN NORWAY

langrenn

VAL SENALES: Norske langrennsløpere har de siste 30 årene reist til breer i alpene for å få nødvendig skitrening og høydetrening inn mot sesongene. Men nå er snøen under skiene i ferd med å forsvinne.

Vi har snakket om hvor lenge vi kan holde på. Kanskje blir det bare skirenn i høyden. Det blir mindre og mindre bre og snø, sier Ingvild Flugstad Østberg.

Gjøvik-jenta er en av de norske jentene på landslaget som virkelig fikk se hvordan Grawandbreen i Val Senales er i ferd med å forsvinne.

Da de kom ned til breen som ligger på rundt 3000 meters høyde for en uke siden, hadde det ikke vært snøfall. De så store områder rundt breen hvor det tidligere hadde vært is.

  • Her ligger breen:

Langrennsløypene som tidligere år var kjørt opp med nysnø i sporene, lå nå nesten nede på blåisen i breen. Forholdene var så begrenset at det svenske landslaget droppet sin samling på breen i Val Senales denne gangen.

– Vi fant ut at gondolbanen opp til breen var bygd i 1975, og vi slo fast at det er ikke sikkert den får noe 50-årsjubileum om syv år, forteller Astrid Uhrenholdt Jacobsen.

Tre ganger høyere

Å reise rundt i alpene er i det hele tatt en leksjon i klimaendringer. Temperaturstigning og mindre snøfall har ført til en rask smelting av breene.

Forskere har slått fast at oppvarmingen i alpene er tre ganger høyere enn den globale oppvarmingen.

Ingen nysnø og stadig mindre is gjør forholdene på breen i Val Senales krevende.   Foto: JON OLAV NESVOLD / BILDBYRÅN NORWAY

Det har ført til isbreer som forsvinner og langt mindre snøfall enn tidligere. I gjennomsnitt blir klodens isbreer mellom 50 centimeter og 150 centimeter tynnere for hvert år som går. I alpene er det mange steder kritisk.

De unike snøforholdene i store deler av Norge sist vinter, er ikke noe bevis på at global oppvarming er reversert. Fort kan langrennsløpere være nødt til å dra veldig langt av sted for å finne snø til sine konkurranser.

Det er et paradoks som Astrid Uhrenholdt Jacobsen er smertelig klar over.

– Det viktigste jeg kan gjøre er jo å fly mindre. Men samtidig betyr jo det at man må slutte som langrennsløper, sier hun og slår fast at det blir langt færre flyreiser når hun en gang legger opp.

Maiken Caspersen Falla, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ingvild Flugstad Østberg på breen. Rundt isbreen er det ingen antydning til vinter til tross for at det er oktober og rundt 3000 meters høyde.   Foto: JON OLAV NESVOLD / BILDBYRÅN NORWAY

Gjør det lille man kan

– Det er viktig å ta sin del av ansvaret. Det er naivt å tro at dette ikke er menneskeskapt, så lenge ikke det motsatte er bevist, sier Uhrenholdt Jacobsen.

Ingvild Flugstad Østberg er villig til å i det minste prøve å være skikkelig.

– Hvis alle gjør litt, så må det monne på et vis. Jeg kan ikke gjøre alt alene. Men det er slik vi må begynne å tenke, sier 26-åringen.

For ti år siden gikk skiløperne Vegard Ulvang og Gudmund Skjeldal i spissen for aksjonen «Hvit vinter». Den ble opprettet som et fire år langt prosjekt, som stille forsvant etter fire år.

Norges Skiforbund har ingen planer om nye aksjoner, men den nyansatte langrennssjefen Espen Bjervig mener at langrenn tar sine hensyn.

– Vi er bevisste på hvordan vi oppfører oss og hvem vi samarbeider med. Å bevare miljøet er en viktig del av våre verdier, sier han.

Han har med selvsyn kunne konstatere at breen i Val Senales ikke er som den en gang var. Han har selv slitt seg gjennom utallige treningstimer der på 1990-tallet. Den gang det var mye is i dalen.