«Det er en nær venn som tar farvel med det norske folket, ikke bare en idrettsutøver»

KOMMENTAR: Marit Bjørgen er en stjerne uten stjernenykker.

Tårene som falt etter NM-rennet denne dagen var mange på arenaen – sjelden har vi sett mer gråting etter et langrenn – men de var nok mange flere foran TV-skjermene, skriver Ola Bernhus.  Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

langrenn

På en dag da hyllesten nesten når nekrologhøyder, får vi prøve å huske at Marit Bjørgens enestående prestasjoner fortsatt skal leve og være en del av Idretts-Norge – som inspirasjon og gode idrettsminner.

Tårene som falt etter NM-rennet denne dagen var mange på arenaen – sjelden har vi sett mer gråting etter et langrenn – men de var nok mange flere foran TV-skjermene.

En kjær gjest i stuen

Trekker vi oss litt bakover og tenker at det er jo bare idrett, det er ikke verdens undergang, så blir det likevel problemer med følelsene. For det er en nær venn som tar farvel med det norske folket, ikke bare en mestvinnende idrettsutøver.

Det er slik at det alltid er noen idrettsfolk som er fantastiske, som vinner mer enn noen andre, som løfter nivået til nye høyder. Og vi jubler og gisper. Men virkelig koser oss, det gjør vi når denne utøveren også er et menneske vi liker, en som bringer godfølelse med seg inn i stuen når hun er på fjernsynet, en stjerne uten stjernenykker.

Altså – en som Marit Bjørgen.

Aftenpostens kommentator Ola Bernhus.  Foto: Vegard Grøtt

Så når reaksjonene er samstemte skiverdenen rundt etter at Marit Bjørgen kunngjorde sin avgang, så har det å gjøre med mye mer enn hennes åtte OL-gull og 18 VM-gull.

Hyllesten er unison, og uten reservasjoner.

For de norske løperne er dette noe enda viktigere. Har noen betydd mer for norsk kvinnelangrenn de siste årene? Trenerne, støtteapparatet, skiforbundet, olympiatoppen, smørerne, noen andre?

Therese Johaug sier det slik:

– Bare det å bli kjent med henne, få komme på lag med henne og ikke minst konkurrere med henne har vært stort.

Hun kjenner veien

Marit Bjørgen har vært den som har tålt den harde treningen, som har tålt å vinne rubb og rake uten å bli høy på det, som har tålt langvarig motgang, som har kommet tilbake etter en fødselspause og vært like god som før, som har fått de skarpeste konkurrentene til å ønske at hun ville holde på et par år til.

Og, som NRK-ekspert Fredrik Aukland sier det, hun har satt nivået. Lagvennene har visst at hvis de holder følge med Marit, sånn bortimot, så er de i toppløpere. Slik har hun hatt den samme virkningen som andre ledende utøvere, det faller naturlig å hente frem Aksel Lund Svindal. Heng på, da er du i verdenstoppen.

To store på en gang

Bjørgens beskjed kom samme uke som Ole Einar Bjørndalen sa det samme. Bjørndalen ville gjerne ha fortsatt, men helsen sa stopp. Bjørgen følte at nok var nok, ikke minst når familiegleden ble lagt i vektskålen.

Våre to største olympiere er altså ute – i samme uke. Det vil norsk skiskyting og norsk langrenn tåle, slik vi også tålte at Bjørn Dæhlie la opp i sin tid.

Det blir morsomt neste år også. Petter Northug er jo med fortsatt, kanskje på vei inn i landslaget igjen. Han har ingen snau medaljefangst, han heller, og det blir et show uten like dersom han klarer å vinne noe igjen.

Og gjør han det ikke, så blir det uansett underholdende.

Idrettsinteressen i Norge vil holde seg, og det vil komme nye storløpere.

Ikke på Marit Bjørgens nivå, men bare en brøkdel Bjørgen holder lenge.