Er det bare mannfolk som kan løfte trøndersk langrenn?

KOMMENTAR: En mannlig debattleder, en mannlig landslagstrener, to menn som vurderte nåsituasjonen og seks menn i en paneldebatt.

MANNSTUNGT: Kristian Skrødal (til venstre), Oddvar Brå, Frode Estil, Knut Helge Haug, Knut Erling Flataker og Frode Moen utgjorde panelet under debatten om trøndersk langrenn i Steinkjer mandag kveld.  Foto: BIRGER LØFALDLI

langrenn

STEINKJER: Slik var utvalget da Idrettens Testsenter, Olympiatoppen Midt-Norge og Nord-Trøndelag skikrets inviterte til temakveld i Steinkjer mandag. Problemstillingen var høyst betimelig: Hvordan skal Trøndelag fortsatt få frem topputøvere i langrenn?

Marit Bjørgen, spesielt henne, men også Petter Northug og Johannes Høsflot Klæbo har de siste årene kamuflert det som er i ferd med å bli et stort problem. Spranget fra Bjørgens nivå sist vinter og ned til nest beste trønderske kvinne er enormt. På herresiden er det ikke like ille, men utviklingen, særlig på juniornivå, er skremmende. Det viste blant annet vinterens junior-NM i Steinkjer, hvor løpere fra Oslo-området dominerte.

Landslagstrener og mangeårig Lyn-leder Eirik Myhr Nossum innledet kvelden med å fortelle suksesshistorien til Lyn, Oslo-klubben som både har hatt stor rekruttering og fostret medaljevinnere i OL. Myhr Nossum trakk frem fire punkter til hvorfor Lyn har lyktes så godt: Lønnede trenere, ingen foreldretrenere, sterkt fokus på at det skal være kult å gå på skitrening, og til sist at Lyn-løperne allerede i ung alder begynner å teste ut rulleski.

Historisk har Trøndelags posisjon vært knallsterk, fra Martin Stokken, via Harald Grønningen, Oddvar Brå, Berit Aunli og Frode Estil, til Bjørgen og Northug. Klæbos suksess gjør at det fortsatt kan virke som at landsdelen har beholdt posisjonen. En slik historie kan bli en hvilepute for utvikling. Der Lyn har tenkt nytt, innovativt og sammen med flere Oslo-klubber tatt over dominansen med løpere som Martin Johnsrud Sundby, Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Holund, ser Trøndelag ut til å ha stått i ro. Hva er årsaken til det?

Jeg tror det kan handle om tankesettet. Alle vet at nytenking må til innenfor idretten, hvis ikke kommer konkurrenten på siden av deg og forbi. I Midt-Norge står fortsatt tankegangen om tradisjonell trøndersk trening og tradisjonelle måter å organisere idretten på sterkt. Har trønderne vært nysgjerrige nok og tilstrekkelig interesserte til å teste ut nye metoder? Er det vilje til å utfordre vedtatte sannheter? Finnes det nok kapasiteter i Trøndelag med det brennende engasjement som må til for å løfte miljøene frem, og er det godt nok samarbeid mellom klubber og kretser i Trøndelag?

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.  Foto: GLEN MUSK

Jan Erik Granamo, tidligere leder i skiforbundets langrennskomité, presenterte statistikk fra junior-NM i 1992 og frem til i år som viser den dystre tilstanden. Trøndelags posisjon er kraftig svekket. En trend er at stadig flere løpere kommer fra byer i stedet for fra landsbygda. Oslo-området har overtatt den posisjonen Trøndelag en gang hadde, som verdens beste skiregion.

Etter at tidligere sportsredaktør Otto Ulseth hadde reflektert over situasjonen, ledet Olympiatoppens Arnstein Finstad den påfølgende paneldebatten.

Det som slo meg da innlederne hadde sagt sitt og paneldebatten pågikk, var hvilke personer som var valgt ut til å sitte der. Det er ingenting galt med verken Team Veidekke-trener Kristian Skrødal, langrennskomité-lederne Knut Helge Haug og Knut Erling Flataker, Olympiatoppens Frode Moen eller de to gamle storløperne Oddvar Brå og Frode Estil. Alle seks er godt i stand til å komme med konstruktive refleksjoner om situasjonen. Men alle seks er menn, og ingen av dem er lenger ungdommer.

LYSPUNKTET: I Johannes Høsflot Klæbo har Trøndelag verdens beste skiløper. Bak ham ser det ikke spesielt bra ut.  Foto: RUNE PETTER NESS

Verken i panelet eller blant innlederne var det en eneste kvinne. Det til tross for at flere fullt kompetente kvinner, som fint kunne ha tatt plass i panelet, satt i auditoriet og hørte på. Uansett årsak til at det var slik, er jeg redd det sier noe om kulturen og om tankesettet.

Jeg tror debatten hadde blitt både mer interessant og nyansert om en eller flere kvinner med bred erfaring fra langrennssporten hadde fått plass, kanskje også om det var en ungdomsrepresentant der. I tillegg til at kvinner kan ha andre innfallsvinkler på tematikken, er signaleffekten ved kun å sette menn i panelet uheldig.

- Det må vårrå kult å trene, sa Brå.

Det har han nok helt rett i, men har trønderske langrennsledere vært interesserte nok i å finne ut hva som gjør skisporten «kul»? Hvilke endringer som må til for at barna heller velger langrenn enn andre aktiviteter? Det ville ha vært interessert å høre tankene til en tjueåring, som er en del av miljøet, rundt disse spørsmålene. Dessverre satt ingen slik representant i panelet.

Har trøndersk langrenn rett og slett blitt for selvtilfredse og stolt på at det som var godt nok i går også duger i dag? Er det også en årsak til at sammensetningen av personer på temakvelden i Steinkjer ble som den ble?

- Trøndermodellen vet jeg knapt nok hva er. Kanskje er det for traust? Kanskje må vi skru om lite grann? sa Skrødal.

Sannsynligvis har han rett i det. Og da handler det ikke bare om måten det skal trenes på.