Petter Northug til kritikerne i følelsesladet innlegg: – Jeg føler ingenting annet enn takknemlighet

Takker både supportere og kritikere for alt han har opplevd.

Petter Northug måtte felle noen tårer da han bekreftet at han legger opp som skiløper forrige uke. Mandag kveld takket han alle for opplevelsene.  Foto: Richard Sagen

langrenn

Det har snart gått en uke siden Petter Northug offentliggjorde at han legger opp som langrennsløper på en tårevåt pressekonferanse.

Siden det har det vært stille fra Northug, som blant annet har vært på treningstur med lillebror Even, men sent mandag kveld brøt han stillheten.

I et langt innlegg på sin Facebook-side forteller Northug blant annet om reaksjonene han har fått etter nyheten.

«En del av dere som har skrevet til meg de siste dagene har takket meg for øyeblikkene. Men det dere ikke forstår, er at det er omvendt. Det er jeg som skal takke dere. For de øyeblikkene dere har gitt meg.

Alle supportere, alle kritikere. Alle som har reist seg i setene hjemme foran tv-skjermen, når jeg nærma meg oppløpet. Alle som har stått på tribunene og veivet og skreket meg fram. Alle som har gått ut og kritisert meg, og stilt opp i debatter og tordnet i media. Jeg føler ingenting annet enn takknemlighet.

Alle har vært viktige. Alle har fått meg opp og ut i treningssporet om morgenen.»

Ser tilbake på barndommen

Northug innleder innlegget med å mimre tilbake til 2007, da han for første gang gikk ankeretappen på en stafett for Norge. Han kaller det «det stolteste øyeblikket i mitt liv» og forteller hvor mye stundene der han og bestefaren fulgte stafettene på TV betydde for ham i barndommen:

«For da Bjørn Dæhlie til slutt kom inn på oppløpet, jagende side om side med Vladimir Smirnoff, og kommentatorstemmen spraka i fistel i høreapparatet, klarte ikke Beste å sitte lenger, han reiste seg opp av stolen, mens han ropte til tv-en og veivet med hånda, som for å dytte Bjørn fram.

Jeg stod og hoppa ved siden av, og da Bjørn gikk over målstreken først, og kollapset i målområdet i et kaos av staver, frostrøyk og frosne snørrbartbiter, snudde Beste seg mot meg så jeg kunne hoppe rundt halsen hans.

Langrenn er ikke blant de viktige tingene her i livet, men de gangene foran tv-en med Beste er blant de fineste øyeblikkene vi fikk sammen.» skriver Northug.

– Jeg var like stolt hver gang

Northug går videre til å fortelle om hvordan faren John fortsatte å veive ham frem etter bestefarens bortgang i 2005. Deretter hvor mye det betydde å se over 100.000 nordmenn heiet da han slet som mest på femmila i VM i Oslo 2011. Han lå bak Maxim Vylegzhanin og følte seg svakere enn russeren, men på oppløpet fikk han spurtet seg forbi til VM-gull.

«Jeg har kanskje ikke alltid vært så bra på å vise det, men hver gang jeg har tatt på meg den røde drakta har jeg vært like stolt som jeg var den første gangen.

Og jeg slutta aldri å skjelve i vekslingsområdet, før jeg ble sendt ut på sisteetappen.

Langrenn er ikke viktig, men for meg har det betydd alt.

Så tusen takk for alt dere har gitt meg. Det hadde aldri gått uten.

Dere var vinden i ryggen.»