Skipresidentens begrunnelse er dessverre ikke god nok

KOMMENTAR: Jeg ser at det finnes argumenter for at Erik Røste skal inn i FIS-styret, men begrunnelsen er dessverre ikke god nok.

SKITOPPER: Therese Johaug er nå tilbake på startstreken. Her sammen med dagens skipresident Erik Røste, som ønsker å gå inn i FIS-styret.  Foto: NTB SCANPIX

langrenn

Torsdag holdt Therese Johaug sin første pressekonferanse etter at hun sonet sin 18 måneder lange dopingdom.

- Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært noen tøffe måneder og tøffe år. Det har vært mange tårer og nedturer på nedturer, sa Johaug.

På denne tiden har det – naturlig nok og helt fortjent – blåst heftig på toppene i norsk skisport.

MARERITTET OVER: Torsdag holdt Therese Johaug sin første pressekonferanse etter at dopingdommen var sonet ferdig. Til venstre trener Pål Gunnar Mikkelsplass og til høyre manager Jørn Ernst.   Foto: NTB SCANPIX

Norges Skiforbund tok på seg ansvar og valgte å dekke Johaugs kostnader i forbindelse med dopingsaken, på samme måte som de gjorde for Martin Johnsrud Sundby. Det skapte reaksjoner. Og selv om dopingutestengelsen nå er historie, har ikke stormen mot skilederne stilnet.

Den fortsetter med uforminsket styrke. Er det ikke bråk rundt Petter Northug, så er det trøbbel med sponsoravtaler og dopingrelaterte spørsmål. Nå har skipresidenten i tillegg blitt midtpunkt i en debatt om hvorvidt skiforbundet jobber godt nok med likestilling.

Saken er at styret i FIS, det er dem som blant annet skal avgjøre om Trondheim får VM i 2023, består av 18 personer. Kun én av dem er kvinne, svenske Jessica Lindell-Vikarby. Denne uken ble det kjent at Norge ønsker å bytte ut sitt medlem i FIS-styret, den tidligere skipresidenten Sverre Seeberg.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.  Foto: GLEN MUSK

Det ville ha vært naturlig om Norge, som den foregangsnasjonen vi er når det gjelder likestilling, ville ha foreslått en kvinne. Slik er det imidlertid ikke. Norge foreslår i stedet sin egen president, 57 år gamle Erik Røste.

Røste forteller at han er motivert for jobben og sier han skjønner at spørsmålet om Norge burde ha valgt en kvinne dukker opp. Han mener Norge må jobbe for mer likestilling fra innsiden.

Jeg har ikke noe problem med å forstå Røstes argumentasjon, og jeg tror ham når han sier at han vil kjempe for større kvinneandel i fremtiden. Men så var det dette med symboleffekt, liv og lære og nødvendigheten av å legge bort egne ambisjoner og jakten på posisjoner for å utvikle en organisasjon på best mulig måte.

Jeg har tidligere vært kritisk til den reelle endringsviljen i Norges Skiforbund i etterkant av dopingskandalene. Fortsatt sitter stort sett de samme personene på toppen som før det smalt.

Erik Røste har et stort nettverk, i kraft av sin rolle som president i verdens beste skinasjon får han automatisk ekstra autoritet internasjonalt, og isolert sett er han derfor en god kandidat til FIS-styret. Men når en ser hans kandidatur i lys av kjønnsbalansen i det mektige FIS-styret, fremstår saken umusikalsk.

MANNSTUNGT: Slik var sammensetningen i FIS-styret under kongressen i Mexico for to år siden. Nå ønsker Norges skipresident Erik Røste til å gå inn.   Foto: MORTEN ANTONSEN

Symboleffekten av at Norge hadde lansert en kvinne ville etter mitt syn ha trumfet pluss-sidene av å velge Røste.

Dette burde Røste og hans kolleger i det norske skistyret ha innsett.

Marit Bjørgen er lansert som en kandidat om Røste og hans styre skulle finne ut at dette ble feil. Bjørgen kan være et interessant navn, men det finnes kvinner i Norge med langt mer erfaring med denne type arbeid som jeg tror er bedre rustet. I Norges skiforbunds styre sitter blant andre visepresident Eva Tine Riis-Johannessen, Rosenborgs daglige leder Tove Moe Dyrhaug og tidligere statsråd Rigmor Aasrud.

FIS-kongressen arrangeres i Hellas i midten av mai, et par uker før det skal avgjøres om Røste får gå løs på en ny periode som norsk skipresident. Det er fortsatt mulig å gjøre om på vedtaket.

Selv om Røste går inn i FIS-styret med de beste hensikter, vil det være feil signal å sende ut. Bildet fra kongressen i Cancún i Mexico for to år siden blir ikke særlig endret, og endringene som kommer vil i hvert fall ikke være Norges fortjeneste.

Om han ikke forstår det selv, bør Røstes styre fortelle ham det: Norge bør finne en kvinnelig kandidat. Røste har med sitt kontaktnett uansett all verdens mulighet til å støtte denne kandidaten og bidra til at hun får gjort en best mulig jobb.

I bunn og grunn blir dette et spørsmål om det finnes kvinner i Norge som har kompetanse til å gå inn i FIS-styret og gjøre en god jobb.

Svaret på det er enkelt:

Ja visst finnes de. La dem bare få mulighet til å slippe inn.