Tour de Ski-seier enkelt for en nordmann. Verre for resten.

ANALYSE: Et par sprinter holder ikke til at Therese Johaug stoppes fra å vinne Tour de Ski. På herresiden er det langt fra sikkert at Norge har vinneren.

  Foto: MATHIAS BERGELD / BILDBYRÅN

langrenn

LENZERHEIDE: Jada, alt kan skje. Ski og staver kan brekke, det er mulig å falle og skade seg, hun kan bli syk, hun kan bli rammet av en helt usannsynlig formsvikt og det norske smøreteamet kan gå på en skikkelig gammeldags smørebom.

Men dersom ikke et par av disse uheldige omstendighetene inntreffer, så tror jeg vi trygt kan si at det er 31-åringen fra øverst i Østerdalen som smiler og mottar den store Tour de Ski-pokalen, et lite lass med sveitserfranc og en haug med verdenscuppoeng.

Heller ikke det faktum at hun som vant suverent i fjor, Ingvild Flugstad Østberg, har fått opphevet sin startnekt og stiller til start. Den gang valgte Johaug å stå over for å forberede seg til VM i Seefeld.

Therese Johaug kommer til å vinne Tour de Ski uten uhell. Det utgjør neppe den store forskjellen at Ingvild Flugstad Østberg nå er klar.  Foto: MATHIAS BERGELD / BILDBYRÅN

Sprint ingen hindring

Therese Johaug er suveren på distanselangrenn. Hun var det i fjor og hun har vært det så langt denne sesongen. Da hjelper det lite at FIS legger inn et par snubletråder, også kalt sprintlangrenn, i Tour de Ski.

Tour de Ski 2019/20

LENZERHEIDE:

Lørdag 28. desember: 10 km fri kvinner fellesstart, 15 km fri menn fellesstart

Søndag 29. desember: Sprint fristil, kvinner og menn

Mandag 30. desember: Hviledag

TOBLACH:

Tirsdag 31. desember: 10 km fri kvinner, 15km fri menn

Onsdag 1. januar: 10 km jaktstart klassisk kvinner, 15 km jaktstart klassisk menn

Torsdag 2. januar: Hviledag

VAL DI FIEMME:

Fredag 3. januar: 10 km klassisk kvinner fellesstart, 15 km klassisk menn fellesstart

Lørdag 4. januar: Sprint kvinner og menn, klassisk

Søndag 5. januar: Finalen opp Monsterbakken Alpe Cermis

Hvis vi ser litt nærmere på hvordan konkurranseopplegget er for årets Tour de Ski, vil vi se at sprinter bare vil fungere som sandpåstrøing på den strake veien til triumf.

Det blir gitt 60 bonussekunder til vinneren av sprintene. Det vil si at Johaug, dersom hun ikke kvalifiserer seg til kvartfinalene på de to TdS-sprintene, vil kunne tape to minutter dersom det er hennes nærmeste konkurrent som vinner sprintene. Det blir mindre tap dersom hun skulle klare å komme seg til en kvartfinale. Det er ikke usannsynlig. Hun klarte det i Ruka, og startfeltet i Tour de Ski har som regel færre spesialsprintere.

Ledelse før klatringen

Ingen har denne sesongen vært nærmere Johaug på distanseløp enn 30 sekunder bak. Dersom vi antar at hun vinner de fire «normale» distanserennene i Tour de Ski med gjennomsnittet, altså rundt 30 sekunder, da vil hun være i ledelsen allerede før finalen. Det er den ekstreme klatringen opp alpinbakken ved Cavalese. Og her er det ingen som kan måle seg med henne.

Sist hun gikk Monsterbakken var hun helt suveren. I 2017 vant hun Tour de Ski og vant den siste etappen suverent. Nærmest var Ingvild Flugstad Østberg to minutter og 20 sekunder bak henne.

Når du har slike forutsetninger, trenger du ikke store avanserte analyseverktøy for å spå: Johaug vinner Tour de Ski.

Ikke nok med at Johaug sikrer seg en Tour-triumf. Hun kan også avgjøre verdenscupen sammenlagt før det har gått seks dager av det nye året. Vinneren av Tour de Ski får 400 verdenscuppoeng. Dersom hun skulle vinne alle fem distanseetappene vil hun få 250 poeng ekstra. Det blir 650 poeng i verdenscupen. Hun vil trolig han et sted mellom 1100 og 1300 poeng etter at det hele er over. Ingvild Flugstad sto som vinner av verdenscupen i mars forrige sesong med 1654 poeng.

Russisk eller norsk

Mens det på kvinneklassen kan se ut som om dette er like avgjort som en kamp mellom Barcelona og Bærum, er det langt mer tvil og tro rundt hvem som kommer til å vinne herrenes Tour de Ski. Det eneste som synes relativt sikkert er at det blir enten en nordmann eller en russer.

De to fremste norske håpene på herresiden. Emil Iversen og fjorårsvinner Johannes Høsflot Klæbo. Det skal skje mye om det ikke er en russer eller en nordmann som står som vinner etter de syv konkurransene i Tour de Ski.   Foto: CARL SANDIN / BILDBYRÅN

Det er de to nasjonene som de siste sesongene har dominert langrenn, herrer.

Her nevner vi i fleng mulige vinnere: Emil Iversen, Johannes Høsflot Klæbo, Aleksandr Bolsjunov, Sergej Ustjugov. I tillegg finnes det en rekke outsidere som Didrik Tønseth, Iivo Niskanen, Pål Golberg og ikke minst Dario Cologna. Sveitseren vet at gode plasseringer i Tour de Ski betyr svært mye og han topper alltid formen til denne konkurransen.

Nytt format

Her kan det fort bli den som er den beste motbakkeløperen og den som takler smerten som motstanden en alpinbakke gir som vinner. Altså: Det kommer trolig til å være ganske åpent helt til den siste etappen.

I år har FIS funnet ut at de skal endre formatet. Det er ikke lenger jaktstart opp bakken og først i mål vinner Tour de Ski. I år blir det fellesstart. Det blir en klar etappevinner mens Tour-vinneren kan gjerne komme inn på tiendeplass bare han holder seg tidsmessig foran konkurrentene.

Det bringer inn en rekke nye elementer til finalen. Nå blir lagtaktikk, sekundering og ikke minst jernvilje til å holde en rygg viktigere enn noen gang.

Taktikk og lagspill

Lagtaktikk skulle borge for norsk seier. Selv om langrenn aldri blir som sykling, så har det norske laget vist seg totalt overlegent det russiske i å gå taktisk på fellesstarter. Russerne på sin side har gått på flere taktiske blemmer. Dersom det står om seieren mellom en norsk og en ikke-norsk løper, vil det norske laget garantert spille mannen med vinnermuligheter god.

Er det to nordmenn som kniver om seieren, blir det derimot mer åpent.

Sekundering blir viktig. En løper som ligger an til en topplassering og begynner å falle litt av underveis opp bakken, er helt avhengig av å få tilbakemeldinger på hvor mye han har å gå i forhold til konkurrenter. Også her har nordmenn en fordel. Ingen har så mange i støtteapparatet langs løypa som kan gi slike beskjeder.

Og så kommer det til den personlige egenskapene til hver løper. Det handler om evnen til å gå motbakker, og det handler om viljen til å bite seg fast i ryggen på konkurrentene.

Vi nevner de beste opp Monsterbakken i fjor. Johannes Høsflot Klæbo, foran Sergej Ustjugov, Simen Hegstad Krüger, Sjur Røthe og Alexandr Bolsjunov. Og så legger vi raskt til at en av årets favoritter, Emil Iversen, hadde reist hjem og deltok ikke i finalen på Tour de Ski.