Spørsmålene om satellittbasert vegprising er mange, og debatten om alternative innkrevingsmetoder av bompenger er engasjerende. Vi håper å svare på noen spørsmål og bidra med fakta i saken.

Det er en rekke avklaringer som må landes før man kan innføre satellittbasert vegprising i Norge. Først og fremst krever det en rekke politiske vedtak i Stortinget, samt lovendringer og lovhjemler som åpner for denne typen vegprising. Videre må det stilles krav om at kjøretøy må være utstyrt med elektronikk som støtter et slikt system. I tillegg må det gjøres faglige vurderinger om blant annet behovet for å supplere det satellittbaserte systemet der signalene i dag er for dårlige, avklare hvordan utenlandske kjøretøy skal håndteres i en slik løsning, og utvikle systemer som støtter denne løsningen. Først når disse avklaringene er gjort nasjonalt, kan politikerne i Tromsø ta stilling til en slik løsning. De foreløpige svarene vi har fått fra vegdirektoratet er at det vil ta mellom fem og seks år å få på plass en satellittbasert innkrevingsmetode, og at kostnadene ved dette er høyst usikre. Vegdirektoratet skriver i et eget notat at med det vi vet i dag så er liten grunn til å tro at dette systemet vil være rimeligere enn dagens bompengeinnkreving med Autopass.

Tidligere har personvernet stått i veien for innføring av et slikt system, men Datatilsynet har åpnet for at man kan bruke GPS for å hente inn opplysninger om når, hvor langt og hvor en enkelt bil har kjørt. Selv om Datatilsynet har åpnet for denne muligheten er det ikke gjort endringer i Personvernloven, noe som er nødvendig for å kunne innføre denne typen vegprising. Samferdselsdepartementet er i gang med en utredning av vegprising for tungtransport, men det er ikke kjent når denne skal være ferdig.

Det er positivt at vi har flere lokale firmaer som har GPS-løsninger de mener kan tas i bruk raskt, men Tenk Tromsø kan ikke teste ut eller eventuelt ta i bruk slike løsninger før det er lov og foreligger avklaringer som beskrevet innledningsvis. Tenk Tromsø må forholde seg til det som nå er vedtatt lokalt, ordinære bomstasjoner med det utstyret de andre byene i Norge har. Det er imidlertid ingenting i veien for at vi underveis i avtaleperioden, straks nødvendige lovhjemler og prosesser er på plass, kan endre innkrevingsløsning. Vi er glad for at Tromsø har en offensiv og proaktiv holdning til ny teknologi, dette vil bidra til at vi både kommer raskest mulig på banen – og til enhver tid bruker det beste og mest effektive innkrevingssystemet.

Flere og flere ønsker å bosette seg i Tromsø, og vi ser tydelig at køene – spesielt i Breivika- og Langnesområdet – blir lengre. De siste årene har innbyggertallet i Tromsø vokst med om lag 1.000 personer årlig, og det haster med å få på plass løsninger som gjør at mange av de som kjører bil i dag får gode alternative reisemåter. Det gjør vi gjennom å styrke kollektivtrafikken, tilrettelegge for gang og sykkel, og ikke minst gjør vegene våre mer trafikksikre, slik at foreldre trygt kan sende barna sine til skole og fritidsaktiviteter uten å måtte kjøre bil.