I øyeblikket står Troms og Finnmark fylker midt i en prosess der fylkene skal slås sammen. En reform som ifølge regjeringspartiene er et historisk distriktsløft. Andre kaller det ren sentraliseringspolitikk.
Vi får uansett et gigantfylke med felles forvaltning og felles ressursfordeling. Samtidig har vi en mengde oppgaver som skal og må løses som før. Dette skal skje uten at tilbudet til brukerne svekkes. Fra politisk hold får vi endog høre at tilbudet skal bli bedre. På hvilken måte er det ingen som kan forklare oss.
Over hele linja jobbes det nå med å finne ut hvordan det nye fylket skal sys sammen, hvilken ledelsesstruktur man ønsker og hvilke oppgaver som skal fordeles hvor. En stor og viktig kabal som vil ha konsekvenser for hvordan det nye fylket skal kunne løse sine oppgaver i fremtiden.
Utdanningsforbundet i Troms og i Finnmark er selvsagt veldig spent på hvordan det hele vil utvikle seg. Som en stor fagforening som organiserer lærere i hele utdanningssektoren, og som en profesjonsorganisasjon som jobber for at våre barn- og elevers rettigheter skal følges opp i henhold til lov- og forskrift, følger vi prosessen skritt for skritt. Det vi ser gjør oss bekymret. Vi håper fylkestingsvalget vil gi oss noen nødvendige avklaringer.
Et godt skoletilbud i hele det nye fylket
Når man slår sammen to så store fylker med så store avstander, sier det seg selv at å drive en helhetlig forvaltning innenfor de ulike områdene vil koste enorme summer bare i ren logistikk. Når vi i tillegg vet at man overfører flere statlige oppgaver til det nye fylket, uten at økonomiske midler følger med, er det grunn til å rope varsko. Ikke engang de rene kostnadene til prosessen med sammenslåing dekkes av regjeringen. I tillegg kommer fremtidige kostnader til administrasjon og drift av nyfylket.
Om de verste spådommene slår til, vil det nye fylket allerede fra starten måtte håndtere den lite gledelige oppgaven det er å hente inn rundt 200 millioner over det øvrige driftsbudsjettet. Hvordan dette skal håndteres uten at det går ut over det tilbudet til innbyggerne er fullstendig uvisst.
Vårt anliggende i denne sammenheng er fremtida til den videregående opplæringa i Troms og Finnmark. Vi har i dag to fylker med mange og spredt plasserte skolesteder i den videregående opplæringa. En nødvendighet i fylker med så store avstander. Ikke alle elever kan, eller bør, flytte til de store skolestedene. Det kan handle om både sosiale og økonomiske forhold.
«Politikere burde ikke blande seg inn i ting de ikke har greie på»
Vi mener bestemt at det nye fylket trenger et sterkt desentralisert skoletilbud som ivaretar behovene til både elever og nærings- og arbeidsliv.
Hva kan vi forvente i strukturspørsmålet? Herunder både tilbudsstruktur og skolestruktur. Vil den positive utviklinga med hensyn til gjennomføring fortsette?
Hva er akseptabel pendleravstand for fremtidas 16-åringer?
Vil det vi opplever som nedsnakking av lærere og elever i de nordligste fylkene fortsette?
Hvordan skal man sikre at elevene får kvalifiserte lærere i undervisningen?
Lånebelastningen i dagens fylkeskommuner bekymrer oss. Hva skjer når renta stiger? Blir de vedtatte investeringene gjennomført?
Kort sagt er spørsmålene mange, og vi etterlyser hvilke ambisjoner de ulike partiene har for den videregående opplæringa i fylket. S.U. innen rimelig tid. Godt valg!