Kommune- og fylkestingsvalget var fullstendig renset for myndighetenes og politikernes første og viktigste oppgave: sikkerheten til land og folk.

Forsvaret er den store taperen ved høstens valg. Valgkampen og valgets utfall tyder ikke på noen endring her, bortsett fra at det er klart for alle som vil se at utviklingen i Nord-Norge er avgjørende for de politiske partiers skjebne ved det kommende stortingsvalg i 2021.

Partiene må ta Forsvarets rolle i landsdelen vår på et helt annet alvor enn det vi har sett. Det er et ubestridelig faktum at spesielt Høyre og Arbeiderpartiet gjennom det famøse forsvarsforliket av 2016 har hovedansvar for at Nord-Norge per i dag er forsvarsløst.

Det er ikke mine ord. Det er forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen som i sin årstale slo fast at forsvaret ikke lenger kan forsvare Nord-Norge, og at det samme forsvaret heller ikke er i stand til å ta imot allierte forsterkninger. Fra politikerne, igjen med Høyre og AP i spissen, var det kun skuldertrekninger og deretter den store taushet.

Det samme har vi sett i sommer. Russerne har gjennomført den mest omfattende sjømilitære øvelse noensinne utenfor vår stuedør. Amerikanerne sendte sine mest moderne overvåkingsfly som demonstrativt brukte nedlagte Andøya flystasjon som base. I tillegg sine avanserte stealth bombefly B-2 sammen med jagerfly blant annet fra Island for å holde øye med russerne, men også prøve ut offensiv taktikk med tilnærmet ukontrollerte militære konfrontasjoner like utenfor våre kyster. Denne sommeren har sett en skremmende utvikling i Arktis, en utvikling utenfor kontroll – og som for hver dag som går bare blir verre og verre.

Opp i alt dette opptrådte Hurtigrutens ledelse totalt uansvarlig med å planlegge et tokt med «Roald Amundsen» opp mot Franz Josef Land, som er russisk territorium. Det var uansvarlig fordi russerne i sommer har tatt i bruk den største og mest moderne basen i Arktis, nærmeste bestemt Nagurskoye-flyplassen med betongrullebane på Alexandra Land, et senter for sommerens øvelser med skyting med skarpt, blant annet raketter mot sjømål.

Hurtigruten skal være veldig glad over at russerne avviste dem denne seilingen inn i et brennbart militært område med stor risiko for fatale feil. Ikke har vi en beredskap i nord og heller ingen varslingstjeneste, og det er tydeligvis ingen som tar ansvaret for å veilede sivil skipsfart for å forhindre det som lett kan ende med katastrofer.

Norges forsvar befinner seg nå ved inngangen til høsten 2019 i en enda verre situasjon enn noen gang før i Nordområdene. Russisk aggresjon, nå med atomraketter satt opp på Kolahalvøya med både Evenes og Ørlandet som mål, et USA under Donald Trump som vi overhodet ikke kan stole på, og nå sist Brexit.

Det raser en stor debatt i Storbritannia om hva som skal skje med forsvaret etter Brexit og nasjonalistiske og isolasjonistiske strømninger med voldsomme konsekvenser for Storbritannia og forsvaret.

Det er slett ikke sikkert at britene i de nærmeste årene blir i stand til å oppfylle sine allianseforpliktelser overfor NATO. I tillegg kommer den økonomiske nedgangstiden. Britene er NATOs andre største medlem etter USA, men med synkende BNP-andel til forsvaret, fra 2,2 og nå ned mot 2,0. Dette vil ramme Nord-Norge spesielt, med mindre britisk nærvær i Nordområdene.

Dette er den ytre rammen som bare har gjort oss mer utsatt enn noen gang. Det kan ikke herske tvil om at Norge så raskt som mulig må styrke alt vi har av tilknytning mot Euro-NATO og nabolandene. Euro-NATO har ikke den styrke som USA, men vi har dessverre ikke noe annet valg. Sverige og Finland har tatt konsekvensene av utviklingen, og som fullverdige EU-medlemmer er ikke dette vanskelig for dem. De beskyttes av EU-paraplyen og nærvær i NATO der det er mulig for dem.

For Norge er situasjonen mye vanskeligere, og utfallet av kommune- og fylkestingsvalget har bae bidratt til en enda brattere bakke. De store valgvinnerne er Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne (MDG). Sistnevnte har overhodet ingen forsvarspolitikk, og SP har vært og er et parti som ikke akkurat ser på EU eller Europa som en partner. Tvert imot.

Vi snakker ikke om å etablere et par geværkompanier her og der pluss noen helikoptre i en slags blandet sivilmilitær beredskap på Bardufoss. Våre tidligere marine- og flybaser må gjenåpnes og moderniseres, og vi må delta i den militærteknologiske utvikling gjennom de omfattende programmer som Eurolandene i EU har lansert. En begynnelse er at Olavsvern nå kan gjenåpnes som sjømilitær base.

På mange måter er vi dømt til å måtte stole på at AP og Høyre må forstå hva dette dreier seg om. Hvis Jonas Gahr Støre og Erna Solberg ikke tar konsekvensen av valgets utfall og den elendige tilstand de har satt forsvaret i Nord-Norge i, så taper de valget i 2021.

Høyre og Arbeiderpartiet – og andre partier – har svært liten tid på seg. Dersom vi foran stortingsvalget i 2021 står med samme forsvarsmessige katastrofe som i dag, er slaget gitt. Da er sluttresultatet et Norge i sikkerhetspolitisk drift overlatt til politikere og partier uten forutsetninger og vilje til å gi oss et forsvar avgjørende for vår sikkerhet i et Arktis som mer og mer tar preg av et ingenmannsland der den sterkestes rett råder.

Igjen: Våre politiske lederes første og viktigste oppgave er å trygge sikkerheten vår.