Debatt:

Løgn, bedrag og skolekutt

Kuttene vil få ringvirkninger langt utenfor skolebyggene; i ungdomsmiljøet, for samfunnet og vil på sikt slå tilbake på kommuneøkonomien i form av økte sosiale utgifter.

OPPRØRT: FAU-leder Bjørn Morten Litveit Hansen.  Foto: Ronald Johansen

Meninger

I et intervju forleden dag, ga jeg som FAU-leder på Sommerlyst ungdomsskole uttrykk for fortvilelse over de skolekuttene som nå skal gjennomføres i Tromsøskolen, og brukte et sterkt ord – løgn - om politikernes uttalelser i valgkampen.


FAU-leder fortviler over millionkutt i Tromsø-skolen:

– Det er bare løgn når politikerne sier de skal satse på skole

FAU-lederen ved Sommerlyst mener byens politikere må slutte å love at de skal prioritere barn og unge, når de samtidig gjør store kutt i skolen.


Nå er vi vel alle ganske realistiske blitt når det gjelder valgflesk, og man bør ikke lenger la seg overraske over at det ikke er samsvar mellom ord og handling når posisjonene er inntatt på Rådhuset. Det er likevel forstemmende at politikerne så til de grader svikter sine velgere i en så viktig sak som utdanning.


Politiet langer ut mot omfattende skolekutt: – Galskap og hinsides all fornuft

Politioverbetjent Kenneth Helberg fortviler over kommunens millionkutt i skolesektoren. Han forventer større utfordringer med byens ungdomsmiljøer fremover.


Jeg har sakset litt fra partienes partiprogrammer og nettsider, og kan her viderebringe de vakreste ord om det som skulle være partienes fremtidige skolepolitikk:

Tromsø Ap lovet ikke bare å øke antall lærere og pedagogisk støttepersonell i grunnskolen, men endog øke skolenes driftsbudsjetter. Jommen sa jeg smør. Tromsø Høyres absolutte «hjertesak» (de skriver så!) var utdanning. Tromsø Senterparti sa at lærerne skulle få tid nok til hver elev. Perfekt! Rødt Tromsø var nøkterne og skulle jobbe for at skolene fikk budsjetter som sikret forsvarlig drift, mens Tromsø Frp var skikkelig offensive og skulle kjempe for en bedre skole.

Det var i høst.

I år er tonen en annen. Nå skal det kuttes. Hardt. Det blir færre lærere, og det lille skolen skulle ha å rutte med for å skape et godt sosialt miljø – og med det læringsmiljø – blir en saga blott. Utdanning har blitt en salderingspost.


Slik kan din nærskole rammes av millionkuttene

Se oversikten over skole-kuttene her.


Så kan man si at de enkelte partiene ikke fikk rent flertall, og dermed ikke kan holdes ansvarlige for andre partiers skolepolitikk. Men all den tid alle partiene var samstemte i at det skulle satses på skole er det en innvending som ikke holder mål. Et annet argument jeg ser komme er at kommunens økonomi nødvendiggjør kutt på en rekke områder, også skole. Akkurat slik jeg kan forutse det argumentet må man vel kunne kreve at politikerne er i stand til å forutse en trang økonomisk situasjon i kommunen i årene som kommer? Før de lovet satsning på skolen? Tromsøbadet, anyone?


Skolesjef kan ikke utelukke oppsigelser: – Utfordrende for lærerne som blir igjen

Tromsø-skolene må nå forberede seg på en tøffere økonomisk hverdag, og flere stillinger i skoleverket må kuttes.


Jeg står fast ved at politikerne farer med løgn. Og skolekuttene er krise. Både for den jevne elev og de som har særlig behov for faglig og sosial oppfølging. Kuttene vil få ringvirkninger langt utenfor skolebyggene; i ungdomsmiljøet, for samfunnet og vil på sikt slå tilbake på kommuneøkonomien i form av økte sosiale utgifter.

Jeg forventer (vel, egentlig ikke) at politikerne ser galskapen i skolekuttene, og stopper disse.

PS! Hvis noen savner det gamle «lærerpartiet» SVs skolepolitiske standpunkt i gjennomgangen over, så kan jeg opplyse om at de er monomant opptatte av tulleforslaget «varmlunsj», og derved har diskvalifisert seg fra diskusjonen.