Se for deg at laget ditt har rykket ned fra Eliteserien. Mange sentrale spillere har dratt, og klubben står igjen med en gjeng unggutter og noen veteraner.
Samtidig har fem av de seks med flest mål og målgivende forsvunnet. Bare han med flest målpoeng er igjen i klubben. Normalt sett sier det seg selv, denne spilleren er om ikke den viktigste, så i hvert fall blant de tre mest sentrale spillerne i jakten på en retur til Eliteserien.
Slik er det ikke i TIL. Her er vedkommende som hadde flest av disse målpoengene i 2019, ikke engang sikker på laget i 2020.
Magnus Andersen fylte for noen uker siden 34 år, og går inn i sin tiende sesong i klubben. Som ung og fremadstormende kom han fra Alta foran 2011-sesongen, og tok nesten umiddelbart plass mot laget som tok sølv den høsten. Årene etter har blitt fulgt av både oppturer med europaeventyr og eliteseriemedaljer, men også flere nedturer, inkludert to nedrykk.
Under Bård Flovik som trener våren 2017, kort tid etter at han hadde skrevet under en ny fireårskontrakt, havnet Andersen mer og mer ute i kulden. Stadig sjeldnere var han å se på banen, og det ble tydeligere at øksfjordværingen ikke var tiltenkt noen sentral rolle.
Trenerskiftet den samme sommeren gjorde at Andersens status gikk fra vondt til verre. Simo Valakari hadde ingen åpenbare planer om å bruke Andersen, og det endte til slutt med at han i flere kamper måtte se kamper fra tribuneplass sammen med juniorer og skadede spillere i 2018.
Vinteren før 2019-sesongen ble Andersen kalt inn på kontoret. Forespørselen fra klubbledelsen var om han ønsket å forlenge kontrakten det sto to år igjen på, med ett år ekstra. Forutsetningen var at han i praksis at han måtte spille det siste året gratis.
Det takket han høflig nei til, og gikk inn i en sesong der lite tydet på at han skulle få noen som helst rolle på Valakaris lag. I stedet skjedde det motsatte. Skader tvang Valakari til å bruke Andersen mot Odd i den sjuende serierunden. Han svarte umiddelbart med en målgivende pasning, og fortsatte produksjonen de neste ukene.
Når sesongen var over, hadde Andersen flest målpoeng i TIL med ni på totalt 21 kamper. Et snitt som sto seg mot mange av de beste midtbanespillerne i toppdivisjonen. Så kan man selvsagt innvende at dersom TIL hadde hatt en og samme spiss gjennom hele sesongen som var frisk, ville han selvsagt toppet denne lista. Ifølge statistikksiden Wyscout var også Andersen den med niende best treffprosent på krosspasninger i Eliteserien i fjor.
Alt dette fører oss fram til lørdagens treningskamp mot KFUM Oslo. Den første av tre treningskamper som leder opp til seriestarten mot Raufoss i 1.-divisjon 3. juli.
På den, til nå, beste sommerdagen i Tromsø startet Magnus Andersen på benken i Gaute Helstrups første laguttak. Ikke overraskende hvis man har sett noen av treningene de siste ukene. Andersen konkurrerer mot Eric Kitolano og Sakarias Opsahl om den siste plassen på midtbanen ved siden av Ruben Yttergård Jenssen og Kent-Are Antonsen.
Etter 45 minutter virket det til å være startproblemer. TIL virket preget av å ha gått mange måneder uten kamper, og lå under 1-2. Inn kom Andersen, som også medførte at Kitolano ble flyttet opp i spissrollen. Det ga utslag, og kvarteret ut i omgangen hadde TIL snudd kampen etter mål av denne duoen. At det er akkurat Magnus Andersen som var på rett plass på den godt slåtte corneren fra Sakarias Opsahl er ikke tilfeldig. Måten skuddet tvinges ned i det venstre hjørnet for keeperen likeså.
Mange har vært opptatt av TILs spissjakt de siste månedene. Brage Berg Pedersen gjorde i hvert fall sitt beste for å være et alternativ etter det vakre målet som gjorde at treningskampen endte 4-2.
De neste ukene vil bli et rotterace for å bli klar inn mot en heftig og kort sesong. At det ender med benkesliting for Magnus Andersen er like sannsynlig som noe annet. Det har han i så fall opplevd flere ganger før. Blir noen overrasket om han slår tilbake på nytt igjen?
FAKTA:
Målpoeng TIL 2019 (mål+målgivende pasninger)
Magnus Andersen 9 (4+5)
Onni Valakari 8 (7+1)
Morten Gamst Pedersen 7 (1+6)
Fitim Azemi 7 (5+2)
Robert Taylor 6 (4+2)
Runar Espejord 5 (5+0)
