Noen uker har passert siden TIL tok steget tilbake til Eliteserien. Nærmest umiddelbart startet snakket og spekulasjonene rundt hvem som skal spille for dette laget etter opprykket. Noe må vi jo ha å snakke om i tillegg til været, korona og Donald Trumps avgang.

For omtrent alle fotballinteresserte er diskusjonen om kjøp og salg av spillere noe av det mest spennende som finnes. Ikke bare rundt sin egen klubb, men egentlig om hvem som helst, både i og utenfor Norge. Et behov engelske aviser for godt og vel 50 år siden oppdaget, og satte «ryktestoff» i system. I dag kjent som Silly Season.

Og i Tromsø skjer det samme hver vinter. Noen får ikke forlenget avtalen sin, til forargelse for mange, som Morten Gamst Pedersen i januar i fjor. Andre, og noen ganger ukjente spillere, hentes inn til hoderystende skepsis hos enkelte.

Få kan med hånda på hjertet si at de visste spesielt mye om Eric Kitolano for ett år siden. Nå trenger «Årets spiller» på iTromsøs spillerbørs i 2020 ingen nærmere presentasjon.

Så selges også spillere, og det finnes like mange meninger om en salgssum som det finnes synsere. Runar Espejord var en gang et lokalt spisstalent, men en rekke skader gjorde at det ultimate gjennombruddet aldri kom for gutten fra Sydspissen. Flere klubber så likevel noe i den høyreiste spilleren født i 1996 med klubblegenden Lars Espejord som pappa. Så da nederlandske Heerenveen la fem millioner kroner og en kontrakt til sommeren 2022 på bordet i desember 2019, reiste junior utenlands.

Som kjent varte ikke det oppholdet lenge, og sist september var han tilbake på lån ut 2020-sesongen. Da var planen at han skulle tilbake til Nederland, fra 1. januar i år. Det lå likevel i kortene at TIL kom til å forsøke noe for enten å kjøpe, eller låne, Espejord videre.

Tilbake til høsten

2019, da Espejord ennå ikke var solgt til Nederland, var en annen klubbs sportssjef på besøk på Alfheim. En liten time før avspark mot Ranheim i slutten av oktober kom Aasmund Bjørkan spaserende inn i VIP-avdelingen på Alfheim. Den hyggelige Bodø-lederen slo av en prat med både den ene og den andre. Uten egentlig å avsløre hva han hadde slags formål der.

Rune Robertsen, sportsredaktør og kommentator, iTromsø Foto: Ronald Johansen

En ting er at Glimt vinteren etter hentet Ola Solbakken og Aleksander Foosnæs som spilte den aktuelle kvelden for Ranheim. Mer oppsiktsvekkende var det at Glimt aktivt gikk etter Tromsø-spillere. Ikke bare Onni Valakari og Marcus Holmgren Pedersen. Men også Runar Espejord. Og bare noen få dager etter at TIL hadde rykket ned fra Eliteserien den samme høsten, kom det tikkende inn et bud fra Glimt.

Tre millioner ble kontant avslått. Senere den samme vinteren uttalte daværende TIL-leder Kristian Høydal at TIL «ikke skulle være noen farmerklubb for Bodø/Glimt». Glimt måtte rett og slett betalt usannsynlig mye for at TIL skulle vurdere å slippe noen av sine lokale spillere dit.

Noe jeg vet ble møtt med hoderysting i Bodø, noen måneder før Glimt virkelig startet å herje i Eliteserien, samtidig som TIL ikke engang var i samme divisjon.

Midt i all suksessen var det en spiller de ikke hadde glemt av i byen uten eget bryggeri. Etter det iTromsø er kjent med ønsket Glimt å se på muligheten for å hente Espejord også i vinter. Den danske toppscoreren Kasper Junker har de foreløpig ikke solgt, men det kan fort hende, og da står klubben i praksis uten midtspiss fordi afrikanske Victor Boniface er langtidsskadet. Hvis en klubb hoster opp 20-25 millioner forsvinner nok Junker, og det ligger i kortene at Glimt selvsagt har musklene til å finne seg en god spiss uansett.

I stedet for å utforske det som kunne blitt en mulighet i Bodø, sender Espejord et sterkt signal. Han ville være i Tromsø hvis han skulle fortsette i Norge. Så kan man mene mye om det valget, men for første gang på en stund fikk TIL litt medvind utenfor banen. Uvant kost med tanke på at det meste har gått Glimts vei, både når det gjelder kamp om spillere det siste året og sportslige resultater.

Sist med 15-åringen Mats Pedersen fra Skjervøy, men glemmes skal heller ikke talentene Sebastian Tounekti og Kent Malec Swaleh, som dro rett fra TUIL til Bodø tidlig i 2020.

Midt i desember var det allerede klart at Espejord-lånet fram til sommeren kom til å bli en realitet. Detaljer om hvem som skulle betale måtte fortsatt på plass. Samtidig skal vi være klar over at Espejord etter norsk standard har meget god lønn i Nederland, og måtte gå med på et lønnskutt for at overgangen skulle skje.

Du skal ikke ha fulgt så veldig nøye med på TIL de siste årene for å ha fått med deg at Espejord har vært skadet mye og lenge. Skulle han lykkes i vår er ikke spissmarkedet lettere å lese enn at han fort vil hentes av en annen klubb om ikke Heerenveen vil ha ham tilbake. Og skjer det har TIL sikret seg en prosent av et slikt salg.

Så hva som skjer etter at låneavtalen går ut i juli er helt i det blå. TILs nye storsponsor Rune Madsen har varslet at han gjerne betaler mange millioner for å hente Espejord hjem på permanent basis.

For TILs del er det bra om han scorer mål, men ironisk nok ikke så mange at han blir for attraktiv, hvis målet er å beholde ham videre. Det ligger vel litt i kortene at han scorer på 16. mai mot Glimt på Aspmyra.