Forsker Kjetil Elvevold ved matforskningsinstituttet Nofima presenterer i avisa iTromsø tall til støtte for en strategi som lar koronaepidemien gå sin gang uten andre tiltak enn å beskytte risikogruppene. Tallene er hentet fra en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) i slutten av november i fjor. Det er imidlertid flere forhold som indikerer at disse dataene ikke kan brukes på den måten som Elvevold gjør.

FHI-rapporten angir hvor stor prosentandel av de smittete som har blitt innlagt i sykehus, på intensivavdeling og som har dødd av Covid-19 i perioden juni-november i fjor. Disse tallene nedskalerer Elvevold til Tromsø i et scenario der storparten av befolkningen blir smittet. Tallene er oppjustert noe i en senere rapport fra FHI, slik at antall innlagte i Tromsø etter Elvevolds regnemåte er 1155, antall på intensiv er 177 og antall døde er 208.

Hovedproblemet er Elvevolds antakelse om at sykelighet og dødelighet sist høst er overførbare til et scenario der epidemien får løpe fritt. Han tar ikke høyde for at dødeligheten målt i prosent av antall smittete individer øker dramatisk med økt smittetrykk. I land der helsevesenet settes under press er dødeligheten flere ganger høyere enn den var i Norge høsten 2020.

Dette fremkommer blant annet i en studie fra Imperial College i London som anslår at dødeligheten i et typisk høyinntektsland er 1.15 %, mens FHIs estimat for Norge sist høst er 0.27 %. Ifølge denne studien er dødeligheten i Danmark 0,53 %, Sverige 1.03 %, Spania 1.14 %, England 1.18 % og Italia 2.53 %.

Professor: Kristoffer Rypdal ved UiT.

Den høyere dødeligheten

skyldes ikke først og fremst at disse landene har en større andel eldre eller dårligere helsevesen enn Norge, men at de ikke har maktet å holde epidemien under kontroll. Et frislipp av smitten forverrer alle aspekter ved sykdommen, og uten effektiv beskyttelse av de eldre og de med underliggende sykdommer, så vil vi i Tromsø måtte ta høyde for et behov for flere tusen sykehussenger, derav opp mot tusen intensivplasser, og vi må være forberedt på mer enn et halvt tusen dødsfall. Alt dette vil skje i et tidsrom på 1–2 måneder, og er opplagt ikke en «strategi som bør vurderes og utredes», slik Elvevold foreslår. Riktig nok tar Elvevold et forbehold om at man kan beskytte eldre og syke. Men i et frislipp-scenario er dette er ikke mulig uten at disse gruppene er effektivt immunisert gjennom vaksinasjon.

Hva så om vi utsetter frislippet til fram mot sommeren når alle i risikogruppene er vaksinert? I et slikt scenario vil dødeligheten bli kraftig redusert, men det vil ikke løse problemene for helsevesenet. FHI-rapporten slår fast personer under 70 år står for 70 % av innleggelsene og 66 % av intensivbehandlingene. Dette skyldes at de aller fleste av dødsfallene blant de eldste skjer i institusjon eller i hjemmet, og at nesten ingen av disse får intensivbehandling. Anslagene over innleggelser og behovet for intensivplasser som jeg har angitt ovenfor vil derfor ikke reduseres betydelig før hele den voksne befolkningen er immunisert med vaksiner som er effektive mot nye mutanter.

Elvevold prøver å gi inntrykk av at et frislipp av Covid-19 ikke vil gjøre vesentlig mer skade enn en vanlig influensa ved å sammenligne antall koronadødsfall blant dem uten underliggende sykdom med det totale antallet influensadødsfall. En slik sammenligning kan ikke oppfattes som annet enn et bevisst fusk med tall. Han burde sammenligne det estimerte totale antall koronadødsfall i Norge i et frislipp-scenario med tilsvarende tall for sesonginfluensa.

Med en dødelighet på 1 % vil nærmere femti tusen dø av korona i løpet av noen måneder i et scenario der storparten av befolkningen blir smittet. Med dødelighet på 0.27 %, som FHI estimerte for høsten 2020, vil dette tallet nedjusteres til fjorten tusen. Dette er ti ganger høyere enn antallet årlige influensadødsfall som Elvevold angir, og er en klar indikasjon på at Covid-19 er langt farligere enn vanlig influensa.