Torsken mot nye rekorder

Torskeprisen har reagert negativt på pandemien, akkurat slik vi har sett under andre kriser. Nå som pandemien nærmer seg slutten, løfter prisen seg raskt igjen. Neste år vil førstehåndsverdien av norsk torsk trolig være rekordhøy.

PRISREKORD: Torskeprisene vil nå nye høyder, skriver sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness.  Foto: Nordea

Meninger

Torsken er den viktigste arten i norsk fiskerinæring og grunnmuren i både flåteleddet og fiskeindustrien som fisker og foredler hvitfisk. Etterspørselen etter torsk falt under pandemien. Nå som mange konsumenter er vaksinert, og verden åpner opp igjen, er etterspørselen gradvis på vei tilbake. I begynnelsen av oktober var førstehåndsprisen på tråltorsken nesten 40 prosent høyere enn bunnivået i vår, mens prisen på linetorsken er 20 prosent høyere. Det forteller oss at torsken nok en gang «reiser seg» etter kriser.

Den norske torskekvoten økte opprinnelig med 20 prosent i år til 413.000 tonn, før den i slutten av september ble justert til 433.000 tonn etter refordeling av tredjelandskvoter. Basert på observerte sammenhenger mellom pris og kvote skulle kvoteøkningen redusert torskeprisen med 7 prosent. I februar og mars falt prisen på fersk torsk til fisker med over 30 prosent sammenlignet med samme periode året før. Det vil si til rundt 24 kroner per kilo sløy og hodekappet torsk, mens den i et normalt år skulle vært rundt 32 kroner per kilo ifølge vår modell.

Redusert etterspørsel under pandemien forklarer hvorfor prisfallet var større enn kvoteøkningen normalt skulle tilsi. Det skjedde da mer torsk måtte inn i færre salgskanaler, fordi mange hotell og restauranter stengt dørene eller reduserte kapasiteten for å overholde lokale smittevernregler. Selv om etterspørselen etter torsk økte i dagligvarehandelen, var det ikke nok til å kompensere for bortfall av hotell- og restaurantmarkedet.


Enighet om norsk-russisk fiskeriavtale

Norge og Russland er enige om en fiskeriavtale for 2022, opplyser regjeringen.


Ikke unikt

Prisfallet under pandemien var ikke uventet, først og fremst fordi torskeprisen typisk har falt under kriser. Krisen i verdensøkonomien i 2008 reduserte kredittilgangen og handelen mellom land, som er avhengig av velfungerende kredittkanaler, tørket inn. Finanskrisen forplantet seg til en gjeldskrise ett par år senere, fordi flere land måtte betale høye renter på nye lån. Begge disse krisene rammet etterspørselen etter norsk torsk og førte til prisnedgang. Det samme skjedde under pandemien, selv om det i utgangspunktet var en medisinsk og humanitær krise.

Nå øker etterspørselen etter torsk raskt i takt med vaksineringen og gjenåpning av samfunnet. Det er særlig synlig når vi ser på førstehåndsprisen på fryst torsk i Norges Råfisklag, der prisene har klatret kraftig i høst, særlig de siste par ukene. Siden det ikke er noe fundamentalt galt med økonomien vil torskeprisen stige raskere enn det som er vanlig etter andre kriser.


Dette mener Fiskarlaget om den nye ministeren

Norges Fiskarlag vil innlede dialog med den nye fiskeriministeren umiddelbart, opplyser leder Kjell Ingebrigtsen.


Kvoteråd og priseffekt

Den 51. sesjonen i den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen ble avsluttet før helga. Den norske torskekvote er fastsatt til 321 605 tonn i 2022. Kvotefastsettelsen er i tråd med anbefalingen fra forskerne i sommer. Typisk har informasjon om kvoteutviklingen en trinnvis effekt på torskeprisen. Normalt påvirker kvoterådene førstehåndsprisen når de kommer i midten av juni, deretter når kvotene fastsettes i oktober og til slutt når fisket starter etter nyttår. Havforskerne antyder en ytterligere kvotenedgang i 2023. Fiskekjøperne vil tilpasse seg lenge før det. Dermed er det grunn til å tro på høyere priser i andre enn i første halvår i 2022.

Prisstigningen neste år kan imidlertid dempes av at hele 30 prosent av årets torskekvote står igjen. Fordi det er vanskelig å se for seg at hele årets kvote blir fisket, ble Norge og Russland enig om at overføringsadgangen som et engangstilfelle øker fra 10 prosent til 15 prosent, på grunn av utfordringene koronaen har skapt for fiskerinæringen. Det er grunn til å tro at hele ordningen blir benyttet. På samme måte som kvotefleksen vil ha en negativ effekt på prisen neste år, har den hatt en positiv effekt på prisen i år.


Sjarkfisker Inge ber fiskerne gjøre opprør mot lave torskepriser: - Ikke selg for under 30 kroner kiloen

Torskeprisen falt med en tredel under pandemien, og nå varsler flere fiskere at de ikke lenger godtar lave krisepriser. – Fiskerne bør nekte å selge for under 30 kroner kiloet, sier sjarkfisker Inge Våga.


Usikkerhetsmomenter

Ett usikkerhetsmoment før neste sesong er bortfallet av MSC-godkjenningen for torsk fisket innenfor 12 mila. Bortfallet kan potensielt ha en negativ effekt på etterspørselen, fordi flere av de best betalende markedene har preferanser for MSC-godkjent fisk. Det er imidlertid grunn til å tro at man heller får endringer i varestrøm og anvendelse, enn en kraftig prisnedgang.

Et annet moment er kronekursen. Fordi Europa er det viktigste markedet for norsk torsk har valutakursen stor betydning. I øyeblikket koster en euro 9,8 norske kroner, mens den i februar i fjor kostet 10,28 kroner. En sterkere krone har en negativ effekt på torskeprisen.

Det har vært en formidabel vekst i etterspørselen etter torsk de siste årene. Veksten vil fortsette, selv om pandemien har ført til et midlertidig fall i etterspørselen. Nå er torskekonsumenten vaksinert og kan gå på restaurant igjen. Med en kvote på 321 000 tonn, samtidig som 15 prosent av årets kvote flekses til neste år, vil vi trolig få en snittpris på fersk, sløyd og hodekappet torsk på mellom 29 og 30 kroner per kilo til vinter.

Selv om det er vanskelig å spå prisen, er det all grunn til å tro at førstehåndsverdien av norsk torsk blir rekordhøy neste år og passerer 8 milliarder norske kroner for aller første gang.