Tromsøbadet er noe av det fineste jeg har sett av den typen anlegg. Kraft sportssenter likeså. Tromsø bibliotek er ikke helt på høyde med nye Deichman i Oslo, men det er rett og slett superlekkert. Idrett og kultur har fått sine praktbygg.

Men også: Velkommen til Tromsøs storstue for innendørsidretter! Tromsøhallen skal være signalbygg og fanebærer for Tromsø-idretten, men er i stedet blitt en skamplett og hodepine. Oppført i 1979, men knapt vedlikeholdt og oppgradert siden.

«Å reparere Tromsøhallen er en stor og omfattende kostnad; vi har ikke midler til vedlikehold. Grunnarbeidet er for dårlig. Gulvene er skeive og full av humper og taket lekker vann. Bygget har så å si ikke vært vedlikeholdt siden 1979 heller, erkjente kommunen selv i 2019.

TRAPP: Trapp i Tromsøhallen som ikke akkurat sier "velkommen". Foto: På Berg

Snart tre år senere mener kommunedirektør Stig Tore Johnsen at Tromsøhallen skal renoveres. 80 millioner kroner skal dyttes inn i sprekker og hull, tak skal tettes, vegger skal males – og vips! så skal den drøyt 40 år gamle bygningsmassen kunne leve i enda 15–20 år.

Smart? Neppe!

Er det hva idretten selv ønsker? Nei!

Man er lei av å måtte sette ut bøtter på gulvet, det er flaut å møte ødelagte toaletter og kummerlige garderobeforhold. Om ikke annet er det supert at mørketiden skjuler den utvendige elendigheten.

Gulvet i hallen er en levning fra 1979, og det «spiser» ankler, leddbånd, knær og rygger. Jeg våger ikke å gjennomføre normaltreninger i hallen med for store belastninger: Full intensitet og høyt tempo vil i så fall være vårt bidrag til Tromsøs fysioterapeuter, osteopater og kiropraktorer.

UNDERLAG: Baneunderlaget er av typen spillere pådrar seg skader. Foto: Pål Berg

Annenhver uke «pynter vi Brura». Hjemmekampene våre spilles på parkettgulvet innkjøpt for en million i 2019. Vi er en gjeng som bruker to timer på å legge det, halvannen time å ta det ned igjen. Vi dekker til sidevegger, flytter mobile tribuner nærmere spilleflaten. Det ser nesten ok ut når bortelagene kommer på besøk.

Gad vite hvordan de 80 millioner kronene er tenkt brukt: Er det nye fundamenter? Nytt tak? Nytt gulv? Nytt garderobeanlegg? Nye tekniske installasjoner?

Da er det bare møterommet igjen som får stå urørt. Det er faktisk ganske fint, men utgjør bare 30 kvadratmeter av de drøyt 3300 kvadratmeterne som er viktige for idretten.

VEGGER: Veggene i Tromsøhallen. Ser ut som filmsettet på en skrekkfilm. Foto: Pål Berg

Veien fram til en endelig beslutning synes lang. I 2018 konkluderte en prosjektgruppe med at en flerbrukshall med minst seks ballflater skulle plasseres på Templarheimen.

I 2019 fikk Tromsø Storm ny klikkparkett til en million kroner, men taket lekker og bøtter og presenninger må på plass for å redde parketten.

Tromsø Høyre vil legge en ny hall til Hansjordnesbukta. Jens Ingvald Olsen (Rødt) mener Ikea-tomten nord på Langnes bør tas i bruk til Tromsø Spektrum.

IKKE REPARERT: Skader etter hærverk har ikke kommunen tatt seg bryet å reparere. Foto: Pål Berg

Men det er mulig å få til noe: I 2015 fikk for eksempel Hønefoss sitt nye anlegg med plass til 2700 tilskuere, tre håndballbaner, løpebane, turnhall, klatrevegg, treningssenter, helsesenter og kafé. Idrettsdelen kostet 124 millioner kroner.

Tromsø-idretten trenger ikke flikking og lapping på en 43 år gammel levning. Det holder at vi har friske 20-åringer som bruker mesteparten av sesongen på rehabilitering for skader 43-åringen har påført dem.

Idretten trenger noe nytt og tidsmessig. Ta med innendørsidrettene på råd. La oss få være med på å definere våre ønsker og behov. Jeg garanterer entusiasme på veien mot et Tromsø Spektrum som hele byen vil nyte godt av.

For meg er

det uvesentlig hvor den ligger. (Så lenge det er gratis parkering for publikum. Det har de fortjent).

ARMERINGSJERN: En god illustrasjon på forfallet av Tromsøhallen. Foto: Pål Berg