Bernhus om Hegerbergs sjokkbeskjed: «En understrekning av alt som er gått galt»

KOMMENTAR: Da vi trodde at det ikke kunne bli verre for NFF og toppfotballsjef Nils Johan Semb, kom Hegerberg-saken.

Ada Hegerbergs beskjed om å gi seg på landslaget, gjør vondt verre for Norges Fotballforbund, skriver Aftenpostens kommentator Ola Bernhus.  Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

meninger

Man skal ikke synes synd på ledere, for de har godt betalt for ansvaret, men Nils Johan Semb har det i hvert fall ikke enkelt.

Siden han ble ansvarlig for norsk toppfotball i 2009, har det meste gått feil vei, først med mennene, nå også med kvinnene.

Når den mest meritterte spilleren norsk fotball har, Ada Hegerberg, ikke gidder være med på landslaget lenger, er det som en understreking av alt som er gått galt.

Likevel skal vi være forsiktige med å trekke Hegerberg-saken lenger enn den er verdt. Den er mest en enkeltsak. Er hun ikke motivert, er det bedre at hun holder seg hjemme i Lyon.

Ute av laget

Det er lite som er mer ødeleggende for et lag enn en stjerne som har gått sur. Hegerbergs oppførsel under EM i Nederland var ikke bra. Når hun sa at «vi» ikke fikk til noe som helst, så skinte det igjennom at hun mente «de andre». Det skal ha falt bitre ord innad også, får vi høre nå.

Selv kom hun til mesterskapet i åpenbar dårlig form. «Europas beste» var langt fra det.

Ola Bernhus, sportskommentator i Aftenposten.  Foto: Vegard Grøtt

Både stjernen og hele laget falt ned til det middelmådige. Det bør NFF ta på største alvor, noe de sikkert gjør. Kvinnelaget har vært en trøst mens herrelandslaget har strevd. EM-fiaskoen svei.

Spørsmål om penger

Nå er det fristende å si: La klubbene skaffe landslagsspillerne. Den gedigne satsingen på yngre guttelandslag ser likevel ikke ut til å betale seg i bedre seniorlag. La heller jentene få så det monner.

Urealistisk? Ja, for det er i mannefotballen den store interessen og pengene ligger. Det er der de ambisiøse lederne og trenerne vil vise seg frem.

Men likevel – veien til verdenstoppen er kortere blant kvinnene. Vi er nesten der, det er mulig å se denne perioden som en midlertidig nedtur mens vi samler opp kvalitet. Pengene blir ikke like store, men interessen følger resultatene.

Håndball- og langrennsjenter har aldri klagd på manglende interesse fra media og publikum.

Dette er to idretter som har klart å fordele satsingen, slik to direktører i Norsk Tipping – Åsne Havnelid og Tonje Sagstuen – påpekte i sitt engasjerte innlegg i Aftenposten.

Den store forskjellen

De slår fast at herrefotballen i Norge har enormt mye bedre økonomiske vilkår enn kvinnefotballen. Og de spør: Hvordan kan man bruke 322 millioner på spillerutvikling for guttene mens jentene bare får seks millioner i året?

Svarene fra NFF er avvisende og byråkratiske. Oversatt til hverdagsspråk: Jentene får bare ha det så godt, siden de ikke spiller inn mer penger enn de gjør.

Og dermed er det blitt slik at Avaldsnes og LSK må drive med kronerulling blant sine medlemmer for å kunne være med i Champions League.

Det er vel mest flaut. For naturligvis kan norsk fotball med sin ganske kolossale omsetning fordele midlene bedre enn i dag.

Herreklubbene vil nok protestere, for de synes fortsatt at de driver med, er mer høyverdig idrett. Så tving dem med på laget da.

Hva med å knytte lisensen til et krav om at klubbene i Eliteserien må stille med kvinnelag – alle, ikke bare Stabæk, Lillestrøm og Vålerenga. Det ville være noe – som en begynnelse.