Casper Ruud ble første nordmann til å vinne en ATP-turnering i tennis i helgen. Han går inn i rekken av unge, norske utøvere som gjør det bra i store verdensidretter. Casper Ruud ble første nordmann til å vinne en ATP-turnering i tennis i helgen. Han går inn i rekken av unge, norske utøvere som gjør det bra i store verdensidretter. Foto: Gustavo Garello / AP

De nye verdensborgerne

KOMMENTAR: Denne helgen var det Casper Ruud (21), enda en norsk ungdom som får det til i en verdensidrett. Det begynner å bli mange av dem.

Etter tennisseieren i Argentina søndag rykket Ruud opp hele 11 plasser til 34.-plass på ATP-rankingen. Det begynner å ligne noe i en verdensidrett som tennis.

Og han er ikke alene om dette i norsk idrett.

Flott, naturligvis. Men det har en bivirkning: De typisk «norske» idrettene får ikke brystkassen til å svulme på samme måte som før når Norge har vunnet.

I en helg der vi kunne se tre norske langrennskvinner først i Östersund, mens sju norske menn kjempet for å kue en enslig russisk mann, var vi fristet å ønske utlendingene lykke til.

Vi forstår at dette ikke er bra for denne sporten. Og aller mest er Norge en langrennsnasjon.

Casper Ruud med trofeet fra ATP-turneringen i Argentina. Casper Ruud med trofeet fra ATP-turneringen i Argentina. Foto: Gustavo Garello / AP

Men det er nettopp i disse tider, da den norske dominansen i langrenn er større og konkurransen smalere enn noensinne, at vi finner norske lyspunkter i de store idrettene.

HAALAND SPILLER MOT PSG: - Jeg er nesten sikker på at han scorer

De er unge, og de er gode

Visst er Norge en idrettsnasjon. Ikke bare målt i resultater i forhold til folketallet, men ut fra de nakne prestasjoner.

Casper Ruud ble den første nordmann som har vunnet en ATP-turnering i tennis. Da er vi i kategorien verdensidretter. Og da kan vi av farten bare henge på Viktor Hovland (22) og Kristoffer Ventura (24) i golf, Ingebrigtsen-brødrene og Karsten Warholm (23) i friidrett og Henrik Christiansen (23) i svømming, alle unge utøvere som har sprengt seg inn i verdenstoppen i idretter der alle nasjoner gjerne vil lykkes.

Viktor Hovland i golf. Viktor Hovland i golf. Foto: Kamran Jebreili / AP
Jakob Ingebrigtsen i friidrett. Jakob Ingebrigtsen i friidrett. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix
Henrik Christiansen i svømming. Henrik Christiansen i svømming. Foto: Jessica Gow/TT / NTB scanpix

Også i fotball har vi nå fått enkeltutøvere som det skrives titler om, ikke bare i Norge. Vi har ikke bare Ada Hegerberg (24) på det ypperste nivået, vi har fått opp Martin Ødegaard (21) og Erling Braut Haaland (19) som eksempler på at norsk suksess er mulig i de store ligaene. Det kommer samtidig som Sander Sagosen (24) har markert seg som verdens beste i håndball, en idrett som ikke er like bred, men likevel stor i forhold til de idrettene der Norge har pleid å være best.

Ada Hegerberg i fotball. Ada Hegerberg i fotball. Foto: ICON SPORT / BILDBYRÅN
Martin Ødegaard i fotball. Martin Ødegaard i fotball. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Erling Braut Haaland i fotball. Erling Braut Haaland i fotball. Foto: LEON KUEGELER / REUTERS

Samtidig putrer og koker det av talent blant våre unge alpinister, mens Henrik Kristoffersen (25) (fortsatt en ungdom) kjemper om sammenlagtseieren i verdenscupen (27-åringen Aleksander Aamodt Kilde leder). Og sjakk da, Magnus Carlsen (29) er fortsatt best av alle de millioner som sitter og grubler over brettene kloden rundt. I sjakksammenheng er han fortsatt relativt ung, han også.

Vi kunne nevnt flere.

Ikke nødvendigvis bedre

Skriver vi dette for å redusere glansen av norske resultater i nordiske skidisipliner, skiskyting, skøyter og andre idretter som nordmenn alltid har likt?

Casper Ruud er nå på 34.-plass på ATP-rankingen i tennis. Pappa Christian hadde 39. plass som best. Casper Ruud er nå på 34.-plass på ATP-rankingen i tennis. Pappa Christian hadde 39. plass som best. Foto: Gustavo Garello / AP

Nei, heller for å illustrere hvordan unge norske utøvere trenger seg inn og opp i de største idrettene, litt i strid med norsk idrettstradisjon.

Det betyr naturligvis ikke at våre gamle favorittidretter holder et svakt nivå, for all del, så enkelt er det ikke å sammenligne idrettsprestasjoner. At Therese Johaug er en eksepsjonell god idrettsutøver, trenger vi ikke diskutere en gang.

Men når vi snakker idrettene der Norge dominerer sterkest, begynner vi å lure på om det kan bli for mye av det gode. Får den norske patriotismen, slik den spilles ut i NRKs sendinger, for mye smak av sjåvinisme?

Det er her de nye, unge norske stjernene oppmuntrer oss. De er blant de gode i de virkelig store idrettene. Der kan i hvert fall ikke nivået diskuteres.

Vi skal fortsatt kose oss når vi ser norsk dominans i de klassiske vinteridrettene. God idrett er alltid en nytelse.

Men vi i kan se det slik: Den idrettsglade nasjonen Norge har fått enda mer å glede seg over – ved siden av de idrettene vi alltid har regnet som ekstra norske.