Therese Johaug får Aftenpostens Gullmedalje 2019. Her fotografert utenfor hytta på Sjusjøen.

Therese Johaug får Aftenpostens Gullmedalje 2019. Her fotografert utenfor hytta på Sjusjøen. Foto: Jan T. Espedal

«Det er ikke synd på Therese Johaug. Men hun fortjener denne prisen».

KOMMENTAR: Therese Johaug vinner Aftenpostens Gullmedalje i 2019 fordi hun er så god at folk blir trøtte av å se henne vinne.

Eirik Fardal er sportssjef i Aftenposten og leder for Aftenpostens Gullmedalje-jury

SJUSJØEN: Kanskje sto hun ved de store hyttevinduene og kikket utover Nord-Mesnavannet da hun bestemte seg. Hun var utestengt, men hun visste med seg selv at da hun skulle tilbake, skulle det smelle skikkelig.

Therese Johaug får dette diplomet laget av Aftenpostens avistegner.

Therese Johaug får dette diplomet laget av Aftenpostens avistegner. Foto: Inge Grødum

Ville vinne alle de første rennene

Du skal ha flaks eller vite akkurat hvor den er, for å finne Therese Johaugs hytte på Sjusjøen. I mylderet av laftet, norsk velstand er det så mange småveier, kryssende skiløyper og firehjulstrekkere at det er lett å kjøre seg vill.

Det var her Therese Johaug gjemte seg i 18 måneder. Det var her hun til slutt innså at hun kanskje fortjente straff, men at den ikke trengte å være så lang.

Det var også her, blant snøtunge bartrær og endeløse trikkeskinner at hun bestemte seg for at hun skulle tilbake for å vinne. Ikke bare ett renn. Men samtlige av sine første renn i alle kategorier: Den nasjonale åpningen. Det første verdenscuprennet. Og sitt første renn i VM.

Etter 18 måneder skulle hun endelig få være med lagvenninnene igjen. Ta på seg startnummer og høre godlyden fra startboksen: Pip, pip, pip.

Og der var hun tilbake.

Hun vant på Beitostølen, og hun vant i Ruka. Da 10 kilometer klassisk var gått i Finland, var hun over 20 sekunder bedre enn neste kvinne på resultatlisten. Nå var Therese Johaug for alvor tilbake som vinner.

To og en halv måned senere ønsket østerrikske Seefeld velkommen til ski-VM 2019.

Johaug tok tre gull i VM.

Johaug tok tre gull i VM. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Vis fakta ↓
Aftenpostens Gullmedalje

Fire små minutter

Klokken var ennå ikke 11 på formiddagen, men hos serveringsstedene i de små Seefeld-gatene hadde Jägermeisteren og Stiegl-pilsen allerede gjort en grundig jobb for norske skisupportere. Like ved denne stolte, norske skieksporten varmet Therese Johaug opp i løypene før 15 kilometer med skibytte. Dette visste hun: At stakingen i de klassiske lettpartiene var blitt som en lek for henne det siste året. At hun var i god form. Dette hadde hun null kontroll over: Uhell. Skiene. Og konkurrentene.

Bilde på storskjermen. Brøl fra tribunen. Pip, pip, pip. Så var verdensmesterskapet i gang for comeback-kvinnen. Det tok det bare fire minutter før Johaug takket for følget. Fire minutter er uhørt lite i et renn som skal vare i nesten 37 minutter. Sa det noe om raseriet over alt hun hadde mistet? Eller sinnet over å dummet seg ut med en enkel, liten leppesalve?

Etter noen kraftige staketak ble den gyngende, blonde hestehalen mer og mer utydelig for konkurrentene.

Til slutt så de ikke mer til den.

Gullet på 15 kilometeren betydde mye for Therese Johaug.

Gullet på 15 kilometeren betydde mye for Therese Johaug. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Maktdemonstrasjonen i VM

Therese Johaug får Aftenpostens gullmedalje 2019 for sin overlegne prestasjon i ski-VM i Seefeld og kanskje mest for maktdemonstrasjonen på 15-kilometeren med skibytte. Der endte hun nesten et minutt foran Ingvild Flugstad Østberg og Natalja Neprjajeva i mål.

Tilsammen tok Johaug tre individuelle VM-gull (15 km, 10 km klassisk, 30 km fri) i Seefeld. Ikke bare det. Enkelte ganger gikk hun så fort at solen nesten hadde gått ned da de andre kom i mål.

Det er en overlegenhet her, som er lett å gå trøtt på. Kvinnelangrenn er så forutsigbart. Vi prøver å uttale noen russiske navn, lar oss sjarmere av svenske tjejer og håper at det snart skal komme en tysker med litt fart i beina. Men så vinner Therese Johaug og Norge til slutt likevel.

Therese Johaug mottar Aftenpostens Gullmedalje for 2019 av Aftenpostens sportssjef Eirik Fardal. Overrekkelsen fant sted på Johaugs hytte på Sjusjøen.

Therese Johaug mottar Aftenpostens Gullmedalje for 2019 av Aftenpostens sportssjef Eirik Fardal. Overrekkelsen fant sted på Johaugs hytte på Sjusjøen. Foto: Jan T. Espedal

Og det er der mye av Johaugs prestasjon ligger. Hun er så god at folk blir lei av det. Likevel makter hun å trene så mye, terpe på nye ting og holder motivasjonen oppe. Det gjør at hun er så suveren i en sport som nordmenn ikke får nok av.

Derfor fortjener hun denne prisen.

Et stort, norsk idrettsår

Men det har vært krevende å velge en vinner av Aftenpostens Gullmedalje denne gangen. 2019 har vært et enormt år for så mange i norsk idrett. Tenk bare på hva Johannes Thingnes Bø gjorde i skiskyting. Og Johannes Høsflot Klæbo i langrenn. Og hva med 19-åringen som er i ferd med å løpe fra hele verden? Eller 19-åringen som brukte høsten på å skyte hull i målmaskene i Champions League.

Listen over store prestasjoner er lang.

Therese Johaug var borte fra sporten i 18 måneder. Hun måtte stå over to store mesterskap. Hun trente utenfor klubb og landslag i en lang periode. Hun kunne ikke måle seg mot de tidligere konkurrentene. Hvordan lå hun an? Hvem vant lagvenninnenes elghufs i Kvitfjell-bakkene? Hva snakket de om rundt havregrøten om morgenen?

Nesten alene forberedte hun seg til en ny VM-sesong og var så mektig da hun kom tilbake. Bare det er en enorm prestasjon.

Therese Johaug under VM i Seefeld.

Therese Johaug under VM i Seefeld. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Prisen er ingen oppreisning

Men er det synd på Therese Johaug fordi hun måtte lide gjennom 18 måneder utenfor sporten hun elsker?

Nei.

Johaug er en del av et system toppidretten selv har jobbet frem. Er du så sløv at du ikke sjekker hva du påfører leppene dine, er det dessverre slik at du må ta konsekvensene. Det betyr ikke at 31-åringen prøvde å jukse seg til suksess. Ingenting tyder på det.

Men dopingdommen vil alltid henge ved Therese Johaug. Det vet hun godt selv. Og mange minner henne på det stadig vekk. Spesielt vi i mediene.

Så hvorfor skal vi gi en pris til en utøver som er dømt for brudd på dopingbestemmelsene?

Therese Johaug må alltid leve med dopingdommen.

Therese Johaug må alltid leve med dopingdommen. Foto: Jan T. Espedal

Fordi det er forskjell på å ønske å jukse bevisst med prestasjonsfremmende midler – og ubevisst å ha fått i seg et forbudt stoff. Og fordi Aftenpostens Gullmedalje-juryen ikke skal være en enda en domstol som skal dømme folk som har sonet sin straff gjennom idrettens egne rettssystemer.

Bedøvende suksess

Therese Johaug bør hylles for den overlegne skiløperen hun var i 2019.

Hun var aldri god som ung. Hun var helt middelmådig som ungdomsløper. Siden har hun jobbet knallhardt for å bli verdens beste langrennsløper.

Therese Johaug med årets versjon av Aftenpostens Gullmedalje.

Therese Johaug med årets versjon av Aftenpostens Gullmedalje. Foto: Jan T. Espedal

Nå er det nesten blitt for mye av det gode. Publikum blir sløve av denne endeløse Johaug-festen.

Og hva med konkurrentene? Hva sier de når Johaug dukker opp på skistadion helg etter helg?

Snart på vei ut av hyttedøren på Sjusjøen, til sin andre treningsøkt denne dagen, har i alle fall Therese Johaug selv svaret:

– De får bare trene mer.