«Det var ikke slike rekorder Brann skulle slå i år»

Seks og en halv time uten mål er til å miste motet av. Kanskje er det nettopp det som har skjedd med Brann.

GODE: Brann så bedre ut enn på lenge mot Molde, men igjen gikk laget av banen uten å score mål.  Foto: Marit Hommedal, NTB scanpix.

meninger

Sist det skjedde var i 1989. Da spilte Brann fire hele kamper uten å score mål. Den gangen hadde ikke Brann noe stjernegalleri eller en bråte dyrt innkjøpte spillere.

De hadde Per Egil Ahlsen, og det var det.

Nå har Brann en tropp og et lag med mange spillere som har «mål i seg». Daouda Bamba scoret jevnt og trutt før han kom til Brann. Veton Berisha har levert i både Viking og i Mellom-Europa, Kristoffer Barmen har tidligere vist at han kan levere scoringer.

Men nå stokker det seg.

Det handler naturligvis om flere ting. For var det noe Brann igjen viste mot Molde, så er det at dette laget ikke er nede for telling. Det er fortsatt fight igjen i dette mannskapet, omstendighetene til tross.

  • SETT DENNE? Brann tar grep: Hyrer konsulenter for å lære mer om kvinnesatsing

Evnene sviktet

Men på samme måte som mål avler flere mål, så forsterkes måltørke av motgang. For mens Brann i de tre foregående kampene skapte relativt få store målsjanser, kom de på løpende bånd hjemme mot Molde. Altså blir det for enkelt å slå fast at Brann ikke kan angripe. De mestrer det sånn av og til.

Men dette er typisk for et lag i motgang:

Er det ikke det ene, så er det andre. Mot Molde var det presisjonen, altså evnene, som sviktet. Spillet var det lite å utsette på.

Dessuten hadde de uflaks. Annet kan man ikke si når Taijo Teniste treffer krysset og når Kristoffer Barmens fortreffelige heading i 1. omgang ble reddet av Molde-keeperens ansikt!

400 MINUTTER: Lars Arne Nilsen er ansvarlig for et lag som ikke har scoret mål i løpet av de siste seks og en halv timene.  Foto: Ørjan Deisz

Døden for interessen

Men dessverre er ikke Branns prestasjoner denne høsten av et slikt kaliber at vi universelt kan forklare nedturen med uflaks eller stang-ut. Et lag som har spilt seks timer i strekk uten å score mål, er rett og slett for dårlig.

Det er naturligvis også selve døden for Brann-interessen i en høst uten annet enn skyfrie perioder å glede seg over.

Fire målløse kamper på rad er ikke den fremste reklamen når vi snart går inn i en periode hvor Sportsklubben er avhengige av at deres mest trofaste tilhengere fornyer sine partoutkort. Det er disse inntektene som holder klubben flytende gjennom vinteren.

Basert på søndagens oppmøte, så det igjen ut som om mange tusen bergensere valgte å holde seg unna sitt forhåndsbetalte Stadion-sete. Det er et alvorlig signal for en klubb som brått sliter på mange områder samtidig.

BOM: Taijo Teniste fikk en stor sjanse, men skuddet traff krysset – og ut.  Foto: Ørjan Deisz

Må gi noe tilbake

Løsningen på Branns problemer er like enkel som den er vanskelig: Brann må score mål. Brann må vinne fotballkamper. Brann må gi noe tilbake til alle dem som betaler for å se på dem. I så måte var det noe pussig at Daouda Bamba ikke entret banen mot Molde. Han kan ha vært skadet eller syk, men satt tross alt på benken. Da virker det rart at Brann ikke hadde bruk for 9-millionersspissen.

Hvis vi legger godviljen til, kan man muligens se en slags gledelig tendens etter de to siste kampene. Uavgjort mot henholdsvis Rosenborg og Molde er ikke så verst. Å holde nullen mot de to storlagene er kjempeflott.

Problemet er at det overskygges av 400 målløse minutter på rad.

Når Brann sist spilte fem målløse kamper på rad, vet jeg ikke. Vi får finne frem noen gamle årbøker og se nærmere på saken. Brann har en rik, men ikke spesielt sportslig sterk historie. En slik rekke finnes sikkert.

Men det er lenge siden. Og det var slett ikke slike rekorder man så for seg at en historisk kjøpefest det siste året skulle lede frem til. For man kan si mye om Einar Arne Roth, Tore Hadler-Olsen og de andre offensive spillerne fra 1989-årgangen.

Men de kostet ikke flesk, og de færreste ventet at de skulle skyte Brann til seriemedaljer.