«Hatet vi må ta vare på»

KOMMENTAR: I en hverdag der selvfølgeligheter og påtatt samarbeid for mange er målet i nord, står Trond Olsen frem som en påminnelse om hvor viktig det er å gå over grensa.

PÅ ALFHEIM: Her er Trond Olsen og Morten Gamst Pedersen underveis på trening torsdag formiddag.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

– Hva sier du, skal TROND OLSEN virkelig trene med TIL?

Jeg fikk spørsmålet fra en forskremt og rystet bekjent noen minutter etter at iTromsø hadde lagt ut nyheten om at Trond Olsen var på Alfheim onsdag. Og ja, som de fleste med en viss interesse for fotball har fått med seg, trente den tidligere Bodø/Glimt-profilen Trond Olsen med TIL onsdag og torsdag.

For å rydde opp i eventuelle misforståelser. Trond Olsen blir ikke TIL-spiller såfremt noe ellevilt skjer de neste dagene. Han spurte tidligere lagkamerat Tom Høgli, som på sin side ordnet et treningsopphold, etter å ha snakket med Simo Valakari. Men etter det iTromsø er kjent med var det fra starten av aldri tenkt mer enn noen økter fra TIL-ledelsens side.

35-åringen er oppvokst på Karnes ved Lyngsfjorden, et sted med noen få hus noen kilometer sør for fergekaia på Lyngseidet. Alle med en viss sans for geografi og avstander ser at det er kortere til Tromsø enn Bodø. Likevel var det til sistnevnte plass Olsen endte opp som 16-åring, etter å ha overbevist i en treningskamp mot Glimt. På toppen av alt gikk han allerede på videregående skole i Tromsø da han ble Glimt-spiller på starten av inneværende årtusen. TIL kom aldri på banen med noe tilbud den gangen, og sov åpenbart i timen.

Sportsredaktør i iTromsø, Rune Robertsen.   Foto: iTromsø

Men den «fortapte sønn» fikk seg likevel en bra karriere både i Bodø/Glimt og etter hvert RBK, samt Viking. Exiten hans fra Glimt sist sommer ble av den kjølige sorten. Hovedtrener Kjetil Knutsen ga Olsen beskjed om at han ikke kom til å bli satset på, og dermed i praksis var ferdig i klubben. I Bodø skapte det bølger at selveste Trond Olsen fikk avskjed på grått papir.

Det er ikke bare i Bodø Trond Olsen nører opp i følelser. I likhet med omstridte politikere går det ikke an å forholde seg likegyldig til spilleren som blir et slags fenomen når man snakker om ham. Trond Olsen hadde alltid noe å melde – både i kjeften og med beina – da TIL sto på motsatt banehalvdel.

– I Tromsø er det egentlig ingen som holder med TIL. De heier på breddeklubbene TUIL og Fløya. Ikke på TIL, sa Olsen i 2015 etter å ha blitt kritisert for filming i en kamp mot nettopp TIL.

Etter å ha tapt 2–6 mot Tromsdalen året før antydet Olsen også at det var lettere å dra til Alfheim kontra TUIL Arena.

Og han får igjen fra TIL-fansen. Da en lokal supporterleder for noen år siden skulle lage en liste over hvorfor man skulle mislike Bodø/Glimt, havnet Trond Olsen som nummer én på lista. De som tror at Glimt-exiten i fjor gjorde at han var glemt i Tromsø kan ta seg en tur i sosiale medier. Der finnes to leirer i hundrevis av kommentarer. De som synes det er en kjempeidé å hente Olsen til byen, og de som finner det fullstendig utenkelig.

Selv synes Trond Olsen at det er for lite rivalisering i nord. Til iTromsø sa han onsdag at «det er artigere å spille kamper når man blir hatet litt». Jeg møtte Olsen i kantina på Alfheim samme dag. Over bordet satt Morten Gamst Pedersen som mente TIL burde fyre opp stemningen før søndagens generalprøve før eliteseriestart mellom lagene.

– Hvorfor ikke fyre opp Glimt litt ekstra gjennom å si at Trond kanskje spiller, sa Gamst med et smil.

Faktum er at Trond Olsen representerer en rivalisering som er sunn for både TIL og Glimt. Slike meningssterke profiler er de som blir snakket om, og trekker folk både til stadion, og foran skjermen. Se bare hva som skjedde da den nylig solgte Glimt-profilen Martin Bjørnbak i fjor glimtet til og jukset inn vinnermålet på Alfheim. Ufint ja, men definitivt med å videreføre en rivalisering som gjør at folk faktisk bryr seg om TIL.

Det samme skjedde da nevnte Gamst Pedersen spilte ekstremt kynisk på Aspmyra i oppgjøret TIL vant på 16. mai.

Denne typen rivalisering er stadig under angrep fra «fornuftige» folk som vil at alle i Tromsø og Bodø bare skal være venner. At TIL og Glimt skal samarbeide om noe som helst bare fordi de er fra samme landsdel, hører ikke hjemme noe annet sted enn i en idémyldring hos Sparebanken. Sistnevnte kom for noen år siden med forslaget om å samle lagene på et felles lagbilde, noe som heldigvis ble satt en stopper for av kloke hoder på Alfheim.

Det samme var heldigvis tilfelle i 2015 da den gang bankstyrte Tromsø Idrettslag fant ut at det var en god idé å hente inn den ihuga Glimt-supporteren Geir Seljeseth i TIL-styret. Noen måneder seinere tok både TIL og Seljeseth til fornuft, men ikke før sistnevnte nektet å stille i klubbskjerf underveis i et intervju.

Hvis vi ikke har følelsene Trond Olsen representerer, hva står vi igjen med da?

En kjønnsløs kamp mellom to lag som virkelig trenger alt engasjement de kan få i en hverdag der konkurransen om oppmerksomheten blir stadig større. At rivaliseringen og hatet mellom Tromsø og Bodø er i ferd med å flytte seg fra fotballen til politikken er ikke noe å være bekjent av.

Gi oss juksemakere som Runar Berg og Trond Olsen, og send Glimt ned i 1.-divisjon. Rivaliseringen kan tross alt videreføres i cupen.