Når én spiller utgjør forskjellen, på godt og vondt

Les den siste bloggen fra Roar Stokke!

VIKTIG: Andrea Pirlo er Juventus' viktigste spiller. Men er han for viktig?  Foto: Giorgio Perottino

meninger

Den avdøde nederlandske trenergiganten Rinus Michels hadde denne påstanden: Én spiller kan forandre alt eller en spiller kan styre og diktere alt i et lag.

Dette er interessant med tanke på hva som til nå har skjedd i Arsenal etter Mesut Özil s ankomst på Emirates. Det ser ut som om han har vært en utløsende faktor som fikk de andre komponentene til å fungere optimalt. Özil tar tydeligvis av mye av presset fra de andres (yngres) skuldre og ga sårt tiltrengte kvaliteter, kreativitet, og ikke minst, selvtillit i en spillergruppe mange i sommer mente ikke var god nok.

Vinden har virkelig snudd på Emirates, nå blir det spennende å se om Özil inspirerer klubben til et trofe, i så fall det første siden 2005. Hylekoret både her og der handlet lenge om at Arsenal omtrent trengte et nytt halvt lag i sommer, til nå har kun én spillerankomst vært nok. Til ettertanke for noen og enhver som mente klubben hadde både for dårlig bredde, keeper, midtforsvar, midtbane og spiss.

Arsène Wenger mente noe annet. Og han har vært i klubben siden 1996. Og har gjort mer for fotballen enn de aller, aller fleste. Franskmannen nyter stor beundring fra kapasiteter som Löw og Klopp. Med rette.

NB: Denne bloggen ble skrevet før Arsenals kamp mot Manchester City lørdag!

Michels og Cruyff

Rinus Michels visste, bedre enn de fleste, om betydningen av en enkelt spiller i et lag, han trente jo Ajax med Johan Cruyff i sin midte. Cruyff dikterte spillet som andre knapt hadde gjort før ham. Cruyffs fotballforståelse, situasjonsoppfatninger og valg med ballen skapte et klubblag som dominerte i Europa.

Overført til vår hjemlige fotball så har vi fått sett at Stefan Johansen s kreativitet, skikkelighet i pasningsspillet og evne til å gjøre andre gode, har gitt Drammen et etterlengtet seriegull. Av alle enkeltspillere i Godset , mener jeg at Johansen er den aller viktigste spilleren i klubbens betydelige fremgang, de siste sesongene. Uten ham på laget, så ville ikke dette eventyret vært mulig.

Den største skuffelsen i Champions League denne høsten er Italias flaggskip, Juventus . De har gjennomført et alt for svakt gruppespill med tanke på spillertropp og pengebruk. Når de ikke evnet å beseire FCK i Parken eller vinne mot bortesvake Galatasaray i Torino, så fortjener du ikke bedre enn Europaligaen etter jul. Juventus hadde nest flest skudd på mål av alle lagene — etter Real Madrid - og de hadde totalt flest avslutninger.

Skuffende Tevez

Enkeltspilleren som har skuffet meg mest i gruppespillet er Carlos Tévez . Jeg trodde at 90 millioner ville være en kjempeinvestering av klubben, som ville gi sluttspillplass. Med fasiten i hånd har hverken Tévez scoret eller gitt målgivende pasninger på 523 minutter. Alt for dårlig.

SAVNET PIRLO: Vår blogger, Roar Stokke, tror savnet av Andrea Pirlo kan ha vært det som sendte Juventus ut av Champions League.  Foto: Digitalsport

I gruppefinalen mot Galatasaray raser debatten i ettertid om baneforholdene. La det være klart med en gang, det var ikke bare der Juventus tapte billetten til åttendedelsfinalen. På hjemmelagets vinnermål tillot de både langpasningen opp mot Didier Drogba , de tillot kjempen fra Elfensbenskysten å vinne duellen, og ingen fulgte løpet til målscoreren Wesley Sneijder , eller ofret seg for å blokkere skuddet. Conte og Juventus visste at dette var et våpen for hjemmelaget, men de evnet ikke å nøytralisere det. Drogba er fremdeles Drogba, når behovet er som størst. Og det var det nå.

Juventus tapte fordi de ikke scoret nok mål i forhold til antall produserte sjanser, de tapte fordi de ikke evnet å slå FCK i København eller fordi de ikke slo bortesvake Galatasaray i Torino.

Horrible feil

Når Antonio Conte skal oppsummere gruppespillet, så kan han heller ikke unnlate å se på starten av andreomgangen mot Real Madrid på hjemmebane. De horrible forsvarsfeilene kostet dem antagelig to poeng. Å gi bort sjanser til Cristiano Ronaldo er bare dumt. Og ofte baklengsmål.

Når vi først snakker om viktige spillere så må vi nevne Andrea Pirlo . Pirlo er fortsatt den mest betydningsfulle enkeltspilleren i Juventus, og fraværet av hans kreativitet og følsomme pasningsfot var sårt savnet under de vanskelige baneforholdene.

Pirlo er vel en av få spillere hvor det kreative ansvaret så til de grader er bygd opp rundt en spillers visjoner. Det er ikke så mange "playmakere" igjen, Pirlo er én, Özil en annen.

Spillet hos Juventus er bygd opp rundt Pirlos fotballforståelse og med ham på plass i Istanbul ville kanskje sluttresultatet sett annerledes ut. Kanskje. Midtbaneveteranens gode langpasninger ville sannsynligvis gjort Llorente enda farligere og kledd baneforholdene bedre.

Underprestert

Fraværet av Pirlo var sannsynligvis viktigere enn alle spekulasjonene rundt baneforholdene.

Fotball er en utendørsidrett og desember måned kan være en utfordring.

Det er ikke første, eller siste gang, at det blir overfokusert på annet enn lagets, og spillernes, prestasjoner etter at et lag har underprestert. Og Juventus har underprestert.

Nå er det bare å glede seg til trekningen mandag 16. desember.

Sportslig hilsen Roar