Per, dette TIL-kaoset må du rydde opp i!

KOMMENTAR: TIL er i full fart mot en uviss fremtid på mange fronter. Hyttekongen skulle rydde opp, men må i stedet se at prosjektet hans er i ferd med å havarere.

MEKTIG: Per Aronsen har på godt og vondt vært TIL-leder siden oktober 2014.  Foto: Tom Benjaminsen

meninger

Per Aronsen har vært styreleder i TIL Holding AS i fire år. Ekspertisen han skulle bringe til torgs har klubben ikke fått oppleve.

Da Aronsen i oktober 2014 tok over som leder i aksjeselskapet som styrer TILs A-lagssatsing, var det mange som var spente. Finnmarkingen, med bakgrunn som blant annet håndballspiller, var ikke hentet til Tromsø Idrettslag for sine fotballmessige kvaliteter. Tvert imot. Dette var herremannen fra Honningsvåg som hadde tatt Finnmarksløpet til store høyder. Som bygget opp Saltdalshytta til en gigantsuksess. Og som nå skulle hjelpe et skakkjørt TIL.

Klubben hadde allerede måttet halvere lønnsutgiftene på få år. Stadionleien på Alfheim var uforholdsmessig høy. Klubben slet med ettervirkningene av en sesong i 1.-divisjon, og hadde også brukt mye penger de egentlig ikke hadde, gjennom Per-Mathias Høgmos suksessfulle TIL-år.

Jeg møtte Aronsen på treningsleiren i spanske La Manga vinteren 2015. Den gangen lot jeg meg imponere over at en travel og suksessrik forretningsmann som ham faktisk orket belastningen med i praksis å være TILs øverste leder. Det er viktig å gi folk honnør for å orke å sette seg i søkelyset gjennom å være TIL-sjef, når vi vet at Aronsen mildt sagt hadde nok av andre prosjekter å bruke tiden på.

Stående på bane D i motvinden på den iskalde og knallharde gressmatta i Spania ga han klart uttrykk for at den sportslige delen av å drive en fotballklubb var noe han hadde lite peiling på. Her skulle Steinar Nilsen som hovedtrener, og Svein-Morten Johansen som sportssjef, styre fotballdelen. Så skulle Per sørge for at vinden snudde i en mildt sagt krevende økonomi.

– Som mange andre i Tromsø har jeg stilt spørsmål ved pengebruken på Alfheim, sa Aronsen.

Et halvt år seinere var Nilsen sparket, og uten å bruke for mye spalteplass på det kjenner vi alle historien om pressekonferansen, da Aronsen skulle forklare hva som hadde skjedd.

Vann renner fort under brua, og Aronsen overlevde som styreleder, trass den famøse «Ingen kommentar»-skandalen, som regelrett latterliggjorde TIL foran resten av landet.

Rune Robertsen kommenterer. 

Spoler vi frem til oktober 2018 har toppsjefen 48 måneder bak seg i lederrollen. Aronsen skal åpenbart også måles på hvordan TIL gjør det sportslig, men for min del blir det desto viktigere å se på hvordan han har lyktes økonomisk.

At det gikk over alle støvleskaft i 2017 kan man selvsagt finne en forklaring på. Trenersparkingen av Bård Flovik, samt ansettelsen av Simo Valakari, kostet klubben dyrt. Samtidig var dette en investering som egentlig lønte seg. Det hadde, tross alt, vært dyrere å rykke ned.

Jeg er bare en enkel mann fra byen, men forstår uansett at røde tall i mangemillionersklassen ikke gjør TIL godt. Derfor er det til nå uforståelig hvordan TIL også i 2018 kan styre mot et underskudd som kan havne på et tosifret antall millioner. Ubekreftede opplysninger sier både 10, 11 og 12 millioner kroner. Og det bare på et budsjett midt på 50-tallet når vi teller millioner.

Noe av det skyldes et godkjent overforbruk på rundt et par millioner i lønn i 2018. Men hvor de resterende millionene kommer fra vet ingen. Inntil videre har ikke den nyansatte daglige lederen Kristian Høydal valgt å gå ut med det som er realiteten. Den blide og offensive vesterålingen har åpenbart fått bakoversveis etter bare en drøy måned i jobben. For her har han satt full stopp på både signering av nye spillere og reforhandlinger av kontrakter på nåværende.

Det siste vi vet er at klubbledelsen, representert ved hardtarbeidende Høydal og Stig Bjørklund, styreleder i Tromsø Idrettslag, skal samle troppene 7. november. Da får vi kanskje vite mer.

Høydal har varslet en åpen linje på hvordan TIL ligger an. Men ofte er det slik at jo lengre tid det tar før noe kommer ut, jo verre kan det faktisk være.

Minustallene med Aronsen ved roret har foruten 2016, da TIL blant annet fikk fem millioner fra Trond Mohn til å styrke A-stallen, vært lite lystig lesing. Da endte det med et overskudd på en halv million kroner. 2015 ga minus 5,9 millioner. 2017 fortalte om en fasit på minus 7,5 millioner.

Å drive en fotballklubb i Eliteserien er ikke som å drive en vanlig bedrift. Man skal ha forståelse og respekt for at det er en egenartet, og noe uforutsigbar, inntektsstrøm i fotballverdenen, der blant annet resultater på gresset påvirker det økonomiske resultatet.

Men til syvende og sist sitter noen med det økonomiske ansvaret i det som virker som en mer og mer kriserammet klubb. Og midt i det som per i dag virker som et økonomisk kaos sitter Per Aronsen.

Ingen liker å planlegge underskudd, men måten TIL har fart frem på når det kommer til det økonomiske under Per Aronsen er åpenbart ikke godkjent. Et lån fra Aronsen selv virker heller ikke til å ha hindret det som tyder på å bli et gedigent minusprosjekt.

Det virker nesten som det ventede økonomiske resultatet i 2018 går hånd i hånd med hvordan klubben har prestert på banen de siste månedene. Ni tap på 12 eliteseriekamper har sendt TIL bort fra øvre halvdel.

TIL har i det minste så godt som sikret eliteserieplassen i 2018. Men hvis ikke Aronsen og de andre topplederne på en mirakuløs måte skaffer penger «over natta» er det ikke godt å si hvor mye mer enn bare lønnsbudsjettet som må kuttes i.

I løpet av det neste året vil mye endre seg i Tromsø Idrettslag på eiersiden. Per Aronsen har allerede fått mindre makt etter at TIL selv overtok aksjene fra banken og Troms Kraft. Dermed taler mye for at Aronsen kan være på vei ut. For sitt eget ettermæle bør han sørge for at TIL kan bygge en solid grunnmur.

Akkurat nå ser det ikke særlig sannsynlig ut. Etterpåklokskap kommer man ingen vei med, og det må vel finnes grenser for hvor dype lommer Trond Mohn har.

Finnmarkingen har lagt ned mange timer gjennom TIL-motgang. Det vil være synd om denne dugnadsjobben viser seg å være til ingen nytte for Per Aronsen. Ansvaret for TILs sviktende resultater – både på og utenfor banen – er like fullt hans.