Plusser og minuser som Lagerbäck trolig har på blokken før Sverige-kampen

ANALYSE: Norges kamp mot Tsjekkia var et stort steg fremover. Det betyr ikke at alt var perfekt. Her er noen av plussene og minusene landslagssjefen trolig noterte på blokken.

Norge trente på Ullevaal mandag formiddag. Tirsdag kommer Sverige på besøk.  Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

meninger

PLUSS:

  • Langt større aggressivitet enn tidligere i presset på ballen

I 4–4–2 er Norge avhengige av at spissene gjør en helhjertet jobb som førsteforsvarere. Alexander Søderlund og Tarik Elyounoussi var strålende som «signal-spillere», der de stupte inn i press og plaget motstandere hele veien.

  • Bedre gjenvinningsspill

De tre første sekundene etter en har mistet ball er man avhengige av helhjertet satsing for å vinne den tilbake for å unngå å bli spilt lavt i presset. Det fungerte i store deler av kampen. Dette er en jobb som krever arbeidsmoral, men også evnen til å oppfatte situasjoner raskt og riktig. Det kanskje aller viktigste er at flere spillere rundt ballen oppfatter situasjonen likt, ellers blir det raskt problemer.

Lars Lagerbäck møter hjemlandet til kamp på Ullevaal tirsdag.  Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

  • Større bevissthet hvilke rom en angrep

Grovt sett er det tre rom der en kan angripe motstanderne: Bakrom, siderom og mellomrom. Spesielt var spissene dyktige til å angripe ulike rom. En møtte i mellomrommet, den andre stakk bak ryggen på forsvarere. Pasningsvalgene var ikke alltid sånn at laget utnyttet det fullt ut, men det var klar bedring i spillet mot etablert forsvar gjennom store deler av kampen.

MINUS:

  • Forsvare egen 16-meter ved innlegg og dødballer

Dette har vært en svakhet lenge nå – for lenge. Baklengsmålet var typisk. Vi oppfattet for sent at det kunne komme et innlegg. Midtstopperne var lokket for langt frem, og Jonas Svensson sov så lenge at han tapte den avgjørende duellen.

Alle lag ønsker å ha midtstopperen, de sterkeste i luften, rett foran eget mål på innlegg imot. Norges blir ofte dratt for langt foran nærmeste stolpe.

Tarik Elyounoussi spilte godt mot Tsjekkia, mener Lars Tjærnås.  Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

  • Strukturen på midtbanen sprakk

I 4–4–2 blir en ofte i undertall sentralt i banen. Skal en likevel vinne kampen om midtbanen, er en helt avhengig at de fire arbeider som en enhet, ikke som fire enkeltspillere. Det fungerte godt i lange perioder etter pause, men det sprakk opp altfor ofte før hvilen. Noen fulgte motstandere, andre spilte etter soneprinsipper. Det er en dårlig kombinasjon.

  • Samarbeid kant og back offensivt

Etter pause greide Norge oftere å utnytte rommet bredt i banen. Før pause var det uhyre sjelden de greide å skape problemer i de områdene. Retningslinjene er enkle. Hvis flankespilleren angriper bredt, bør samme sideback oftest være i støtte. Hvis flankespilleren drar inn, er det et signal til backen om å angripe det tomme rommet han etterlater seg. Dette ble bedre da Mats Møller Dæhli kom inn til venstre, fordi han hadde tålmodighet og ro nok med ballen til å gi Haitam Aleesami bedre plass. Det gjorde oss farligere på begge sider.

Når det gjelder enkeltspillere viste Sander Berge at han har kommet for å bli på sentral midtbane. Tore Reginiussen (skadet) viste at han kan bli midtstoppersjefen vi har etterlyst. Spissparet var strålende i lange perioder til å utfylle hverandre, og fortjener en ny sjanse hvis de er fysisk klare.

Hør Aftenpodden Sport: Hvor gikk det galt for landslaget? Skal vi gi opp fotball og heller gå på ski? Og hva kan vi lære av Sergio Ramos?