«TIL har sendt egne spillere inn i en gråsone»

KOMMENTAR: Burde også TILs A-lag hørt på Tom Høgli?

  Foto: Klaudius

meninger

Koronapandemien har sendt Norge inn i en ekstremsituasjon. Strenge tiltak som griper inn i hverdagslivet er ikke lenger bare forslag på et tegnebrett. Reiserestriksjoner, søringkarantene, stengte butikker, krav om avstand og høy arbeidsledighet har den siste snaue måneden blitt normalen landet rundt.

For å bekjempe pandemien ble det for ordens skyld besluttet at alt av organiserte treninger og arrangementer også skulle avlyses eller flyttes. Arrangementsforbudet vil ikke lempes på før tidligst 15. juni. Over natta forsvant tilbudet til toppidrettsutøvere, mosjonister, men ikke minst barn og ungdom hvor mange har hatt treninger og kamper som et fristed.

Etter flere uker med usikkerhet rundt hvordan idrettsutøvere faktisk kunne trene, kom Idrettsforbundet på banen før helga med direktiver som skulle gjelde alle fra Trine (6) på miniputtelaget til Simen (28) på TILs A-lag. Avstand på to meter, ingen ballkontakt med hodet eller beina, maks fem personer i hver treningsgruppe og jevnlig desinfisering av klær og utstyr var blant kravene.

Reglene ble ikke akkurat mottatt med stormende jubel. I Tromsø ønsket ikke kommunen å åpne noen av sine innendørsanlegg fordi det «ikke er praktisk mulig å overholde tilfredsstillende smitteverntiltak.» Og selv om private anleggseiere står fritt til å åpne sine anlegg, anbefalte kommunen at også disse ventet.

– Det er ikke klare og gode nok retningslinjer fra myndighetene, sa kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen i Tromsø.

Mange andre større byer har heller ikke åpnet opp for trening, særlig på innendørsanlegg, selv om forbundet gitt dem muligheten. Og støtten for den linja har kommet fra mange hold.

Fotballprofilen Tom Høgli er en av disse. Han mener det er for tidlig å starte organisert trening med tanke på signalene som er kommet fra resten av samfunnet. At barn og unge skal holde to meters avstand på trening anser han som «totalt urealistisk» fordi det er naturlig for dem å ha kontakt.

I Bodø har mange fotballklubber, med Ørjan Berg i spissen, gjennom Avisa Nordland gitt klar beskjed om at deres klubber ikke vil trene organisert på barne- og ungdomsnivå før koronasmitten er under kontroll.

Alt dette har ikke stoppet toppfotballen fra å presse grensene der vi andre må vise moderasjon for å være med på det som populært kalles «den nasjonale dugnaden». Helt fra Erna Solberg «stengte ned» Norge den 12. mars har mange klubber forsøkt å finne metoder slik at spillerne skal være godt forberedt den dagen koronapandemien er overvunnet.

Så også i Tromsø. Her fikk TILs 100 prosent permitterte A-lagsspillere, fra og med sist lørdag, tilbud om å trene frivillig hver dag mellom klokken 10 og 13 i den privateide Skarphallen. Noe som skjedde etter samråd med kommunen, som har gitt et unntak kun for TILs A-lag. Et tilsynelatende uskyldig forslag, og man kan forstå spillerne som er lei av å trene på snødekte og glatte veier.

En rekke problemstillinger kommer imidlertid etter dette valget. Jeg mistenker ikke at smittevernreglene ikke følges når opptil 10 spillere velger å ta turen innom den ellers helt stengte hallen som normalt sett syder av liv. Likevel kan man spørre seg om spillernes sikkerhet er godt nok ivaretatt, når det tross alt er klubben som har leid hallen til deres disposisjon.

Andre steder, der spillerne ikke er permittert på heltid, har klubbene et helprofesjonelt apparat rundt treningene som gjennomføres. I Tromsø har ikke trenere lov å være på plass fordi spillerne er permitterte. Noe som i seg selv gjør at disse treningene kan settes i kategorien gråsone, uansett hvor frivillige de måtte være.

Hvem er det som er ansvarlig dersom det oppstår en smittesituasjon som en følge av disse treningene? TIL? Halleieren? Spillerne selv? Kanskje blir ikke spilleren selv syk, men noen som er i risikogruppen i hans omgangskrets.

Her står resten av Idretts-Tromsø utenfor og ser på at TILs A-lag trener innendørs, noe ingen andre i utgangspunktet har mulighet til. Hvorfor akkurat disse spillerne har fått lov, når kommunen forbyr alle andre det samme, framstår ikke helt logisk. Få – om noen – kan forstå hvorfor akkurat dette laget skal spesialbehandles. Vi er mange som har lyst å trene både i haller og på treningsstudio igjen, men i stedet forholder oss til reglene som er satt.

TIL på sin side har i utgangspunktet alt på det rene. Både idrettsforbundet og kommunen har gitt tillatelse. Likevel burde også TIL lagt seg på linja Tom Høgli og Ørjan Berg oppfordrer til, og inntil vi vet mer droppet denne ideen. Signaleffekten – både internt i klubben – og mot andre, er ikke enkel å forsvare.

Idretten lever ofte et liv på siden av resten av samfunnet. Toppidrett er ikke for alle, og er i mange tilfeller helsefarlig fordi grensene presses. Mange preges resten av livet både fysisk og mentalt etter påkjenninger de havner i.

Vi andre får, i god avstand til hverandre på sidelinja, bare håpe at det går bra denne gangen.