TILs avhengighet av Espejord er på grensen til usunn

KOMMENTAR: Alle TIL-hjerter gleder seg over at Runar Espejord er tilbake. Tåler han eliteseriefotball, er det ingen grunn til å sette noen begrensninger i tiden som kommer. For de siste åtte månedene uten spissprofilen viser i aller høyeste grad hvor viktig 23-åringen er for klubben.

SER TIL ESPEJORD: Runar Espejord (nummer to fra venstre) er spilleren mange som følger TIL setter sin lit til for suksess. Her sammen med lagkameratene Magnus Andersen, Mikael Norø Ingebrigtsen og Brayan Rojas.  Foto: Fredrik Varfjell / BILDBYRÅN NORWAY

meninger

På Alfheim er sesongen godt i gang. Påsken er overstått, snøen begynner å forsvinne fra gatene i byen, uteserveringen går så det suser og fire serierunder er spilt. Resultatene kunne sikkert vært bedre for «Gutan», men samtidig fikk laget en opptur gjennom ett poeng borte mot Mjøndalen sist mandag.

Til sommeren er det to år siden TIL hentet Simo Valakari som hovedtrener, og fortsatt jobber han med å få til sitt spill, i mange tilfeller uten å lykkes. TIL ser periodevis ut som verdens enkleste lag å møte. Men når spillet fungerer er det få – om noen – forsvar i Eliteserien som klarer å stoppe dem.

I Valakaris måte å spille på handler mye om at ett eller annet sted på banen må motstanderen gi fra seg rom, og dit må ballen komme. Dermed forsøker TIL å skape overtall der det er mulig – gjerne med målvakten som utgangspunkt. Derfra kan ballen passes forbi motstanderens ledd til dit en spiller blir ledig. Mange lag velger å slå raskt opp på en angrepsspiller som på egen hånd skal skape noe når det andre laget er i ubalanse.

Rune Robertsen, sportsredaktør hos iTromsø. 

Det aspektet har ikke «Gutan» hatt i sitt spill siden i fjor sommer. For TILs del har pasningene ofte stoppet opp allerede rett utenfor egen 16-meter på grunn av godt press av motstanderen, eller at ballen er sendt ut over sidelinja grunnet unøyaktighet.

Hva som har manglet. Sist sommer var Runar Espejord relativt frisk, og kunne fylle den toppspissrollen på en måte som gjør at resten av laget klarer å følge Valakaris taktikk. For Espejord er både et oppspillspunkt og en bakromspiss med fart i beina. Hvordan TIL har fremstått både i fjor høst, og i vår uten han på topp, forteller alt om hvor avhengige de er av ham.

Mandag var han på banen igjen for første gang siden 25. august i fjor. Det er lett å se seg blind, og euforisk utbryte at Espejord er en fantastisk god spiller. Han har selvsagt sine svakheter på banen, og fortsatt mange områder å jobbe med. Likevel viste bare de syv minuttene han spilte mot Mjøndalen hvilken betydning TILs 23-åring har.

Alle lag i hele verden er avhengig av at angrepsspillerne deres fungerer. Når vi ser hvordan TIL har strevd med eget spill i den perioden Espejord har vært ute, trenger man verken være rakettforsker eller selverklært «fotballekspert» som undertegnede for å skjønne hvor sentral han er. Sett i perspektiv er avhengigheten faktisk på grensa til usunn, med tanke på hvilke resultater som har vært presentert i mellomtiden.

TIL må finne en måte å klare seg på uten Espejord. Både fordi han kan bli skadet på ny, eller at han kan bli solgt hvis han holder seg skadefri.

I jaget etter å få Espejord tilbake for fullt blir det åpenbart sentralt å matche ham riktig fremover. Syv minutter mot Mjøndalen bør bli 20 – kanskje 30 – mot Brann på søndag. Alt avhenger av hvordan Espejords kropp reagerer på belastningen. En balansegang TILs sportslige ledelse må håndtere.

Hvis alt går bra, mener jeg TIL ikke bør sette for mange bremser på. Da er det bare å kjøre for fullt, og bruke Espejord mer og mer. En startplass bør være innen rekkevidde mot enten Kristiansund borte 5. mai eller i hvert fall mot Odd 12. mai. Mot et høytflygende Bodø/Glimt 16. mai hadde lite vært mer festlig enn om TILs spissjuvel kunne herje litt ekstra.

Skal den mye omtalte spissen komme i kampform igjen, gjør han ikke det med å sitte mest på benken. Forventningene som ligger på Runar Espejords skuldre er ikke rent få, og jeg ser ingen grunn til å ta det ned.

Et slikt press rundt klubben, som en gang var kjent som «spissfabrikken», er både sunt og ønskelig. I motsetning til lagets avhengighet til Espejord.