Tjærnås: Solskjær kan være felt av sine egne

KOMMENTAR: Ole Gunnar Solskjær betaler prisen for å ha mislykkes i to overgangsvinduer. Det er ikke alltid like lurt å hente spillere fra hjemlandet sitt, skriver Lars Tjærnås.
meninger

Mange av problemene Ole Gunnar Solskjær har hatt den siste tiden, kommer av at han ikke lyktes godt nok i det første overgangsvinduet. Han ble ansatt 2. januar i år, og fikk en tøff jobb med å treffe med kjøpene umiddelbart. Krevende, men ikke umulig.

Resultatet ble uansett ikke godt nok. Derfor havnet han i trøbbel.

Les også: Solskjær kan komme på norsk fiaskoliste

Sjansespill med landsmenn

Han greide ikke å få tak i de to tingene som kunne reddet plassen i Premier League:

En sjef i det bakre leddet.

Og en målgarantist.

Det er mulig at han overvurderte stallen han overtok og ikke så behovet, eller at han rett og slett ikke fant riktige spillere til riktig pris.

Samtidig hentet han noen landsmenn i Jo Inge Berget, Mats Møller Dæhli og Magnus Wolff Eikrem. De har du ikke råd til å bomme med.

Du kan bomme med en spanjol som du kun kjenner ganske godt. Men du kan ikke bomme med spillere du har trent – uten at det går ut over troverdigheten og godviljen du bygger i garderoben.

Hadde han truffet blink i dette vintervinduet, kunne plassen i Premier League vært reddet, og vi hadde uansett hatt en annen situasjon i dag. Da kunne han fortsatt å bygge stallen med sine beste spillere.

Fikk en ny sjanse

Mange spekulerte på om nedrykket også var slutten for manageren. Eier Vincent Tan er kjent som en knallhard forretningsmann, med en lav toleranseterskel overfor medarbeidere som ikke leverer resultater. Solskjær fikk imidlertid muligheten til å reparere nedrykket, og bygge et nytt lag – sitt eget lag. Da måtte sommerens overgangsvindu brukes godt.

Det har han ikke maktet, slik det ser ut nå. Én ting er at mange av de beste har forsvunnet. Det var trolig vanskelig å unngå. De ble solgt for gode penger, og ville garantert ha sittet igjen som misfornøyde elementer i garderoben om de hadde blitt tvunget til å bli.

Verre er det at de fleste av dem som kom inn, ikke har slått til. I hjemmetapet for Middlesbrough startet Adam Le Fondre og Javi Guerra på benken, Federico Macheda ble byttet ut i pausen og Guido Burgstaller ble sittende på benken. Dette skulle være de offensive forsterkningene som skulle skyte ballen i mål – og Cardiff tilbake til Premier League. I stedet har de skutt ballen utenfor, og klubben nærmere nivå tre.

Mangler seire

Problemet til Solskjær er ikke at folk ikke liker ham som menneske eller manager. Det er enklere enn det.

Problemet er at han ikke vinner fotballkamper.

Han blir kritisert for å endre for mye fra kamp til kamp, og fremstå uten en klar stil. Det er til å forstå. Han har endret formasjoner, og ofte byttet mange spillere fra en kamp til den neste. Det gjorde imidlertid Sir Alex Ferguson også. Forskjellen er bare at han stort sett vant kamper med den strategien. Ole Gunnar Solskjær taper dem. Han har ledet laget i 25 kamper og tatt 20 poeng. Da blir han kritisert for alt han ellers ville bli genierklært for, om de vant. Når han bytter spissen Macheda mot en defensiv midtbanespiller på 0–1 mot Middlesbrough, ber han om bråk hvis ikke kampen snus.

Mekanismene er enkle. Supporterne føler at det er lang avstand mellom forventninger og resultater.

Eieren føler at det er lang avstand mellom forutsetninger og resultater.

Summen av det er trøbbel, så mye trøbbel at det gjerne ender med sparken.