«Tre gode grunner til å signere en bodøværing»

KOMMENTAR: Selv spillere fra et forblåst nes i Nordland skal ha innpass når Simo Valakari bygger sitt nye TIL-lag.

PÅ PLASS: Daniel Berntsen på sin første TIL-trening torsdag.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

Daniel Berntsen ble torsdag morgen klar for TIL. Noen timer etter at iTromsø avslørte overgangen var 24-åringen på plass på treningsfeltet for å kjøre på med sine nye lagkamerater

En ekte bodøværing som spiller for Tromsø og TIL er ikke hverdagskost. I moderne tid er det etter det jeg kjenner til bare Runar Berg i 1991 og Dag Trygve Berntsen i 1992 som har tatt til fornuft og flyttet nordover når muligheten har bydd seg. Sistnevnte er som kjent Daniels pappa.

I det hele tatt er direkte overganger mellom klubbene sjelden kost uansett hvor vedkommende er født. Sigmund Forfang fra Lyngen og Olav Råstad fra Harstad er to eksempler på spillere som har gått fra Nordens Paris til Bodø. Tom Høgli fra Skånland gikk andre vei i 2006. Jan Egil Brekke fra Karasjok har via andre klubber vært innom begge.

Det litt kunstig skapte hatet vi nylig har sett i forbindelse med PCI-striden er kortvarig. Om noen år vil dette være glemt. Det vil ikke skje innenfor fotballen. Selv om Sparebanken Nord-Norge for noen år forsøkte å foreslå et felles lagbilde før sesongstart, stikker rivaliseringen heldigvis dypt. Noen fornuftige sjeler på Alfheim fikk heldigvis stoppet den nordnorske «heiagjengen» i banken fra å få viljen sin.

For her handler det om å dyrke rivaliseringen slik at platt føleri ikke får viske ut verken minnene eller framtiden for rivaliseringen byene og klubbene imellom.

Sportsredaktør i iTromsø, Rune Robertsen.   Foto: iTromsø

Daværende TIL-trener Harald Aabrekks legendariske fall på Aspmyra i 1995 etter å ha blitt "overfalt" av en i støtteapparatet til Glimt nøret opp under den allerede dårlige stemningen.

Runar Bergs hands i forkant av 1-0-målet i cupfinalen i 1996 blir aldri glemt, og det skal det ikke heller.

20 år senere, i forkant av 2016-sesongen vurderte TIL-spiller Remi Johansen framtiden. Bodø/Glimt hadde meldt seg, og var et mulig scenario.

– Det skal mye til. Det ville vært... Nei, jeg er tromsøgutt, og ser ikke det for meg, akkurat, svarte Johansen på spørsmål fra Nordlys om Glimt-interessen.

Ihuga Glimt-supporter Geir Seljeseths kortvarige styreverv i TIL forsvant seinhøsten 2016 med skjerfet han nektet å ha på seg.

I det hele tatt ler vi innerst inne godt i Tromsø når Glimt sliter, og aller helst rykker ned. I Bodø kan de selvsagt si at dette ikke er tilfelle motsatt vei, men det er å lyve til seg selv og andre.

Det er en misforstått greie at man heier på begge lag, fordi vi er så nære hverandre. Det er nettopp nærhet som skaper friksjon, ikke harmoni og forbrødring. Og vi elsker det.

Dette er konteksten som gir torsdagens nyhet det ekstra krydderet. Så hva betyr overgangen for TIL?

Jeg mener overgangen er positiv av tre grunner:

1. TIL skal være et lag for hele Nord-Norge, uansett hvor mye politikere eller andre krangler om fylkesgrenser. Klubben har hatt spillere fra Vadsø i nord til Mosjøen i sør. Å signere spillere fra Bodø skal selvsagt ikke være noe unntak, selv om historikken viser at det er uvanlig.

Etter det jeg får opplyst internt i TIL var Glimt også på banen da overgangen for alvor nærmet seg, men TIL klarte likevel å sikre seg 24-åringen.

2. Daniel Berntsen er langt fra et ferdig produkt, samtidig som han bør spille fra start umiddelbart. Da Berntsen spilte i Djurgården i 2015, slo han igjennom i svensk fotball med seks mål og fire assists på 23 kamper fra start. Men verken i RBK eller VIF klarte han å prege norsk Eliteserie.

Selv om han fortsatt har et stykke å gå for å nå sitt eget potensial, er han såpass bra at han bør gå rett inn på TILs lag i løpet av de neste ukene. Dermed får TIL både en spiller som forsterker dem nå, samt har et potensial til å bli enda bedre.

Hadde Berntsen vært en spiller som på papiret ville vært nummer 16 i stallen burde ikke dette vært noe TIL skulle vurdert.

3. Daniel Berntsen er bare 24 år. Selv om vi har hørt om Berntsen helt fra 2011 da han for første gang var TIL-aktuell, gjør alderen om det nevnte potensialet hans at dette er en spiller som faktisk kan skaffe klubben penger på sikt. Dette for en spiller som etter det jeg kjenner til kom svært rimelig til klubben. Og etter en rekke salg av spillere for småpenger denne vinteren trenger faktisk TIL å utvikle salgsobjekter det går an å få mer igjen for.

Som med alle andre overganger kan det stilles kritiske spørsmål ved denne. Helt til Berntsen har levert i noen kamper på rad for «Gutan» vil det ligge en usikkerhet både internt i TIL og utad blant støttespillerne. Hvordan dette skal ende er bare opp til han selv.

Men forutsetningene og mulighetene gjør at han treffer en rekke viktige punkt på et TIL-lag som trengte å forsterke sin nordnorske identitet. Simo Valakari henter gjerne spillere fra hvor som helst i verden så lenge de er gode nok, men skjønner selvsagt verdien av den lokale tilknytningen.

For selv TIL-supportere skal vel klare å knytte en bodøværing til sitt bryst den dagen han scorer på Aspmyra og feirer ellevilt sammen med bortefansen.

Lite vil jo dessuten være artigere for fansen enn om en tidligere Glimt-spiller skulle bli en suksess i TIL. Det vil være så vinn-vinn som det bare kan bli. Tenk hvor mye det vil glede dem som holder med TIL, og hvor mye det vil irritere supportere av tannbørstlaget.

Glem heller ikke at Daniel Berntsen faktisk var født i Tromsø. Kanskje er han kommet hjem for godt?