«Uredde Karoline (21) fortjener et bedre regelverk»

KOMMENTAR: Når spillere og trenere gang etter gang ikke klarer å bruke sunn fornuft i kontakt med dommeren, er det på tide at reglene strammes inn.

PÅ VEI: Her er Karoline Marie Jensen på vei inn i Fløya-garderoben for å dele ut et rødt kort etter kampslutt sist fredag.  Foto: Tobias Stein Eilertsen

meninger

De fleste aktører på toppnivå, i breddefotballen og i aldersbestemt fotball framstår stort sett som gode eksempler på hvordan man skal forholde seg til dommeren.

Men sist fredag gikk det meste galt. Da møttes Skarp og Fløya til et lokalderby i 3.-divisjon i Tromsø. Selv om det «bare» ble spilt om tre poeng handler alltid disse oppgjørene om så mye mer. Skryterettighetene av å slå naboen er ettertraktet.

Etter 90 knallharde minutter blåste den meget lovende dommeren Karoline Marie Jensen (21) av oppgjøret der hun hadde delt ut syv gule kort. Den iTromsø-sendte kampen var preget av etterslenger og dueller som var over grensa. Periodevis lå spillerne strødd utover kunstgresset på Skarpmarka stadion.

  • Bakgrunn:

Frustrasjonen av å tape slike kamper er lett å forstå. Det som er vanskeligere å skjønne er hvordan og hvorfor normalt oppegående voksne mennesker ikke klarer å holde hodet kaldt i kontakten med kamplederne, både underveis og ikke minst etter kampen.

Da kampen var over, gikk Fløyas Tobias Schjetne bort til dommeren. I stedet for å takke henne for kampen, ba han henne reise et visst sted. Samtidig måtte hovedtrener David Lundblad holdes igjen av egne spillere for ikke å havne i håndgemeng med spillere på motstanderlaget.

– Jeg orker ikke å snakke om det. Jeg sier kun «fuck off», jeg vet ikke hvor mange spillere som sa det etter kampen, sa Tobias Schjetne til iTromsø.

Tøffe og modige Jensen lot nemlig ikke hendelsen passere. Hun gikk inn i garderoben, fant Schjetne, og viste han et helt fortjent rødt kort.

Innstillingen til en rekke spillere – og da peker jeg ikke spesielt på de to lagene som var i aksjon fredag – er nemlig at dommeren er fritt vilt.

Hvis dommeren mener det blir for mye straffes det som regel med gult kort til en av spillerne. Mange års erfaring viser at det ikke akkurat er avskrekkende.

Sportsredaktør i iTromsø, Rune Robertsen.   Foto: iTromsø

I andre idretter er praksisen helt annerledes. En idrett som rugby, som er langt tøffere enn fotball, strammet for noen år siden inn på regelverket. Der kan dommeren idømme rødt kort direkte ved klager fra spillere. Håndball er et annet eksempel med et helt annet toleransenivå i forholdet mellom dommer og spiller. Blir du dømt mot, er det bare å legge ballen død og løpe tilbake i forsvar.

Spillernes innbilte «rett» til å klage på fotballdommeren er en uting som skader idretten på mange måter. Men først og fremst ødelegger det for idretten selv. Lokalt her i Troms har utfordringen med å finne nok dommere hvert år vært en gjenganger.

Et vanlig scenario er at unge og håpefulle talenter tar dommerkurs. Etter én sesong er de borte. Mye på grunn av dårlige opplevelser med spillere og trenere.

Så skal det selvsagt sies at dommerens rolle i en kamp skal vurderes, som med de 22 spillerne på banen.

Unge dommertalenter som så den nevnte kampen sist fredag tror jeg ikke fikk mer lyst til å dømme i fremtiden. Det kan hvert fall ikke være en ønsket situasjon for noen som er glad i fotball. Vi trenger rekruttering til dommerstanden, like mye som vi trenger rekruttering av spillere og trenere.

Det går uendelig med tid bort i dette tøvet, tid hvor man heller kunne spilt fotball. Mange av de lange kranglene med dommerne kommer i faser av kampen der det ene laget ønsker at tiden skal gå i deres favør. Hvis disse oppfarende passiarene belønnes med røde kort, blir det tidsnok på dem.

La heller kapteinen ta dialogen med dommeren på banen – hvis det absolutt er nødvendig. Og selvsagt skal det være takhøyde for impulsive reaksjoner.

Det må også være lov å etterlyse logikken i protesthandlingene. Hvor mange ganger har vi sett spillere storme mot dommeren og rast og tordnet mot hans eller hennes avgjørelse, for så å få dommeren til å endre oppfatning og dømme om? Nettopp.

Derfor må det bare bli slutt på dette, og skal det skje, må man ikke bare svulstig etterlyse holdningsendringer, men heller endre regelboka. Først da vil endringene bli merkbare, selv om det i starten kan virke brutalt.

På starten av 1990-tallet ble tilbakespill til keeper forbudt. De siste 30 årene er det den største endringen i fotballen – og ingen savner den dag i dag den regelen. Den samme effekten er jeg rimelig sikker på vil skje også i dette tilfellet.