Alpinstjernen etter Kilde-duellen: – Jeg var lei meg

Alpinstjernen Alexis Pinturault vedgår at det var tungt å se Aleksander Aamodt Kilde kapre verdenscuptrofeet etter det som ble en amputert sesongavslutning.

Alexis Pinturault (midten) skåler med Alksander Aamodt Kilde (t.h.) og Mauro Caviezel etter et renn i mars.  Foto: Giovanni Auletta / AP

vintersport

Viruspandemien satte en stopper for en rekke renn mot slutten av verdenscupsesongen i alpint. Avslutningen i italienske Cortina d’Ampezzo ble avlyst, og det samme gjorde teknikkrennene i Kranjska Gora helgen før.

Den nervepirrende sammenlagtkampen i verdenscupen mellom Kilde, Pinturault og Henrik Kristoffersen fikk en brå slutt. Kilde overtok ledelsen i det som skulle vise seg å bli sesongens siste renn i Kvitfjell og stakk av med trofeet.

Til slutt skilte det 54 poeng mellom nordmannen og Pinturault.

– Der og da var jeg selvsagt opprørt. Det var veldig spesielt, mange renn ble avlyst, særlig i de tekniske disiplinene, sier franskmannen i et ferskt intervju med nyhetsbyrået AFP.

– Jeg hadde følelsen av ikke å ha fullført noe, men det har vært lett å svelge og akseptere omstendighetene tatt i betraktning, tilføyer Pinturault med henvisning til krisen rundt koronaviruset.

Alexis Pinturault innrømmer at det var surt å tape kampen om sammenlagttrofeet.   Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Ville avblåst før

Franskmannen sier samtidig at han mener Det internasjonale skiforbundet (FIS) burde tatt beslutningen om å avblåse sesongen etter rennene i østerrikske Hinterstoder 29. februar til 2. mars.

I så fall hadde Pinturault blitt sammenlagtvinner.

I intervjuet med AFP sier franskmannen også at han ennå ikke har klart å rette fokuset mot neste sesong.

– Det er litt for tidlig. Måten denne sesongen endte på var en nedtur, sier Pinturault, som i likhet med de fleste andre holder seg innendørs om dagen.

– Det er lenge siden jeg har tilbrakt så mye tiden med familien min, sier alpinstjernen, som bor på femstjerners familiehotellet Annapurna i skistedet Courchevel. Det drives av hans far.

I øyeblikket er hotellet stengt, men Pinturault innrømmer at det nok må kunne kalles «et gyllent fengsel».