Anders Bardal legger opp: - Det føles vemodig, men riktig

Anders Bardal gir seg med umiddelbar virkning.

FERDIG SOM SKIHOPPER: 

vintersport

Anders Bardal gir seg som skihopper etter 15 år i verdenstoppen. Søndagens renn i Holmenkollen ble hans siste. Trønderen er med til Planica i helgen, men kun som tilskuer.

— Jeg har alltid sagt at jeg skal gi meg mens leken er god. Det er verken gleden over idretten eller fysikken som ikke lenger holder mål, men jeg vet godt hva som kreves av en utøver på mitt nivå. Jeg opplever ikke lenger at jeg har 100 prosent motivasjon og lyst til å legge ned det som kreves for fortsatt å være i verdenstoppen. Derfor vil noen med mer motivasjon og lyst få min plass i årene som kommer. Dette kjente jeg etter årets VM i Falun. Det holder nå, skriver Bardal i en pressemelding.

Nå er det familien som vil bli prioritert i fremtiden:

— Jeg har en tålmodig kone som fortjener å ha meg mer hjemme. Jeg har barn som har behov for en pappa i nærheten. Sammen skal vi til sommeren bygge vårt eget hjem i Steinkjer

Lagkameratene fikk beskjed i helgen

Lagkameratene fikk beskjed om avgjørelsen før Kollen-rennet på søndag og ifølge Anders Jacobsen trillet tårene da de fikk høre om avgjørelsen.

— Vi ble blanke i øynene begge to. Han er stor epoke i livet mitt. Og det blir veldig rart at han slutter. Jeg skjønner godt avgjørelsen til Bardal. Det krever sitt å stå i noe hundre prosent når du har et helt annet liv på hjemmebane. Men han har også oppnådd utrolig mye som skihopper, og da føles det sikkert riktig å gi seg nå, sier Jacobsen til VG.

Her er hele pressemeldingen fra Bardal

"Det føles vemodig, men riktig å sette punktum i dag. Jeg har gjort mitt siste skihopp. Etter 25 år som skihopper, 15 av dem i verdenscupsirkuset, har jeg bestemt meg for legge skia på hylla. Søndag 15. mars 2015 hoppet jeg mitt siste hopp i Holmenkollen.

IKKE MER AV DETTE: Her svever Anders Bardal i Holmenkollen på søndag. Det ble også hans siste hopprenn.  Foto: NTB Scanpix

Jeg har alltid sagt at jeg skal gi meg mens leken er god. Det er verken gleden over idretten eller fysikken som ikke lenger holder mål, men jeg vet godt hva som kreves av en utøver på mitt nivå. Jeg opplever ikke lenger at jeg har 100 prosent motivasjon og lyst til å legge ned det som kreves for fortsatt å være i verdenstoppen. Derfor vil noen med mer motivasjon og lyst få min plass i årene som kommer. Dette kjente jeg etter årets VM i Falun. Det holder nå.Nå ser jeg frem til å dyrke mine andre verdier i livet. Jeg har en tålmodig kone som fortjener å ha meg mer hjemme. Jeg har barn som har behov for en pappa i nærheten. Sammen skal vi til sommeren bygge vårt eget hjem i Steinkjer, og jeg skal etter hvert starte i jobben i Sparebank 1 SMN.

Jeg er stolt og takknemlig for å ha fått representert Norge i en idrett jeg elsker aller mest. Å få sitte på bommen med det norske flagget på hjelmen har gitt meg noen av mine aller beste minner. Det har vært en lang og innholdsrik karriere med både opp— og nedturer. De siste fire sesongene har vært en stor opplevelse.

Jeg har fått oppleve mange uforglemmelige øyeblikk, forhåpentligvis har jeg også skapt noen for alle dere som følger med, og gjennom disse håper jeg at jeg kan ha gitt mitt lille bidrag til å videreføre våre stolte tradisjoner som en av verdens viktigste hoppnasjoner.

Jeg er spent på hvordan det blir å leve et liv uten skihopping. Det har jeg aldri prøvd før, men gleder meg til å ta fatt på den nye hverdagen. Kanskje kommer jeg tilbake til hoppbakken senere, men i en annen rolle?

Jeg vil med respekt, ydmykhet og glede få lov å takke familie, ildsjeler i mitt lokalmiljø, trenere, ledere utøvere, sponsorer, publikum og alle dere andre som har bidratt til at jeg har fått oppleve denne tiden. Tusen hjertelig takk skal dere alle sammen ha."