Bare en av fire norske OL-medaljer de siste 38 årene er tatt av kvinner: – Jenter må være bedre til å heie på hverandre

Det er i stor grad menn som har sørget for at Norge er best i vinteridrett når det er OL. Men kvinnene på bildet, kan gjøre 2018-OL til et vendepunkt.

Norske jenter som kan snu trenden. En trend som har vært vedvarende i alle år. Det er norske menn som vinner flest medaljer i OL. Og når jenter vinner så er det ofte snakk om langrennsløpere eller skiskyttere. Men disse fire jentene kan komme til å bryte denne trenden. Hege Bøkko (øverst til venstre), Tiril Sjåstad Christiansen (øverst til høyre), Ragnhild Mowinckel (nede til venstre) og Maren Lundby er alle medaljekandidater i OL i Pyeongchang.   Foto: REUTERS OG NTB scanpix

vintersport

Menn har tatt tre ganger flere norske OL-medaljer enn kvinnelige utøvere de siden Lake Placid-OL i 1980..

Ser vi på de norske gullene alene, har norske jenter bare vunnet hver femte av de 69 gullene som norske utøvere har tatt i vinter-OL siden Lake Placid i 1980.

Menn vinner, idrett for menn dominerer i mediene, gutter driver idrett, jenter faller fra. Helt siden 1980-tallet har det vært drevet utallige kampanjer for å få frem norske gullvinnere, men også for å få kvinner til å drive idrett lenger.

Dette er tallenes tale

For statistikken lyver ikke. Regner vi medaljefangsten fra OL i 1980 og frem til og med Sotsji i 2014, ser fordelingen slik ut:

Men som du kan se på grafikken under her, har herre- og kvinnestreken nærmet seg etter Torino-OL i 2006.

OL i Sotsji i 2014 var imidlertid et skritt i retning mot jevnere fordeling mellom menn og kvinner av norsk OL-suksess. Men fortsatt er det én vinteridrett som sørger for at medaljestatistikk og suksess for norske jenter i OL ikke er helsvart:

Langrenn dominerer

Ni av de 13 medaljene norske kvinner tok i Sotsji, ble vunnet i langrenn. De tre andre sto skiskytterkvinnene for.

Statistikken tilbake til 1980 blir ikke bedre av at vi kun sorterer på norske gull siden 1980. Den viser den samme tendensen som samleoversikten.

Nå skal det anføres at det fortsatt er og har vært flere øvelser for bare menn i perioden. Skiskyting for kvinner kom ikke med før 1992. Hopp for kvinner kom med med en medaljeøvelser i Sotsji i 2014, og det har aldri vært arrangert kombinert for kvinner. I 1980 i Lake Placid var det 21 øvelser for menn og 12 for kvinner, ikke inkludert øvelser hvor begge kjønn deltar i samme medaljeøvelse. I Sotsji for fire år siden var det 46 individuelle øvelser for menn og 40 for kvinner.

Her er noen nøkkeltall fra de 10 siste vinter-OL:

  • Norge har tatt 69 gull. 55 er tatt av menn, 14 av kvinner (ett av disse sammen med menn – mixedstafett skiskyting i 2014).
  • Norge har tatt totalt tatt 189 medaljer. 139 er tatt av menn, 50 av kvinner.
  • 9 av de 14 gullmedaljene som norske kvinnelige utøvere har tatt kom i langrenn. Og 9 av de 13 medaljene norske jenter tok i Sotsji ble også vunnet i langrenn.
  • 31 av de 50 medaljene Norge har tatt på kvinnesiden er vunnet i langrenn. På herresiden er 35 av 134 medaljer vunnet i langrenn.
  • Kari Traa, Stine Lise Hattestad Bratsberg og Bjørg Eva Jensen er de eneste norske gulljentene som ikke har vært langrennsløper eller skiskytter.
  • Marit Bjørgen har tatt fire gull alene og to med stafettlag. Hun er dermed delaktig i nesten halvparten av alle norske gull de siste 10 OL.
Norske gullvinnere kvinner siden 1980-OL

1980: Bjørg Eva Jensen 3000 meter skøyter

1984: Stafett, langrenn

1994: Stine Lise Hattestad, kulekjøring

2002: Kari Traa, kulekjøring

2002: Bente Skari, langrenn

2010: Marit Bjørgen, 2 gull

2010: Stafett, langrenn

2010: Tora Berger, skiskyting

2014: Marit Bjørgen, 2 gull

2014: Maiken Caspersen Falla, langrenn

2014: Sprintstafett, langrenn

2014: Mixed stafett, skiskyting (NB: halve laget var menn)

Så skal det anføres at det er og har vært flere øvelser for bare menn i perioden. Skiskyting for kvinner kom ikke med før 1992.

Hopp for kvinner kom med med en medaljeøvelser i Sotsji i 2014, og det har aldri vært arrangert kombinert for kvinner. I 1980 i Lake Placid var det 21 øvelser for menn og 12 for kvinner, ikke inkludert øvelser hvor begge kjønn deltar i samme medaljeøvelse.

I Sotsji for fire år siden var det 46 individuelle øvelser for menn og 40 for kvinner.

Har brukt millioner

Etter OL på hjemmebane i 1994 med en heller middels norsk kvinneinnsats, startet Olympiatoppen opp «Jenteprosjektet». I en periode på seks år ble det brukt flere millioner kroner på å skape bedre rammebetingelser for at jenter skulle kunne nå helt til topps.

Siden har det vært igangsatt en rekke prosjekter med sikte på å få frem flere kvinnelige enere, få frem flere kvinnelige trenere og flere kvinnelige ledere. Blant dem er det såkalte Jenteløftet i fotballen og skøyteforbundet. Noen seiere er det blitt på veien. Andelen kvinner i styrene er for eksempel betydelige høyere nå enn for 20 år siden.

Men fortsatt er det langrenn og skiskyting som står for norske medaljer i OL på kvinnesiden. Og: Det er guttene som har sørget for de fleste medaljene.

Men snart starter OL i Pyeongchang. Kan det snu denne gangen? Nå har Norge flere medaljehåp i andre idretter enn langrenn enn noen gang tidligere. Og flere er kvinner.

En barrière kan altså brytes i Sør-Korea. Men hvorfor har menn fått lov til å dominere?

Stine Lise Hattestad i aksjon under OL på Lillehammer. Hun var den eneste kvinnelige norske idrettsutøveren som tok gull i løpet av jubeldagene i 1994.   Foto: Erik Johansen, NTB scanpix

Om å heie på annerledeshet

Under jubel-OL på Lillehammer tok Stine Lise Hattestad Bratsberg det eneste gullet for Norge på kvinnesiden i det mesterskapet.

Hun var også den første norske kvinnen som vant individuelt OL-gull på ski. Hun driver i dag sin egen bedrift, men er fortsatt levende opptatt av jenter og idrett. Hun mener at det ikke er noen enkel forklaring på at det er norske menn som oftest står på pallen.

– Noe som er helt grunnleggende, er at jenter må være flinkere til å heie på andre jenter. Det må være lov å være god, ville bli god i noe og gjerne gjøre noe helt annet enn alle andre jenter gjør fra du er helt ung, sier Bratsberg.

Gullvinneren fra Lillehammer tror at det i gutters miljø er mye mer akseptabelt å være han som trener mye, som er raskest, hopper høyest og lengst, han som dropper festen i helgen fordi idretten krever det.

Hun er klar på at det ikke går å kvotere seg til flere medaljer til norske idrettsjenter.

– Det er altfor enkelt å se på tall og konkludere med at dette er altfor dårlig. Vi sier gjerne: Idretten må skjerpe seg, vi må ha flere kvinnelige trenere og vi må ha flere kvinnelige ledere i idretten. Jeg er ikke uenig i det. Det vi ha. Men dette er komplekst, og det starter tidlig. Det handler ikke alene om forholdet mellom gutter og jenter, men like mye om forholdet mellom jenter og jenter.

– Jenter skal være flinke på skolen, flinke sosialt og gjerne litt flinke i idrett. Men vi må gjøre noe med hele kulturen. Det må være lov å være annerledes. Vi jenter må heie frem hverandre. Dette gjelder ikke bare i idretten, men i næringslivet også.

Diskriminering

Det er også åpenbart at organisasjonsmessige rammebetingelser er en del av forklaringen på at norske kvinner ikke har like mange medaljer.

– Går vi langt nok tilbake, er det snakk om åpenbar diskriminering av kvinner. Men jeg heller til at den overordnede forklaringen er at idretten har vært drevet av menn og preget av maskulinitet, sier Kari Fasting, idrettssosiolog ved Norges idrettshøgskole i Oslo.

Marit Bjørgen har allerede vært med på å ta seks OL-gull. Det er nesten halvparten av alle OL-gull norske jenter har tatt i de 10 siste OL:   Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Trenermangel

Det er åpenbart flere grunner til at det er blitt slik at jenter i mindre grad enn gutter er de som skaffer Norge heder og ære i de store mesterskapene.

– Hvis vi ser på barneidrettene, er det ikke store forskjeller i rekrutteringen. Men det er ikke like mange jenter som blir med opp på de øverste nivåene. Det skjer noe på veien, sier sjefen for vinteridretter ved Olympiatoppen, Helge Bartnes.

Han, som veldig mange andre, har ingen enkel løsning på et ønske om å få enda flere kvinnelige utøvere opp og frem til det høyeste nivået.

Kari Traa vant OL-gull i Salt Lake-OL i 2002. Hun var den siste norske jente som vant OL-gull som ikke drev på med skiskyting eller langrenn.   Foto: ERIK BERGLUND

– Vi har veldig få kvinnelige trenere. Vi skal ikke se bort fra at flere kvinnelige trenere og ledere kan være en nøkkel til å skape større bredde blant jentene i flere idretter, sier han.

Kari Fasting kunne ikke vært mer enig. Hun har forsket på kvinnelig lederskap i norsk idrett. I en rapport som kom i fjor høst, viste det seg at bare 18 prosent av alle landslagstrenere i alle idretter i Norge er kvinner. Her kommer det også frem at det var 446 landslagstrenere i norsk idrett. Bare 81 (18 prosent) av disse var kvinner.

– Gjennom idrettsforbundets kvoteringssystem har vi fått opp antallet ledere i norsk idrett og er helt i verdenstoppen der. Men antallet kvinnelige trenere har vært ekstremt lavt, sier Fasting.

Maren Lundby har vunnet nesten alle verdenscuprenn i hopp denne sesongen og kan vinne en historisk medalje for Norge i Pyeongchang.   Foto: Felix Kaestle, AP/NTB scanpix

Ole Einar Bjørndalen, medaljegrossist.  Foto: Junge, Heiko / Scanpix

Bedring i sikte?

Helge Bartnes tror likevel at de kommende lekene i Pyeongchang kan bli åsted for en aldri så liten kvinnerevolusjon. Et OL hvor norske kvinner står på pallen i andre øvelser enn det som har vært tradisjonelle norske medaljeøvelser.

– Nå har vi medaljekandidater i en rekke andre øvelser enn langrenn og skiskyting. La meg nevne Maren Lundby (hopp), Tiril Sjaastad Christiansen (freeski), Hege Bøkko (skøyter) og Ragnhild Mowinckel (Alpint). Det kan være noe på gang, mener han.

Når OL starter kommende fredag, får han etter hvert svaret.

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

vintersport