Da verdensmester Velta sa stopp, skjedde noe på hjemmebane

Rune Velta opplevde sitt livs opptur i Falun-VM. Så mistet han all motivasjon og sluttet. Da startet en ny opptur.

Rune Veltas nye liv består av studier, trene andre og være pappa. Snart er han også ektemann.  Foto: Rolf Øhman

vintersport

To gull, ett sølv og én bronsemedalje i bakken. Velta tok VM med storm for to år siden.

Rune Velta

Født: 19. juli 1989 Klubb: Lommedalens IL/Kollenhopp Sivilstand: Samboer og en sønn Yrke: Fulltidsstudent på NIH

Bor: Nydalen, Oslo Personlig rekord: 243 meter Meritter: To VM-gull, sølv og bronse. VM-sølv i skiflyvning.

To NM-gull og i alt syv NM-medaljer.

VM-åpningen i Lahti er bare noen dager unna. Velta er regjerende verdensmester inntil noen andre overtar tronen.

Det var han som åpnet med gull i normalbakken for to år siden. Ingen annen norsk hopper hadde vært i nærheten av den fangsten han skulle få der.

Kunne karrièren fortsette etter de fire medaljene?

Det kunne den ikke.

Velta prøvde én sesong til, men merket at han manglet gnisten og fant ut at det var like greit å si stopp. Da skjedde noe på hjemmebane.

Fikk en sønn i januar

Velta er blitt pappa til lille Ville, gutten som ble født 8. januar. Frontfiguren i bakken er blitt bleieskiftarbeider.

På dagen er han fulltidsstudent på Norges idrettshøgskole.

Om kveldene, flere ganger i uken er han trener for unge skihoppere.

– Den største forskjellen på å være toppidrettsutøver og ikke være det, ble en stor omstilling for min del. Det å gjøre flere ting i løpet av en dag, var jeg ikke vant til.

Velta humrer litt og tenker på toppidrettslivets faste rytme med spising, trening, hvile, spise, trening, sove.

Rune Velta smiler når han tenker tilbake på gulldagene i Falun.  Foto: Rolf Øhman

– Alt dette tok mye av hodet mitt. Selv når jeg ikke trente, tenkte jeg på skihopping og forberedelser.

Fridde på hjemmebane

Velta har funnet en plass ved et bord på et bakeri i Nydalen i Oslo, ikke så langt unna der familien bor.

Han henter påfyll av kaffe, sier han er småspist og legger til at det er en yrkesskade.

– Men jeg har egentlig vært sånn hele livet.

Den tidligere storhopperen skal følge med på VM i Lahti, der gamle lagkamerater skal i aksjon.

Lommedølen angrer ikke et sekund på at han la bort hoppskiene. Det er så mye mer som skal skje på hjemmebane fremover.

Velta har fridd til sin samboer Marthe (Breen) og fått ja. 1. juli skal paret gifte seg.

– Jeg spurte, men hadde en viss følelse av at det skulle gå bra, kommer det fra mannen som lenge var hele Norges yndling.

Velta mot stjernene på få dager

For under forrige VM på ski hadde han en suksess få så komme. Ikke han selv engang.

– Jeg hadde hatt en bra periode før VM og følte at hoppingen var stabil. Sånn sett så jeg positivt på egne muligheter.

– Jeg husker at jeg kom fra skiflyvning i Vikersund, og så hadde jeg tre hopp i Midtstubakken på kveldstid. Det var fordi VM-rennene skulle gå i flomlys om kvelden i Finland, og det var også greit å få noen hopp i en 90-metersbakke. Men jeg kjente fort at jeg hadde rytmen inne, og derfor holdt det med få hopp i Oslo.

Var på gullkurs fra start

Dagene i Falun skulle komme og gå nesten som en ute-av-seg-sjæl-opplevelse for Velta, landslagstrener Alexander Stöckl og hele Hopp-Norge.

Frem i flomlyset trådte en beskjeden skihopper som ikke var vant til å være i fokus.

Det første gullet kom allerede i normalbakken. Deretter gikk det i tur og orden, sølv på miksedlaget, bronse i den store bakken, og punktum med laggull.

Dagene i Falun var fulle av omfavnelser. Rune Velta ble stjerne.  Foto: Martin Slottemo Lyngstad

– Det var fjerde gang jeg var i et VM, femte gang i et stort internasjonalt mesterskap, og alt skjedde.

Han syntes hoppingen var ok fra første treningshopp. Deretter gikk alt bare bedre og bedre.

– På den første renndagen skjønte jeg selv at det kunne bli bra da jeg hoppet lengst i prøveomgangen.

Lagkameratene var usikre

Velta tenkte på medalje, men ikke gull. Da han satt igjen på bommen som sistemann ut i finalen i normalbakken, var erfaringen fra skiflyvnings-VM i 2012 god å ha. Den gangen ble det sølv.

– Jeg husker at jeg siktet meg inn på den grønne streken, og skjønte at jeg landet omtrent der, sier Velta.

Han snakker om linjen man også ser på TV, som forteller om hvor langt hopperne må hoppe for å slå den som leder.

Hopper to utøvere like langt, er det stilkarakterer som avgjør.

Velta husker de lange sekundene før avgjørelsen falt, og minnes fortsatt at lagkameratene var avventende og veldig usikre. Skulle de løpe ham i møte?

De kom luskende bort.

– Da jeg sto der og ventet, sa jeg til meg selv «Jeg tror det holder».

Velta mistet balansen

Så falt dommen. Norge hadde fått sin første verdensmester i dette mesterskapet.

Velta hadde fått stilkarakterer som holdt til seier, selv om avisene få dager senere skulle skrive at mesteren ikke fikk de karakterene han fortjente.

– Jeg er enig i det. Jeg mener at jeg skulle att 20 i stil, sier Velta. Han fikk tre x 19 som tellende.

27-åringen innrømmer at han er partisk.

Jubelscener og heiarop

De andre som hadde vært på laget var i ekstase. De løftet ham opp på gullstol.

Seiersgest og høyt oppe på gullstol. Lagkameratene Anders Fannemel (t.v.), Anders Jacobsen og Anders Bardal gledet seg stort med Rune Velta.  Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

– Da resultatet kom mistet jeg balansen i en brøkdel av et sekund. Bardal måtte støtte meg på sletten. Jeg mistet det litt.

Omringet av 3 x Anders

Tre blad Anders; Bardal, Fannemel og Jacobsen, var i hundre. Bardal, som hadde brukket armen tidligere på vinteren, klaget senere over at den gjorde litt vondt.

Han hadde holdt så hardt rundt lagets midtpunkt.

På bildene ser man en stolt vinner bli løftet opp av Bardal og Jacobsen. Velta strekker den ene armen i været. Ansiktsuttrykket sier alt.

Velta prøvde litt til

Norges største medaljesanker i hoppbakken er glad for at en tante har spart på all artiklene fra karrièren, og ikke minst fra det som skjedde i Falun.

Rune Velta med den typiske trehesten fra Dalarne. Han har mange minner fra Falun.  Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Han er fornøyd med at han aldri ga opp, han som aldri var noen barnestjerne.

Skihopperen opplevde motgang og skader underveis i en karrière som skulle komme til å vare i 19 år. Da skjønte Velta at nok var nok

– Dette var først og fremst et stort ønske fra min side om å få det til, og en vilje til å gjøre det som trengs, sier han om alle de første årene som hverken ga gull eller heder.

Hadde ikke hodet med seg

Sesongen etter triumfene i Falun, ønsket og håpet bæringen å fortsette på samme vei.

Den fysiske treningen var ikke noe dårligere, men hodet var ikke på plass.

– Jeg får etterhvert noen opplevelser i løpet av den kommende sommeren hvor jeg føler at jeg ikke er like rå i bakken. Jeg er ikke villig til å tøye strikken så langt som er nødvendig, kommer det fra mesteren, som utdyper litt til:

– Skihopping er en mental idrett som krever mye av hodet ditt når du skal kaste deg ut fra hoppkanten i en fart av 100 km/t. Jeg merker at jeg ikke klarer å trykke til så hardt. Da jeg ikke fikk det til i bakken, ble jeg sur, nesten trist.

Alle forsto avgjørelsen

Det tok lang tid og mange sånne opplevelser før Velta skjønte hva som skjedde.

Han kunne ha hoppet på et greit nivå, men etter alt han hadde opplevd, var ikke det nok.

Alle rundt ham var støttende, familie, venner, hoppkamerater.

Og han prøvde virkelig litt til i forberedelser til enda en sesong.

– Da jeg skjønte at det var komfortabelt å være mer hjemme og reise mindre, ga jeg samboeren beskjed først. Jeg ville ikke være skihopper mer.

Avgjørelsen ble en lettelse, men tanken på hva som skulle være fortsettelsen, var skummel.

Han hadde ikke gjort noe annet.

Håper å bli en støttende pappa

Veltas nye liv er blitt topp. Bare det å ha fått en sønn, og følge med på utviklingen fra dag til dag, er stort.

Samboer Marthe Breen var til stede i Falun. Da ble det kyss, klem og kos.  Foto: Marius Helge Larsen/ NTB scanpix

Som student får han dessuten mye kunnskap han kan bruke som trener.

Planen er å ta en bachelor i første omgang.

Flere ganger i uken er Velta ansvarlig for unger med hoppski på bena i alderen 12 til 16 år, i Kollenhopp.

De håpefulle i Midtstubakken har på ingen måte glemt hvem han er.

– Savner du noe fra tiden som landslagshopper?

– Det må være samholdet, reise rundt med dem jeg var sammen med i så mange år. På den annen side – nå kan jeg reise hvor jeg vil, uten å måtte gå på toppen av en bakke for å ofre livet.

Verner om privatlivet

Rune Velta gjør seg klar til å gå hjem til familien. Han sier nei til «hjemme hos-reportasje», og bilde med sønnen.

Hit, men ikke lenger. Rune Velta synes det er greit å bli intervjuet, men vil verne om privatlivet sitt.  Foto: Rolf Øhman

– Jeg vil ha privatlivet for meg selv, og ble aldri skihopper for å komme i mediene, ler han.

– Hva slags pappa blir du?

– Jeg skal være så støttende som mulig og tålmodig, Jeg kommer til å ha mye fokus på fysisk aktivitet. Det brenner jeg for.

Den ferske pappaen skal introdusere sønnen til ulike aktiviteter.

– Men aldri tvinge. Det kommer det ikke noe godt ut av.

I podcasten Aftenpodden Sport kan du høre hvordan komiker Nils-Ingar Aadne har det som profesjonell langrennsløper. Han forteller om opp- og nedturene her: