Det var ikke spriten som avgjorde. Men hva gikk egentlig galt?

KOMMENTAR: Hadde Planica bedre mat, behersket ikke trønderne spillet eller var det rett og slett Slovenias tur til å få ski-VM?

ENORM SKUFFELSE: Slik reagerte fra venstre Maria Strøm Nakstad, Siri Darell, Rita Ottervik, Morten Wolden og Guri Hetland da avgjørelsen om at Planica fikk VM i 2023 ble kjent.   Foto: Håvard Haugseth Jensen

vintersport

Det er gått tre dager siden Guri Hetland tørket bitre tårer etter at nederlaget var et faktum i Hellas. Diskusjonen om hva trønderne gjorde feil har pågått siden og teoriene er mange.

Den aller ferskeste kommer fra Planica-hold, hvor pressesjefen i det slovenske skiforbundet, Tomi Trbovc, hevder at serveringen av mat og drikke under kongressen i Costa Navarino ble utslagsgivende.

– Vi hadde noe ekstra. Noe som vakte oppsikt. Det hadde ikke Trondheim, sier Trbovc til VG, og forteller om en lastebil smekkfull av skinker, vin, sprit og desserter som ble fraktet fra Ljubljana i Slovenia til Hellas.

– Bare tøv, svarer Roar Hildonen, restauratøren som sammen med Adrian Løvold hadde ansvaret for serveringen på den trønderske standen.

Akkurat her tror jeg Hildonen har helt rett. Etter å ha observert det som foregikk i selve hjertet av kongresshotellet, der bodene til de ulike VM-kandidatene var plassert, er mitt inntrykk at Trondheim gjorde det aller skarpest. De var omsvermet, hadde forberedt seg godt og hadde den mest forseggjorte standen, med Saalbach som den sterkeste utfordreren. Saalbach søkte om alpin-VM i 2023, men måtte som Trondheim dra slukøret hjem.

Bare det at det er nødvendig å frakte sprit, øl og massevis av matvarer til en FIS-kongress, viser hvor gammeldags og uholdbar måten denne avgjørelsen fattes på er. Jeg tror ikke at skjenkingen ble avgjørende verken i den ene eller andre retningen, men det er et stort problem at vi ikke vet. Vi vet engang ikke om noe av det som foregikk i Hellas hadde betydning, eller om alle styremedlemmene hadde fattet sin beslutning i god tid før kongressen.

I tillegg til å satse tungt på trøndersk mat og drikke, brukte Trondheim store ressurser på den ti minutter lange presentasjonen for FIS Council tirsdag ettermiddag. Blant annet dro VM-sjef Guri Hetland ens ærend til Moskva for å intervjue dronningen fra Granåsen-VM i 1997, Jelena Välbe.

Intervjuet med Välbe var en sentral del av presentasjonen i Hellas og hensikten var å spille på følelsene til russernes styremedlem Andrej Bokarev. Nå viser det seg at Bokarev ikke var tilstede under presentasjonen. Sannsynligvis hadde Mosvka-turen dermed liten verdi.

Et spørsmål som ble diskutert i forkant er om Erik Røstes kamp for å få plass i FIS-styret ville få betydning for Trondheim. Førte dette, sammen med tildelingen av skiflygings-VM i Vikersund, til at de internasjonale skitoppene mente at Norge fikk nok i denne omgang? Og bidro Røstes ønske om mer innflytelse til at han ikke var maksimalt fokusert i den intense lobbykampen for å sikre Trondheim VM?

Spørsmålet er nødt til å bli stilt når Norge skal evaluere tapet.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli.  Foto: GLEN MUSK

Mer relevant enn Slovenias antydning om bedre servering er ytringen fra Linda Hofstad Helleland i etterkant av avgjørelsen. Den tidligere kulturministeren og nåværende WADA-toppen har et stort nettverk. Hun forteller at hun aldri ble spurt om å bidra i lobbykampen om å få VM. I samme anledning peker Jan Åge Fjørtoft, mannen som stort sett dukker opp overalt og også jobber tett mot Helleland, på at det er nødvendig med to parallelle løp i en slik prosess: Et formelt og et uformelt.

I det formelle, som omhandler søknaden og det som har fastlagte rammer, er det vanskelig å finne noen områder Trondheim kan kritiseres på. Annerledes er det med det som er verre å ettergå.

La VM-ledelsen for stor vekt på presentasjonen og standen under oppholdet i Hellas? Burde trønderne ha fokusert mer på å knytte til seg personer som har bred erfaring på lobbyvirksomhet av denne typen?

Jeg står fortsatt på at trønderne ikke behersket spillet godt nok, at de kan ha vært for naive når den merkelige konkurransen en gang gjennomføres på denne måten. Begrunnelsen for det er ikke at Trondheim tapte, men måten de tapte på. Trondheim forventet sju stemmer, men fikk bare seks. De vet ikke hvem som sviktet dem.

SERVERING: Roar Hildonen (til venstre), Adrian Løvold og VM-vert Ingvild Farstad ved Trondheims stand under FIS-kongressen i Hellas.  Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN

Sannsynligvis kommer Trondheim aldri til å finne ut hvem det var som stemte på dem og ikke. Ryktene vil ha det til at Val di Fiemme, den hyppige VM-arrangøren som var vertsby både i 1991, 2003 og 2013, vurderer å søke på ny allerede i 2025. Dermed kan ikke Trondheim regne med noen walkover heller i neste omgang, selv om det vil fremstå blodig urettferdig om italienerne skulle få mesterskapet i 2025.

Men i dette spillet er lite forutsigbart. Foruten Sverre Seebergs stemme regnet Trondheim sine nordiske venner Sverige og Finland som sikre, sammen med Frankrike, USA og Tyskland. I tillegg var håpet å påvirke Canada, Østerrike, Russland og Japan til å gå for Granåsen.

Nå vet ikke Trondheim hvem som er venn og fiende i FIS Council. Det er et problem for Guri Hetland & co hvis Trondheim bestemmer seg for å søke nok en gang.