Fem grep som har holdt liv i Hoppuka

Hoppuka har en så sterk posisjon at den har overlevd mange omveltninger. Det skyldes noen kloke hoder. Fredag starter det.

Anders Fannemel under trening i Innsbruck i 2015. Han er med i Hoppuka denne gangen også.  Foto: DOMINIC EBENBICHLER / REUTERS/NTB scanpix

vintersport

OBERSTDORF: Så er den her igjen: Verdens beste skihoppere møtes i fire forskjellige byer i to land, for til slutt å kåre én vinner.

Skjønt én eneste gang i historien var det umulig å skille mellom to hoppere. Jakub Janda fra Tsjekkia og finske Janne Ahonen fikk i 2005/06 nøyaktig samme antall poeng: 1081,5.

Fra januar 1953 har ikke bare Hoppuka holdt ut, men forandret og forbedret seg.

– Hoppuka har aldri stått sterkere enn nå, mener sportssjef Clas Brede Bråthen i Norges Skiforbund.

Programmet

Fredag 29. desember. Kvalifisering Oberstdorf kl. 16.30

Lørdag 30. desember. Konkurranse 1. Oberstdorf kl. 16.30

Søndag 31. desember. Kvalifisering Garmisch-Partenkirchen kl. 14.00

Mandag 1. januar. Renn 2 Garmisch-Partenkirchen kl. 14.00

Onsdag 3. januar. Kvalifisering Innsbruck kl. 14.00

Torsdag 4. januar. Renn 3 Innsbruck kl. 14.00

Fredag 5. januar. Kvalifisering Bischofshofen kl. 17.00

Lørdag 6. januar. Renn 4 Bischofshofen kl. 17.00

Han sikter ikke bare til antall nasjoner som deltar og kan være med å kjempe om enkeltseiere og sammenlagttriumf, men først og frem antall mennesker verden over som følger rennene på ulike plattformer, TV som den mest foretrukne. Omtrent 1 milliard mennesker følger rennene som denne gangen starter med kvalifisering 29. desember i Oberstdorf, og avsluttes meds finale 6. januar i Bischofshofen.

Daniel-André Tande vant nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen sist gang.  Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

TV kom tidlig inn i det bildet

Konseptet var ikke så ekstremt gjennomtenkt, men for å arrangere renn, måtte det foregå når folk hadde fri. Nyttårshopprenn og nyttårskonsert 1. januar skulle vise seg å bli en utmerket symbiose.

Men det er ikke noe selvfølgelighet at Hoppuka fortsatt skaper interesse i en tid da det er mye som skjer, og ikke minst mye å velge mellom. Clas Brede Bråthen mener at de grepene som er tatt opp gjennom årene har bidratt til nødvendig fornyelse.

Her er fem grunner til at konkurransen har overlevd:

1. Ansettelse av Walter Hofer

Fikk en nyopprettet stilling som koordinator/renndirektør for hopp i Det internasjonale skiforbundet (FIS) i 1992.

Forklaring: Da østerrikeren overtok, fikk Hoppuka et kraftig løft. Hoppuka hadde ikke fått samme veksten uten de mange ubehagelige beslutningene som Hofer tok. Og mange av disse avgjørelsene har det vært sterk motstand mot. Hofer har «stått i krigen».

2. Tilpasning til TV

Rennet ble komprimert. Det skulle ikke være lenger enn en fotballkamp.

Forklaring: Tyske ARD viste nyttårshopprennet på TV så tidlig som i 1956, og alle fire renn fra 1960. NRK overførte nyttårshopprennet første gang i 1963. Stevnene dro ut på grunn av mange deltagere. Dermed ble feltet kuttet fra omtrent 120 hoppere til 50 og deretter bare 30 i finalen. Det gjorde det mulig å ha et renn som ikke trakk så langt ut i tid, med tanke på tilskuere og TV-seere.

Hoppuka har aldri stått sterkere, mener sportssjef Clas Brede Bråthen i Norges Skiforbund.  Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

3. Flytting av startbommen

Forklaring: Dårlig vær har ofte ført til at renn har dratt ut i timevis, fordi man ventet på forsvarlige forhold. Når vind og vær endrer seg nå, flyttes startbommen opp eller ned. Det gis ekstra poeng som kompensasjon for hoppere som får lavere fart og medvind.

4. Knockout-systemet

Forklaring: Knock out-systemet ble innført i Hoppuka i 1996/97. I første omgang hopper to og to utøvere mot hverandre. Vinner av kvalifiseringen møter nummer 50, nummer 2 skal hoppe mot nummer 49, osv. Kun den ene i paret går videre. Det finnes likevel fem plasser til dem som taper, som har fått navnet «lucky losers». Det er for å sikre at en god hopper, som tapte duellen, likevel kommer med.

5. Alle renn teller

Forklaring: Hoppuka består av åtte renn, fire kvalifiseringer og fire renn. Alle må delta, og for første gang i år må alle kvalifisere seg. Denne endringen kom som følge av suksessen man hadde med denne løsningen i RAW AIR, Norges svar på Hoppuka.

Hoppuka

Heter offisielt Den tysk-østerrikske hoppuka, på tysk Vierschanzentournee, som betyr Firebakketurneringen.

Er blitt arrangert siden januar 1953 i Tyskland og Østerrike.

Rennene er en del av verdenscupen, og Hoppuka regnes som en av de mest prestisjetunge konkurransene innen skihopping, etter OL og VM.

Sammenlagtresultatene i Hoppuka regnes ut ved å legge sammen hoppernes poeng i de fire rennene. Det er rennpoengene (sammensatt av lengdepoeng og stilpoeng) som gjelder, ikke plasseringen i rennene eller verdenscuppoeng.

I verdenscupen teller hvert av rennene i Hoppuka som enkeltrenn.

Janne Ahonen er den hopperen som har flest sammenlagtseiere i Hoppuka. Han vant i 1998/99, 2002/03, 2004/05, 2005/06 og 2007/08.

Jens Weissflog er første hopper som vant fire sammenlagtseiere, da han gikk seirende ut i 1983/1984, 1984/1985, 1990/1991 og 1995/1996.

To vinnere har tre sammenlagtseiere: Helmut Recknagel og Bjørn Wirkola. Wirkola er den eneste som har tre sammenlagtseiere på rad. (1967–1969).

Åtte norske hoppere har vunnet Hoppuka sammenlagt. Det Olaf B. Bjørnstad (1953/54), Toralf Engan (1962/63, Torgeir Brandtzæg (1964-/965), Bjørn Wirkola (1966/67, 1967/68 og 1968/69), Ingolf Mork (1971/72), Espen Bredesen (1993/94), Sigurd Pettersen (2003/04) og Anders Jacobsen (2006/07).

Kilde Wikipedia

Holder seg på topp

Hoppuka er uten tvil i en god stilling fortsatt, som det viktigste arrangementet i denne idretten utenom OL og VM. dessuten er nyttårshopprennet historisk sett et av de mest populære vinteridrettsarrangementene som finnes sammenlignet med antall mennesker som får det med seg.

– Det er spesielt når land som Danmark og England, som i utgangspunktet ikke har hoppere selv, sender fra Hoppuka, sier Bråthen.

– Tour de ski er kommet til de siste årene. Har dere fått merket konkurranse om oppmerksomheten?

– Nei.

– Så enkelt kan det sies?

– Ja.

Sportssjefen legger til at dette ikke handler om hva andre idretter gjør, men om Hoppukas posisjon.

– Det eneste vi skal være livredde for, er at vi ikke hele tiden tenker på at vi må utvikle oss videre. Hvis vi møter en fremtid uten vilje til innovasjon, vil det gå galt. Vi vet at det er konkurranse fra andre arrangementer hele tiden, og det får vi ikke gjort noe med. Det vi jobber med selv, hoppsporten, kan vi få gjort noe med. Når det kommer nye konkurrenter blir vi bare pushet til å bli mer kreative. Klarer vi ikke det, fortjener vi ikke å være i toppen.